Gi opp?

[Gjest Gjest_Stemor_*]

Jeg er en stemor som begynner å oppdage hvor vanskelig det egentlig er. Jeg er nok en av de dumme som trodde det ville bli utfordringer med stemorsrollen, men ikke så krevende som det er nå. Jeg har lest litt i forumet og ser at det er mange (spesielt biomødre) som mener at man skal ofre "alt" fordi man visste at mannen hadde barn fra før. Mulig det, men det er ofte sånn i livet at man må få egne erfaringer før man kan bastant konkludere.

Min stedatter er 6 år og er hos oss fredag-mandag annenhver uke + hver onsdag. Jeg har flyttet inn hos de og enhver forandring i hjemmet blir det mye bråk rundt (fra datteren). Jeg har behov for å kunne føle meg hjemme og ikke som en gjest og ønsker derfor å sette mitt preg. Nå kvier jeg meg til dette da jeg ikke ønsker å fremstå som den onde stemoren.

Jeg jobber mye i ukedagene og trenger litt avkobling i helgene. Min samboer og hans datter er enige om at hun får være oppe så lenge hun vil i helgene og det fører til at det ikke blir noen voksentid. I tillegg til at jeg synes dette er slitsomt er det vanskelig å godta at jeg har null og niks bestemmelsesrett i forhold til dette og mange andre områder.

Jeg har et greit forhold til datteren, dvs hun raser ikke imot meg og er stort sett høflig. Det som er problematisk er at jeg føler hun stenger meg ut, dvs hun henvender seg kun til sin far og er negativ til mine utspill på "alt". Hun bruker lang tid på å bli fortrolig med mennesker og jeg har derfor trådt forsiktig. Men det tar veldig lang tid å bli ordentlig kjent med henne. Her tror jeg de som har mere samvær med stebarn har en stor fordel.

Jeg lengter etter å ha et hjem jeg føler meg hjemme i og jeg er ikke i stand til å undertrykke mine behov fullstendig selv om han har barn fra før. Jeg var og er innstilt på at hennes behov kommer først, men alt har sin grense. Min samboer har forståelse for min situasjon men synes det er vanskelig å endre noe pga hensynet til datteren.

Jeg trodde jeg skulle klare stemorsrollen pga at vi har trådt forsiktig, brukt tid ift. datteren og det faktum at han tross alt har henne lite. Nå merker jeg at det på mange måter blir vanskeligere å være stemor når hun er hos oss lite fordi min samboer føler han må kompensere for dette og at det tar lang tid å bli ordentlig kjent. Min samboer og hans eks har et meget dårlig samarbeid og hans eks er 100% ufleksibel- dette bedrer heller ikke situasjonen.

Jeg vurderer meg selv som er sterk kvinne, men denne situasjonen har vippet meg av pinnen. Jeg elsker fortsatt samboeren min, men tror ikke jeg holder ut dette lengre. Gode råd mottas med takk:-)

[Gjest Gjest_karoline_*]

Du må snakke med samboeren din og gjøre det klart at enkelte ting må du få lov til å være med på å bestemme. Du skal ikke være gjest i ditt eget hjem. Det er en del justeringer dere enkelt kan gjøre, uten at datteren vil lide noen nød.

F.eks. ville jeg insistert på fast leggetid, også i helgene. Barn har ikke vondt av faste rammer, og de kan godt lære at også voksne har behov. Greit at man skal få lov til å være lenger våken i helgene enn til hverdags, men en seksåring bør ikke bestemme dette selv.

Samboeren din må jobbe med sin egen samvittighet overfor datteren. Han høres ut som en typisk eksempel på dårlig-samvittighet-på-grunn-av-lite-samvære-pappa, sånne finnes det mange av. Men de må lære at de gjør barna sine en bjørnetjeneste ved å være slakk på grensesettingen pga dårlig samvittighet.

Du bør i tillegg kanskje prøve å få litt alenetid med datteren. Finnes det noe som passer at bare dere to gjør sammen? Noe skikkelig jentete. Som å fikse hverandre på håret, sminke hverandre på lek, lage smykker av plastperler eller lignende. Kanskje du kan hjelpe henne å lage noe fint til pappas bursdag? Eller til jul, eller en helt vanlig hverdag. På den måten får dere knyttet litt bånd. Prøv å gjøre sånt flere ganger over tid, men ikke overdriv. Så tror jeg det løsner mellom dere etter hvert.

Lykke til!

[Nabodama]

Du har tydelig en god innstilling til det å være stemor, men så fungerer det ikke så greit når alt kommer til alt.

Du MÅ kunne være med å bestemme hvordan dere har det hjemme, og også kunne gjøre det til ditt hjem. Hvis ikke vil du alltid føle deg utenfor fellesskapet og som en gjest. Datteren er 6 år, og hun vil fort venne seg til disse endringene, spesielt hvis dere begynner i det små.

Jeg hadde heller ikke holdt ut en slik situasjon, det er helt sikkert.

Her hjemme er det mannen som er stefar til mine barn på 16 og 20. Vi har vært sammen i 7 år, og det var nok litt tøft for ham i starten, han har ikke barn selv, og måtte nok omstille seg litt. I tillegg var jo døtrene mine nokså store, og vel vant med livet de hadde før.

Første pri var at han hadde like mye å si som jeg når det angikk hjemmet vårt og det som skjedde der. Ellers hadde det nok ikke gått så bra med oss som par som det har gjort.

[Gjest Gjest]

Jeg tror også at dere må ta en prat og komme til enighet om hvordan dette skal fungere. Når dere har satt opp noen punkter så synes jeg dere skal ta jenta med dere fortelle hva dere er kommet fram til og la henne evt komme med noen innspill, slik at hun føler hun er en del av dere. Jeg mener ikke at jenta skal være den som bestemmer, men lytt til henne, barn har ofte en enklere måte å tenke på enn voksne kanskje det kun er et par småting som skal til for at det skal fungere bedre for alle.

Jeg forstår faren og at han ønsker å gjøre alt for datteren når hun er der så lite, men uansett en 6 år gammel jente trenger regler å forholde seg til, alt annet er å gjøre henne en bjørnetjeneste senere i livet. Nå er det slik at hverdagen er hos mor og festen er hos far. Klart man skal kose seg ekstra i helgene og at de noen ganger har behov for å gjøre ting alene, slik er det når man er gift også, noen ganger føler bare mor eller far for at de har lyst på litt kvalitetstid sammen med barna uten den andre parten. Prøv å lage en liten plan for helgene ut året. På listen setter dere opp ting som far har lyst til å gjøre alene med datteren og ting dere har lyst til å gjøre sammen med datteren, denne tar dere sammen med datteren og så spør dere henne om det er noe hun har lyst å gjøre og blir enige om det skal være sammen eller som kvalitetstid med far. La henne få lov til å føle at dere vil være sammen med henne begge to, men at du ikke er ute etter å stjele faren hennes men at du også har lyst til å gjøre litt sammen med de. På sikt vil hun kanskje se at det faktisk er kjekkere når dere alle 3 gjør ting sammen og hun vil føle at dere tross alt er en liten familie dere også.

Når jenta føler at dere er en liten familie kan dere gjøre endringer hjemme, for det vil da være naturlig for henne at dette er deres plass ikke bare hennes og faren sin plass. Jeg tror det er fint og flott og ta det rolig, men ikke slik at man bakker ut og bare venter og ser, det må jobbes litt underveis også for å få tilliten og respekten for hverandre. Respekt får man ikke som stemor eller stedatter hvis man ikke tillater seg å bli kjent og slik jeg ser det her er det du og far som nå må trø litt på for at datteren skal bli kjent med deg og omvent. Rolig og forsiktig ja, men bestemt slik at hun blir vant til det, men ikke trekk deg unna hele tiden for å gi henne tid, da vil det på sikt bli slik for hun ønsker jo ikke å endre på dette i utgangspunktet.

Barnet trenger leggerutiner selv i helgen og voksne trenger voksentid uansett om det bare er annenhver helg. Du må innse at tiden som barnløs er over at de helgen datteren er der, du må innstille deg på at hun er en del av dere og at man ikke får det voksenlivet man er vant til. Det er noe vi alle må venne oss til når vi får barn og det er også derfor rutiner er viktig slik at det skal fungere best mulig for alle parter.

Men for å avslutte, du og din samboer har en liten jobb å gjøre først dere må bli enige om det grunnleggende her og det handler om å gi og ta litt for begge to. Jeg har stor tro på at dere vil klarer det, skriv ned ting se på punktene dere er uenige i se på hvorfor dere er uenige, om det er av egenbehov/egoisme eller om det er for alle sitt beste. Noen egopunker må alle ha, men finn ut hva som er viktigst for dere og gi avkall på de andre. Se på det som en investering og ikke som et avkall på noe. Husk at dette er noe som gjør plattformen deres tryggere og mer rustet den dagen dere får fellesbarn, da har dere et godt utgangspunkt, en solid plattform og ikke minst, mest sannsynlig vis samme mål.

[Gjest TS]

Tusen takk for gode råd:-)

Jeg er helt enig med dere i at barn ikke bør bestemme selv når de skal legge seg, men det har blitt en innarbeidet "rutine" i huset her. Jeg har ikke lyst til å bli den strenge stemoren, men jeg skal ta en prat med samboer om dette så får vi se om situasjonen bedrer seg. Det er ihvertfall ikke aktuelt for meg å ha det sånn i lengden.

[Nabodama]

Tusen takk for gode råd:-)

Jeg er helt enig med dere i at barn ikke bør bestemme selv når de skal legge seg, men det har blitt en innarbeidet "rutine" i huset her. Jeg har ikke lyst til å bli den strenge stemoren, men jeg skal ta en prat med samboer om dette så får vi se om situasjonen bedrer seg. Det er ihvertfall ikke aktuelt for meg å ha det sånn i lengden.

Det er jo samboeren din som bør være den som innfører nye rutiner og regler, nettopp fordi du ikke skal bli en "streng stemor".

Dere må sammen bli enige om hvilke regler som gjelder hjemme hos dere, han bør innføre dem og la dem bli gjeldende, og du kommer mer på banen etterhvert.

Men det fordrer at han tar deg på alvor og går inn for at du også er et likeverdig medlem av familien.

[Gjest Også stemor]

Jeg har tildels vært der du er, iallfall dette med regler... Jeg innførte regler om legging og godterier, men med pappan på laget. Han svikter nok noen ganger, men det har kommet seg betraktelig - og nå er vi veldig samkjørte på det meste.

Ungen er seks år, og klart pappa kan sette grenser, og han kan forklare at det er for at hun skal få det best mulig! For alle barn har det best dersom de får nok søvn hele uka, også i helgene. Og det er far som må ta støyten og innflre de nye rutinene.

Da jeg kom inn i heimen, så var det som når exen hadde flytta ut:) Jeg har brukt tre år på å få unna det meste av gamle bryllupsgaver o.l. Jeg har hengt opp egne bilder etterhvert, kjøpt nye duker og nytt hverdagsservise. Jeg har brukt laaang tid på dette, og nå er stua helt anderledes enn den var da jeg kom hit. Vi har tatt med guttungen på råd der det har vært naturlig, og i det store og hele har det godt veldig greit.

Nå er han her mer enn i starten, og det er godt for alle parter. Men han skjønner at dette er vårt hjem, pappa, meg, han og lillesøster. Han har bytta rommet uten å bli sur (han mente han fikk en god deal) siden lillesøster måtte bo sammen med oss, og da måtte vi ha bedre plass. Han har funnet seg i mye, og har nok ikke merket de store endringene egentlig.

Så bruk tid, vær enige om grensesettingen og ikke la mannen ta deg for gitt. Min mann takker enda fordi jeg er så grei med guttungen hans, og det er jeg jo fordi jeg er glad i han, og fordi jeg er en naturlig del i livene til disse gutta. Og ikke minst fordi vi er likverdige i hjemmet - selv om han som far selvfølgelig legger de store linjene i forhold til sin sønn.

[la Flaca]

Tydelig at du og mannen må snakke om ting ja. Man lar ikke en 6-åring være opp så lenge som helst, selv om det er helg. Sånt er misforstått omsorg.

[Gjest Gjest]

Jeg er en stemor som begynner å oppdage hvor vanskelig det egentlig er. Jeg er nok en av de dumme som trodde det ville bli utfordringer med stemorsrollen, men ikke så krevende som det er nå. Jeg har lest litt i forumet og ser at det er mange (spesielt biomødre) som mener at man skal ofre "alt" fordi man visste at mannen hadde barn fra før. Mulig det, men det er ofte sånn i livet at man må få egne erfaringer før man kan bastant konkludere.

Min stedatter er 6 år og er hos oss fredag-mandag annenhver uke + hver onsdag. Jeg har flyttet inn hos de og enhver forandring i hjemmet blir det mye bråk rundt (fra datteren). Jeg har behov for å kunne føle meg hjemme og ikke som en gjest og ønsker derfor å sette mitt preg. Nå kvier jeg meg til dette da jeg ikke ønsker å fremstå som den onde stemoren.

Jeg jobber mye i ukedagene og trenger litt avkobling i helgene. Min samboer og hans datter er enige om at hun får være oppe så lenge hun vil i helgene og det fører til at det ikke blir noen voksentid. I tillegg til at jeg synes dette er slitsomt er det vanskelig å godta at jeg har null og niks bestemmelsesrett i forhold til dette og mange andre områder.

Jeg har et greit forhold til datteren, dvs hun raser ikke imot meg og er stort sett høflig. Det som er problematisk er at jeg føler hun stenger meg ut, dvs hun henvender seg kun til sin far og er negativ til mine utspill på "alt". Hun bruker lang tid på å bli fortrolig med mennesker og jeg har derfor trådt forsiktig. Men det tar veldig lang tid å bli ordentlig kjent med henne. Her tror jeg de som har mere samvær med stebarn har en stor fordel.

Jeg lengter etter å ha et hjem jeg føler meg hjemme i og jeg er ikke i stand til å undertrykke mine behov fullstendig selv om han har barn fra før. Jeg var og er innstilt på at hennes behov kommer først, men alt har sin grense. Min samboer har forståelse for min situasjon men synes det er vanskelig å endre noe pga hensynet til datteren.

Jeg trodde jeg skulle klare stemorsrollen pga at vi har trådt forsiktig, brukt tid ift. datteren og det faktum at han tross alt har henne lite. Nå merker jeg at det på mange måter blir vanskeligere å være stemor når hun er hos oss lite fordi min samboer føler han må kompensere for dette og at det tar lang tid å bli ordentlig kjent. Min samboer og hans eks har et meget dårlig samarbeid og hans eks er 100% ufleksibel- dette bedrer heller ikke situasjonen.

Jeg vurderer meg selv som er sterk kvinne, men denne situasjonen har vippet meg av pinnen. Jeg elsker fortsatt samboeren min, men tror ikke jeg holder ut dette lengre. Gode råd mottas med takk:-)

Av nettop denne grunnen valgte vi å være særboere.

Når vi begge har barn og hus fra før syntes vi det var vanskelig å flytte sammen å bli en STOR lykkelig familie, det ville medføre problemer grunnet rutiner, mitt og ditt, sjalusi, osv.

[gullet76]

Forstår godt at du mistrives i denne situasjonen. Jeg er biomor til tre (og snart stemor til tre...), og mener ikke at man skal ofre alt når man blir sammen med noen som har barn fra tidligere forhold. Det er for meg tydelig at han må sette grenser for datteren sin. Hun er ikke på ferie når hun er hos dere. En 6 åring får ikke styre selv hvor lenge hun er oppe selv om det er helg. Hun trenger trygge rammer, og regler/rutiner. Greit at hun feks får være oppe en time lengre enn midt i uka.

Jeg som biomor forventer også at en kommende stemor engasjerer seg i mine barns liv. Hun skal tross alt være en omsorgsperson for mine barn. Samme gjelder jo selvsagt for mine barns kommende stefar. Men som du sier, det er lettere for de som har samvær med barna oftere. Lettere og knytte bånd, og få et godt forhold.

Syns du virker som en veldig oppegående dame, som faktisk ønsker at dette skal fungere. Du må snakke med samboeren din, og fortelle han hva du føler om situasjonen. Håper han er åpen for dine ønsker (som overhode ikke er kravstore). Hans oppgave er å skape trygge rammer rundt sin datter, og det inkl en god leggerutine selv i helgene. Han er foreldren, ikke hun (datteren altså).

Håper dere klarer å finne en løsning på dette. Imotsetning til innlegget over her som har valgt særboløsningen pga mine og dine barn. Det hadde vært uholdbart for oss to. Vi gleder oss masse til å få alle i samme hus.

Endret 13. oktober 2008 av gullet76