Så lysst på barn

[Gjest Gjest_gjest_*]

Jeg og sambo har vært sammen i snart 8 år. Jeg har hatt lysst på barn i over 2 år. Men samboer er ikke klar. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, for å hjelpe til med å gjøre ham klar. Vet ikke hva som hindrer han i å være klar. Men kan ikke mase mer, for da blir han snart drittlei.

Noen som kommer på noe lurt? Ønsker ikke å lure ham eller noe. Er bare så frustrert over å vente, og vente og vente:(

[^^Sunny^^]

Uffda ikke lett den situasjonen. Men du kan jo ikke tvinge ham heller. Tror heller ikke det er lurt å mase, som du sier. Da vil han vel bare bli irritert. Men har han sagt at han gjerne ønsker seg barn senere, eller ? At han enda ikke er klar , eller sier han bare nei ?

Kanskje dere kan låne en liten bebis, være barnevakt for noen ? Mulig det dukker opp noen fars-instinkter eller noe ellers er det ikke lett å si hva du kan gjøre..

Dere må hvertfall være enige før det skjer noe

[Gjest Gjest_trådstarter_*]

Takk for svar. JA jeg synes også det er viktig at vi er enige. Blir bare så lei meg over ventingen, og at alle rundt meg blir gravide.

Ja, han har sagt at vi skal ha barn, men ikke enda. Han tror at vi skal bli gravide på første forsøk. Har prøvd å forklare at det er lite sannsynlig. Men har står på sitt.

I dag spurte han meg når jeg hadde eggløsning, bare for gire meg opp og tulle med meg. Jeg sa at det synes jeg var dårlig gjort. Det syntes ikke han.

Prøver å ikke mase, men han vet jo godt hva jeg mener, og det lyyyser sikkert av meg.

Er lei meg jeg

[GlaJenta88]

Du kan jo prøve å sondere terrenget litt, da. Kanskje ikke så tett oppunder "eggløsningsspøken" (Noe jeg forøvrig synes var en ganske slem spøk om han virkelig er klar over hvor klar du er for å få barn), men når du venter på tanta, så kan du fortelle han at du venter mensen, men at den ikke har kommet. Det kan hende at dere er gravide (noe som er sant, mtp at ingen prevensjon, bortsett fra avholdenhet, er helt sikker) og hva han synes om det. Hvis han freaker helt ut, og ikke vet hvor han skal gjøre av seg, så kan du (mest sannsynlig) berolige han 1-2uker senere med at tanta dukket opp alikevel. Og at det var "falsk alarm" den gangen. Hvis han derimot liker tanken på at du kanskje kan være gravid, og kanskje til og med blir litt lei seg hvis tanta kommer, så har du jo utgangspunktet for en fin samtale om barn i alle fall

Det veldig mange som tenker litt for mye og engster seg unødig for å bli pappa. I tillegg så "passer" det aldri heller, samme hvor gammel fruen måtte være.. Vi trodde at vi var gravide tidlig i våres, og jammen må jeg si at samboeren overraskende var positiv til det hele! Nå viste det seg at det ikke var graviditet (evt. en kjemisk abort), men det åpnet for en fin samtale oss i mellom. Som f.eks. hvor mange barn vi kan tenke oss, når det er optimalt å starte prøvingen, hvilke navn vi har tenkt på osv. Tidligere så var dette et tabu å ta opp her hjemme, mens nå kan han utbryte helt tilfeldig "Hva synes du om det-og-det navnet, hvis vi får en gutt?". Det er veldig deilig å ha det sånn! Det er klart at vi er fortsatt litt nervøse mtp en eventuell graviditet per idag, men nå føler jeg meg mer mentalt og emosjonelt klar for oppgaven. Nå vet jeg at jeg i alle fall har han i ryggen

Det eneste negative med å prate så åpenlyst om saken, er jo at verpesyken kommer og tar meg til tider :rødme:

Får jo lyst på en liten