Forhold til utlending

[Gjest Gjest_Anne_*]

Jeg har nylig avsluttet et forhold til en kurder. Har gjort mange tanker i ettertid. I begynnelsen var det veldig sjarmerende at han ikke kunne bra norsk og det var spennende med nye matretter. Siden han hadde bodd er i Norge i noen år trodde jeg ting så skulle gå veldig greit. Men neida, gradvis merka jeg at han skulle absolutt bestemme. Jeg lar meg ikke pille så lett på nesa og måtte mange ganger si fra at jeg er tross alt oppdratt vestlig da. Det jeg reagerte mest på var at jeg måtte tilpasse meg hans kultur og ikke omvendt. Merka det blant familie og venner at det var forventa at jeg skulle lære kurdisk bl.a.!!!!!! Halloen, jeg bor i Norge altså. Hvis vi skulle spille musikk var det kun arabisk og kurdisk musikk, jeg klikka neste på slutten. Ikke ville han ha norsk mat heller. Det ble rett og slett slitsomt i lengden at jeg bare måtte få forholdet overstått. Nå nyter jeg maten jeg liker og ingen som maser at nå må du dysje, nå må du ditt og datt.

Noen her med samme erfaring eller?

[rabagast]

Kanskje du burde brukt en annen betegnelse enn 'utlending' - jeg (og mange andre) har utenlandsk kjæreste med vestlig bakgrunn fra en kultur der kvinner er rimelig likestilte sammenlignet med Norge. Og jeg har overhodet ikke samme erfaring som deg - og jeg antar at det gjelder de fleste i tilsvarende situasjon...

[Gjest Wolfmoon]

Jeg har en ex-kjæreste med ikke-vestlig bakgrunn, og jeg har overhodet ikke lignende erfaringer som deg. Jeg vil tro det sier mer om han og det miljøet han kommer fra, enn utlendinger generelt.

Noen er rett og slett drittsekker som helst skal bestemme alt, det var godt du kom deg ut av det forholdet!

[Gjest Gjest]

Jeg har vært sammen med en franskmann, og har samme erfaringer som ts... til tross for at han kom fra et vestlig land

I Frankrike er de litt mer opptatt av kjønnsroller enn vi er her, ser det ut til. Han hadde problemer med at jeg var så selvstendig, og at jeg tjente mer enn ham og hadde høyere utdanning. Der var han ganske hårsår. Han skulle også "bestemme" hva jeg skulle ha på meg til en viss grad, det måtte være feminint og yndig. "Franske kvinner ville aldri kledd seg sånn", "En fransk kvinne ville aldri gjort ditten og datten" fikk jeg høre til det keisamelege. Han var også mer vant til at det var mannen som skulle bestemme det aller meste i heimen, alt fra hva vi skulle se på tv til hvilken bil vi skulle ha og hvem som kunne komme på besøk. Og han forventet at jeg skulle spørre om "lov" til å gå ut uten ham.

Fransk mat er så klart laaangt overlegen norsk, ikke tale om at vi kunne ha fårikål eller lapskaus eller kjøttkaker eller andre simple bondske ting til middag... Og kålrabi er grisefor. Basta.

Det var litt kulturkræsj til tross for at vi begge er fra vestlige land. Så til slutt fikk jeg meeer enn nok.

[Bonsai]

Jeg har vært sammen med en franskmann, og har samme erfaringer som ts... til tross for at han kom fra et vestlig land ;)I Frankrike er de litt mer opptatt av kjønnsroller enn vi er her, ser det ut til. Han hadde problemer med at jeg var så selvstendig, og at jeg tjente mer enn ham og hadde høyere utdanning. Der var han ganske hårsår. Han skulle også "bestemme" hva jeg skulle ha på meg til en viss grad, det måtte være feminint og yndig. "Franske kvinner ville aldri kledd seg sånn", "En fransk kvinne ville aldri gjort ditten og datten" fikk jeg høre til det keisamelege. Han var også mer vant til at det var mannen som skulle bestemme det aller meste i heimen, alt fra hva vi skulle se på tv til hvilken bil vi skulle ha og hvem som kunne komme på besøk. Og han forventet at jeg skulle spørre om "lov" til å gå ut uten ham. Fransk mat er så klart laaangt overlegen norsk, ikke tale om at vi kunne ha fårikål eller lapskaus eller kjøttkaker eller andre simple bondske ting til middag... Og kålrabi er grisefor. Basta.Det var litt kulturkræsj til tross for at vi begge er fra vestlige land. Så til slutt fikk jeg meeer enn nok.

Jeg er samboer med en franskmann og jeg kjenner meg ikke igjen i din sittuasjon i det hele tatt.  Samboeren min er alltid stoettende og forstaaelsesfull, vi er helt likestilt i hjemmet, han er kjempefasinert av norsk kultur og vi har aldri hatt noen av de problemstillingene som du tar opp. Dette er noe veldig individuelt saa det gaar ikke ann aa snakke om "utleninger" generelt, vestlig eller ikke vestlig. Jeg har ogsaa vaert sammen med en afrikaner og hadde heller aldri noen problemer..

[Nadir]

Utlendinger kommer fra forskjellige land. Vi kan ikke snakke om "utlendinger" generelt. Forskjellige land og religion, kultur og sedvaner. Og forskjellige personligheter.

[Gjest Gift]

Jeg giftet meg med en kurder i fjor sommer, og har overhode ikke opplevd sånt.

Idioter og sjefete folk finnes uansett kultur, så blir galt å skjære "alle utlendinger" over en kam synes jeg...

Mannen min er utrolig snill og forståelsesfull, innretter seg etter landet han har kommet til og er perfekt på alle måter. Han deltar i husarbeid, matlaging og alt mulig på lik linje med meg. selvsagt får han lov til å høre på musikken sin også! Blir det for my gir jeg et hint om det, men hvordan ville du synes det var å komme til et arabisk land og ikke få lov å høre på vestlig musikk? Tipper du hadde blitt ganske "gal" da og...

[Gjest Gjest]

Jeg har nylig avsluttet et forhold til en kurder. Har gjort mange tanker i ettertid. I begynnelsen var det veldig sjarmerende at han ikke kunne bra norsk og det var spennende med nye matretter. Siden han hadde bodd er i Norge i noen år trodde jeg ting så skulle gå veldig greit. Men neida, gradvis merka jeg at han skulle absolutt bestemme. Jeg lar meg ikke pille så lett på nesa og måtte mange ganger si fra at jeg er tross alt oppdratt vestlig da. Det jeg reagerte mest på var at jeg måtte tilpasse meg hans kultur og ikke omvendt. Merka det blant familie og venner at det var forventa at jeg skulle lære kurdisk bl.a.!!!!!! Halloen, jeg bor i Norge altså. Hvis vi skulle spille musikk var det kun arabisk og kurdisk musikk, jeg klikka neste på slutten. Ikke ville han ha norsk mat heller. Det ble rett og slett slitsomt i lengden at jeg bare måtte få forholdet overstått. Nå nyter jeg maten jeg liker og ingen som maser at nå må du dysje, nå må du ditt og datt.

Noen her med samme erfaring eller?

Jeg hadde en nordisk kjæreste og han var akkurat likedan.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde en nordisk kjæreste og han var akkurat likedan.

Men jeg antar det kan ha mye med hvor de er oppvokst; i by eller på landet, på gård eller arbeiderfamilie osv. Har opplevd store forskjeller i Norge også; bl. a hos bønder.

[Gjest Gjest]

hadde ett forhold til en tysker.tenkte som så at dette er jo ikke noe problem sånn sett men der tok jeg feil gitt!der måtte man være nikkedokke skulle forholdet være bra.

[Jade]

Kanskje det var helt utenkelig måten du oppførte deg på (etter hans kultur). Husk at han har levd slik hele livet, og fått det inn med morsmelken hva som er mannen og kvinnens plass.

Når han flytter til Norge, og ikke vil tilpasse seg kulturen, bør han ihvertfall ikke bli sammen med ei norsk jente som forventer at han skal konverteres til en "norsk" mann, hvor kvinner og menn er likeverdige på den måten vi ser det.

Godt dere gjorde det slutt da. Dere var absolutt ikke kompatible.

[Gjest Gjest_max_*]

Men ingen land i verden har høyere skilsmisserate enn Norge, så vi skal ikke si at vi har funnet oppskriften på hvordan menn og kvinner skal leve sammen.

"Likestilling" betyr at begge skal sjefe like mye, og det går slettes ikke bra.

Det er trist for alle småtasser som vokser opp som skilsmissebarn, og skyfles hit og dit gjennom hele oppveksten. Utrygghet og ustabilitet gir ikke lykkelige barn, vår skandinaviske "familiemodell" er en fryktelig fiasko.

[Gjest Gjest]

At man ikke er likestilte i et forhold, DET kan jeg skjønne er et problem.

Men jeg skjønner ikke de som er sammen med noen fra en annen kultur/religion uten å ville ha noe med denne kulturen/religionen å gjøre eller lære noe om den. Det utgjør jo faktisk en ramme for partnerens være- og tenkemåte og vil være viktig for å forstå mye av det partneren gjør og sier.

Når man er glad i en person, hvordan kan man være helt uinteressert i denne personens bakgrunn? Og er det ikke en selvfølge å forsøke å lære seg ihvertfall noen fraser på partnerens språk? Litt om skikk og bruk? Om begge tviholder på sine vaner og tradisjoner og nekter å møte hverandre på midten er det ikke akkurat så overraskende om det tar slutt...

[Gjest Portis]

Er selv sammen med en som ikke er norsk.

Nå er han jo oppvokst i Sverige, så det er jo ikke den største forskjellen, men at det er en forskjell der - ja det er klart.

Han er opprinnelig brasiliansk, og selvom han kom til Sverige som 3 mnd gammel, så er jeg ganske sikker på at han har en del brasilianske fakter som kommer klart frem i personligheten hans selvom han ikke har kunnet blitt påvirket av kulturen og miljøet der nede.

Uansett - han er den som har gitt meg mest i et forhold, han er tøff og pågående i væremåten, men på en god måte.

Mine tidligere norske kjærester har vært stikk motsatt av han. De har enten vært totalt tafatte og ikke gidder å gjøre en dritt for forholdet, eller så har de vært fysisk og psykisk "terrorister".

Man finner drittsekker i alle land, fra alle kulturer, men det betyr ikke at man kan dra alle over en kam

[Gjest Gjesteskribent]

Forhold med kurdere er nok noe av det vanskeligste(og farligste!) du kan ha. Kulturkollisjonen er ganske så heftig. Så kan man selvsagt finne en drittsekk av en tysker (eller nordmann) også, men jeg vil definitivt si at jenter bør være litt ekstra obs om mannen er kurder.

Folk som bare preiker om at "alle er individer" har ikke peiling på kurdisk kultur.

[Gjest jjjiha]

Forhold med kurdere er nok noe av det vanskeligste(og farligste!) du kan ha. Kulturkollisjonen er ganske så heftig. Så kan man selvsagt finne en drittsekk av en tysker (eller nordmann) også, men jeg vil definitivt si at jenter bør være litt ekstra obs om mannen er kurder.

Folk som bare preiker om at "alle er individer" har ikke peiling på kurdisk kultur.

Hva med somaler da? Som er skilt og har barn. Begynner å forelske meg i ham;)

[Jade]

Du merker vel det om kulturene deres kræsjer helt, og hvor mye dere begge er villige til å møtes på halvveien.

[txt]

Jeg har også samme opplevelse som deg.

Jeg gjorde det slutt før jeg hadde vært sammen med han for lenge, (ca.3mnd) fordi jeg klarte ikke det at han begynte på bestemme over meg, merket det mer å mer jo lenger jeg var sammen med han. Å det klarte jeg bare ikke.

I ettertid har jeg også hørt at den neste kjæresten hans har det på samme viset, og treffer nesten ikke venninene sine lenger.

[Brunette88]

Kanskje du burde brukt en annen betegnelse enn 'utlending' - jeg (og mange andre) har utenlandsk kjæreste med vestlig bakgrunn fra en kultur der kvinner er rimelig likestilte sammenlignet med Norge. Og jeg har overhodet ikke samme erfaring som deg - og jeg antar at det gjelder de fleste i tilsvarende situasjon...

Åh... er det mulig? Hvorfor skal man bruke en annen betegnelse enn "utlending" Sist jeg sjekket, så er utlending en som kommer fra at et annet land enn det man er i. Så om din kjæreste er svensk, dansk, tysk..samma f...., så er han en utlending kjære deg.

[Jade]

Det pleier ikke være store kulturforskjellene mellom nordmenn og dansker/svensker. Det var det rabagast siktet til. Denne problemstilling gjelder altså kun utlendinger (eller nordmenn) med kultur som er ulik den vi er vant til i Norge. Ikke utlendinger generelt.