Puma Skrevet 8. oktober 2008 #1 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg fikk så lyst til å dele ett par historier om katta mi med dere. Jeg har en veldig sær og spesiel katt. Det er en kastrert hannkatt på 10 år, ved navn Gizmo Terrorson. Han skulle egentlig ikke være født. Mamma'n hans var innekatte, men åssen skulle jeg tenke meg til at katta ville hoppe ut vinduet, og bli borte??? Selvfølgelig hadde hun løpetid. Det hadde hun ikke da hun kom hjem igjen... Han ble født hjemme hos meg, ja, faktisk i fanget mitt. Hukatter blir sære, når de skal føde de også. Ikke bare oss kvinnfolk De første 4 åra i Gizmo sitt liv, var han innekatt. Vi bodde litt dumt til, og det var en del problemer med naboer, som plaga katter. Så flytta vi. De første ukene, hadde Gizmo ingen interesse av å ut. Å gå ut uten bånd? Det er jo nesten som å kjøre bil uten sele... Men... Så kom dagen da han våget seg ut. En time etterpå var han inne igjen, med en Trost i munnen. Bebbisen min viste seg å være en velutviklet morder! Siden gikk det slag i slag. Døde mus og fugler. Som den sære katteeieren jeg er, belønna jeg katta for å komme med fangsten. Det skulle jeg ikke gjort... Jeg tenkte vel ikke noe spesielt på at Gizmo er litt særere enn andre katter, før den dagen jeg sovna av. Stressa og halvvåken, snubla jeg i katta. Jeg puffa han vekk med foten, kanskje ikke så snilt gjort av meg, men... Plutselig ser jeg hele katta stivner, og ser meg rett inn i øynene. Så hoppa han ut vinduet, tok tak i ei Skjære rett utafor, kom inn med den i kjeften, levende... Så meg rett inn i øynene, og slapp fri Skjæra!!! Det var nesten som om han ville si, at du må ikke tro du er forsinka enda! Jeg kom veldig forsent til jobben den dagen... Så var det nå forrige uke. Min sønn var alene hjemme, da Gizmo kom hjem med et dødt ekorn. Gutten gjorde ikke mye uttav det, men fikk kasta ekornet på åkeren. Jeg fikk servert historien, da jeg kom hjem. Av en veldig opprørt gutt. Han har ingen problemer med at Gizmo tar mus, men ekorn er jo så søte. Gizmo var tydeligvis ikke fornøyd med resultatet av jaktturen sin. han fikk jo ikke noe belønning eller skryt. En time etter at jeg var kommet hjem, kom han inn, med samme ekornet! La det foran føttene mine, og så lenge på meg. Så kom det et klagende mjau, før han satte kursen mot kjøkkenet. Det var ingen tvil om hva han hadde i tankene...
Adila Skrevet 8. oktober 2008 #2 Skrevet 8. oktober 2008 Hehe, ja katter er rare. Jeg har hatt min i få dager. Hittils har den lille skrulla klart å rive ned klesstativ og tallerkner fra bordet. Den har rivd ned en plante og destruert de andre grønne plantene mine Det ser ut som de har stått ute i en orkan. utrolig hva et like nurk på 1 kg klarer
Gjest Gjest_Bygdedyret_* Skrevet 8. oktober 2008 #3 Skrevet 8. oktober 2008 he he he. Jeg trenger bare å si mus og så farer min katt ut på jakt. Nå har hun også fått smaken for fugl og fangsten må i hus enten de er levende eller døde, spiller ingen rolle - inn skal de. Like moro hver gang vi må jakte på fugl eller mus i huset. Og hun er alltid like fornøyd med seg selv. Det var nok en tabbe å fortelle henne at hun var flink de første gangene hun kom med byttet men gjort er gjort....
Aurora M. Skrevet 8. oktober 2008 #4 Skrevet 8. oktober 2008 Huff ja. Det finnes dessverre en del katter som er rene lystmordere. Min gamle katt Felix var ikke det, men han var særdeles stolt av det han hadde prestert å fange. En dag jeg sto ved komfyren og lagde middag, kom han inn kjøkkenvinduet med en HALV mus! Han slengte den fra seg på stuegulvet og fikk sin ros som seg hør og bør... :rødme: Jeg var litt forundret over at den stakk ut vinduet igjen med det samme, for vanligvis pleide han å fortære fangsten ganske umiddelbart. Men han dro altså ut igjen, og ble værende ute lenge og vel.. En halv time etterpå kom den inn igjen med andre halvparten av musa! (bakparten..) Jeg klarer ikke å forestille meg hva som var skjedd...
Puma Skrevet 8. oktober 2008 Forfatter #5 Skrevet 8. oktober 2008 Hehe... Katter er både det verste og det beste man kan ha i et hus. Adila: Etter 10 år, har jeg lært... Det finnes utrolig mye fint i plastikk. Akkurat nå ligger Gizmo på ryggen oppå stuebordet(ja, jeg vet. Det er en uting), og snorker så det vibrerer i vannglasset.
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #7 Skrevet 8. oktober 2008 Vi hadde to katter, en hann og en hunn på 1 år. Hannkatta var min spesielle venn, men dessverre forsvant han da jeg var alene borte i flere uker på ferie. Ungene sa han gikk ut en ettermiddag i sommer og siden har ingen sett ham.... Hokatta har lagt sin elsk på min mann. Hun forguder ham så til de grader. Når han kommer hjem fra jobb, våkner hun med en gang og løper i gangen for å møte ham. Når han tar henne opp iarmene sine og koser med henne,
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #8 Skrevet 8. oktober 2008 Hokatta vår på ett år, elsker min mann. Når han kommer hjem fra jobben, våkner hun med en gang og løper ut i gangen for å møte ham. Når han tar henne opp og koser med henne SIKLER HUN! Det drypper fra munnene hennes og hun maler og maler! Når han sitter og skriver ved databordet, kommer hun og stiller seg rett foran ham og mjauer til han tar henne opp. Og så sikler hun igjen! Vel, jeg forstår henne så godt, men jeg har aldri opplevd dette på andre katter. Har dere?
Gjest Gjest Skrevet 8. oktober 2008 #9 Skrevet 8. oktober 2008 Vi hadde to katter, en hann og en hunn på 1 år. Hannkatta var min spesielle venn, men dessverre forsvant han da jeg var alene borte i flere uker på ferie. Ungene sa han gikk ut en ettermiddag i sommer og siden har ingen sett ham.... Hokatta har lagt sin elsk på min mann. Hun forguder ham så til de grader. Når han kommer hjem fra jobb, våkner hun med en gang og løper i gangen for å møte ham. Når han tar henne opp iarmene sine og koser med henne, Fillern det ble dobbelpost. Skjønner ikke hva jeg gjorde galt...
Puma Skrevet 8. oktober 2008 Forfatter #10 Skrevet 8. oktober 2008 Den andre hannkatta jeg hadde, sikla sånn. Gizmo har begynnt litt i det siste, men det kommer vel mest av alderen tror jeg. Han begynner å bli gammel desverre. Men sprek enda, bare litt mer humørsyk.
Gjest Tanita Skrevet 8. oktober 2008 #11 Skrevet 8. oktober 2008 Hokatta vår på ett år, elsker min mann. Når han kommer hjem fra jobben, våkner hun med en gang og løper ut i gangen for å møte ham. Når han tar henne opp og koser med henne SIKLER HUN! Det drypper fra munnene hennes og hun maler og maler! Når han sitter og skriver ved databordet, kommer hun og stiller seg rett foran ham og mjauer til han tar henne opp. Og så sikler hun igjen! Vel, jeg forstår henne så godt, men jeg har aldri opplevd dette på andre katter. Har dere? Min sikler av og til og hun er ikke gammel.
Elbereth Skrevet 9. oktober 2008 #12 Skrevet 9. oktober 2008 Hunkatten min sikler også når hun koser seg veldig. DEt har hun alltid gjort
Adila Skrevet 9. oktober 2008 #13 Skrevet 9. oktober 2008 Katten til en venn av meg sikler så mye at det er et problem å ha den i fanget for man er klissvåt etterpå. Det er litt guffent syns jeg
angie Skrevet 12. oktober 2008 #14 Skrevet 12. oktober 2008 Katten min sikler når han maler.. Det har han gjort i 4-5 år nå, han er 11 år, gamle mannen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå