Hva skjer i jula

[Gjest Det sorte fåret]

Skrev noe kjempelangt men orka ikke kjede dere med livshistorien min så her kommer en forkorta versjon:

23 år, avbrøt utlandsjobb etter vgs, 2 friår, studie i utlandet avbrutt(pga depresjon + at det var en sykt dårlig skole), min fars familie snakker ikke med meg mer.

Jeg vet de baksnakker meg(min stemor forteller meg alt) og sier ting som "hun kan aldri avslutte noe som helst", "jeg hadde forventet dette av mannlig slektning, men ikke av henne" etc.

Jeg har alltid vært snillere og mer pliktoppfyllende enn nødvendig og aldri gjort en flue fortred. Gode karakterer, venner og ikke noe tull til tross for historie med alkoholisert mor og fysisk og psykisk misbruk. Min far hadde foreldreretten.

Faren min snakket ikke med meg på 6 mnd, når jeg kom inn på bra universitet her hjemme så var jeg plutselig gullunge. Men jeg tar det jeg får, han har alltid vært sånn.

Min fars familie(tante pluss voksent søskenbarn) har kuttet all kontakt med meg. Jeg sendte dem mail for mange mnd siden, ikke noe svar til tross for at de hjalp meg så utrolig mye gjennom oppveksten og vi var veldig nære. Nå er de visst bare skuffa over meg.

Så, i jula skal jeg hjem og det er pappa sin tur å ha julemiddag og da er jo de invitert. Jeg vet jeg kommer til å føle meg jævlig med de sittende rundt meg, med sine påtatte høflige spørsmål og stikkende blikk. Flere julemiddager blir det med dem og det er forventet (og tradisjon) at jeg skal delta. Om ikke blir det hurlumhei!

Pappa har tom sagt rett ut at han skjønner om jeg vil feire jul hos forloveden min i Oslo(noe jeg ikke har spesielt lyst til) og sier dette hver gang jeg snakker med ham.

Hvordan skal jeg takle dette? Jeg har prøvet og feilet, ja, men det har ikke gått utover noen andre enn meg selv! Jeg tviler på at de kommer til å godta meg før jeg har fullført utdannelsen min og er noe å være stolt av igjen.

Dette er den eneste familien jeg har og derfor er det vanskelig å bare drite i dem.

[Perhaps]

Jeg forsto ingenting..håper noen andre gjør det da.

[Jigva]

jeg ville skrevet en velformulert, direkte mail til disse menneskene som oppfører seg slikt og spurt dem rett ut om hvorfor de oppfører seg slik. Ikke legg noe i mellom, og på slutten ville jeg spurt dem rett ut om hvorfor de behandler deg slik, hva som gjør at de føler at de har rett på det.

Det virker jo ikke som om det kan bli så mye verre.

Du kan ikke få faren din til å prate med dem da? Be dem om å skjerpe seg litt?

[Gjest Gl@mB@be]

Kjærligheten fra foreldre skal være ubetinget. Man skal bli elsket for den man er, ikke den man kan bli. Jeg hadde sagt klart ifra hvor landet ligger.

[sebra]

jeg er en sånn person som ikke hadde klart å holde meg, jeg hadde tatt det opp med de face to face.