Hvor går grensa?

[Elisaen]

Jeg bor sammen med en type, som i begynnelsen var drømmemannen!

Søt, omtenksom, sa alle de rette tingene, osv.

Men nå gjør han aldri noe for meg mer, han sitter kun å spiller dataspill når han ikke er på jobb. Det eneste vi gjør sammen nå er å spise!

Vi bor i et område jeg ikke trives i, langt vekk fra min familie.

Jeg har uttrykt at jeg har et ønske om å flytte nærmere min familie, men han mener det er umulig pga hans jobbsituasjon.

Jeg forstår dette, så da foreslo jeg rett og slett at vi kunne flytte nærmere hans familie, så har jeg iallefall noe nettverk rundt meg.

Slik situasjon er nå har jeg ikke noe nettverk der vi bor.

Han har kompiser, men er kun med de når jeg er på jobb, iløpet av 1 år har jeg møtt de 1 gang!

Han sier han også vil flytte, men tar ikke noe initiativ rundt dette.

Det er han som har skrevet leiekontrakten der vi bor nå, det er også han som vet hvor det er best å bo i hans "barndoms-trakter" osv.

Jeg ble akkurat arbeidsledig, så jeg mener jo at det er den perfekte tid å flytte på, så slipper jeg å prøve å skaffe meg jobb først på nåværende bosted, for så å si opp etter kort tid.

Det er jeg som gjør alt husarbeid hjemme, nå som jeg er arbeidsledig er det greit. Men det var jeg som gjorde alt også når jeg jobbet 11-12 timers dager!

Han har til en viss grad fleksi-tid, men velger ofte å jobbe sent og rekker derfor ikke butikker. Men istedet for at han kunne slutte 30 min før, så skulle jeg dra på butikken 09.30 lørdagsmorgen for å rekke å handle inn til helga.

Ville dere funnet dere i det?

Når vet man at man har prøvd nok?

Er det rett å bli i et forhold bare for "det ikke er noe annet som frister mer"?

[Gjest Gjest]

Når du er arb ledig så syns jeg også at det er din jobb å handle og gjøre husarbeidet. Blir litt urettferdig om han skal etter endt arbdag komme hjem for å gjøre rent. Eller at han skal bruke av flexitiden for at du skal slippe å reise ditt alene.

Om han ikke viser iniativ til å flytte, så må jo du ta tak i dette. Noen må draes i gang. Og du kan sikkert spørre han om råd for hvor dere bør flytte på hans hjemtrakter

[Gjest Gl@mB@be]

Min erfaring med slikt er at dersom gutta sier noe, men ingenting skjer, så er de egentlig ikke interessert i å gjøre det i utgangspunktet. Kanskje han rett og slett ikke vil flytte?

[Elisaen]

Når du er arb ledig så syns jeg også at det er din jobb å handle og gjøre husarbeidet. Blir litt urettferdig om han skal etter endt arbdag komme hjem for å gjøre rent. Eller at han skal bruke av flexitiden for at du skal slippe å reise ditt alene.

Om han ikke viser iniativ til å flytte, så må jo du ta tak i dette. Noen må draes i gang. Og du kan sikkert spørre han om råd for hvor dere bør flytte på hans hjemtrakter

Jeg mener selvfølgelig ikke at han skal gjøre det nå som jeg er arbeidsledig, men han mener tydeligvis at det er min jobb uansett hvem som jobber mest.

Hvis jeg er på jobb og han har fri, venter han til jeg er ferdig på jobb, men forventer selv å komme hjem til dekt bord hvis det er motsatt.

Nå er det faktisk bare 8 dager siden jeg ble arbeidsledig, og det har vært sånn mye lengre enn det

Problemet er at han aldri tar initiativ til noe, jeg må alltid mase han med til å gjøre alt.

Det virker ikke som han har noe særlig lyst til å gjøre noe annet enn å jobbe og spille PC-spill.

Kanskje det ble litt klarere. Hadde dere holdt ut å ha det sånn?