Ser for ung ut!

[Gjest Gjest_Lita_*]

Jeg er snart 42 år og ser veldig ung ut. Er liten, søt og med et barnslig utseende og har problemer med å bli tatt alvorlig. Dette viser seg spesielt i jobbsammenhenger og i autoritetssituasjoner. Noen bare dikker meg under haken og andre snakker til meg som om jeg skulle være tidlig i tenårene. Kan jo fortelle at jeg er høyt utdannet og skinnet bedrar! Det vet min mann og mine barn og de nærmeste.

Nå er jeg blitt lei av å bli oversett, er det noen som har noen knallgode råd å komme med? Må jeg farge håret grått og bruke kjerringklær for å bli tatt på alvor?

[Gjest Gjest]

Jeg er snart 42 år og ser veldig ung ut. Er liten, søt og med et barnslig utseende og har problemer med å bli tatt alvorlig. Dette viser seg spesielt i jobbsammenhenger og i autoritetssituasjoner. Noen bare dikker meg under haken og andre snakker til meg som om jeg skulle være tidlig i tenårene. Kan jo fortelle at jeg er høyt utdannet og skinnet bedrar! Det vet min mann og mine barn og de nærmeste.

Nå er jeg blitt lei av å bli oversett, er det noen som har noen knallgode råd å komme med? Må jeg farge håret grått og bruke kjerringklær for å bli tatt på alvor?

Denne tråden er jeg spent på.

Har samme problem. Er lav. Når jeg sier jeg har to barn, ler folk og kommer med dumme kommentarer som" du ser jo ut som en liten jente"

vet ikke hva jeg skal gjøre, men er lei av å ikke bli tatt på alvor. Har høyskoleutdannelse, men føler meg usynlig.

[baloo]

jeg sliter også litt med samme problemet, men jeg er ganske ung, så det blir kanskje ikke helt det samme. Men jeg kunne ønske jeg så litt eldre ut...

[Gjest Gjest]

Jeg er 28 år, og er nettopp ferdig med doktorgraden. Likevel har folk en tendens til å gå utifra at jeg går på videregående. Jeg må vise leg for å komme inn på steder med 18-års aldersgrense... På et stevne i den idretten jeg driver med var det faktisk noen som trodde jeg stilte i 14-16-årsklassen. Jeg kler meg ikke i typisk tenåringsklær, selv i drakter og slikt tror folk jeg er en unge som har kledd seg ut.

Det er irriterende i jobbsammenheng, når folk som stikker innom tror jeg er datteren til en av de andre ansatte, eller at jeg er der på arbeidsuke e.l. På en konferanse for et par uker siden var det en amerikaner som til stadighet skulle bruke ordet "sweety" når hun snakket til meg, i tillegg til at hun brukte det tonefallet man bruker når man skal være snill mot barn "oh, hi, how are you today, sweety?". Blæææhhh...

[Gjest Gjest_Lita_*]

Var nylig på et discotek i utlandet. Der ble jeg nektet inngang, aldersgrensen var 23! Å ta med legitimasjon var ikke i mine tanker engang. Prøvde å fortelle den unge dørvakta at jeg kunne helt sikkert vært mora hans, men da ble han forbanna og kasta meg ut. Da jeg kom tilbake etter en stund, MED legitimasjon, påsto han jeg var for full (hadde ikke drukket i det hele tatt!) Jaja, han trodde vel jeg hadde falsk leg da, enten det eller så var han bare en drittsekk....

[Gjest Aurora Borealis]

Det er kjipt å bli dømt for utseendet sitt, uansett hvilken vei det går. Hvis man opplever det som et stort problem kan man med noen enkle midler se litt eldre ut (særlig aktuelt i jobbsammenheng).

Skaff deg en "uniform" som er bare din. Uniformen er at på jobb har du håret i en veldig voksen frisyre (ikke hestehale eller noe sånt). Og kjøp deg et par briller som får deg til å se eldre ut. Om du ikke trenger briller så går det jo an å bare ha vanlig glass i dem.

Styr unna altfor ungdommelige klær. Det betyr ikke at du må ikle deg din oldemors blomstrete kjole, men kle deg profesjonelt ettersom hva som passer i din jobb. Pass også på at sminken ikke er for ung. Styr unna glitter og slikt somt tenåringer bruker.

Kanskje du allerede gjør disse tingene. Hva vet jeg? Men det var det jeg kunne komme på i farta.

[Gjest Gjest]

Har hørt flere som har samme problem - dvs, alle ser ikke så mye yngre ut enn de er heller, men å være ung og kvinne i en og samme person, det åpner visst for endel rare utsagn "vennen min", "du skal vel skrive referat du" (til en avdelingsleder som er advokat), "lille venn" osv. Det lukter av (kanskje ubevisst) hersketeknikk i jobbsammenheng - jeg mener at uansett om en ER ung/liten/kvinne/utlending må en da kunne få respekt og gehør for det en presterer på jobb, ikke bli oversett fordi man tilsynelatende faller inn under en gruppe andre har fordommer mot...

Har forresten ikke opplevd det samme i særlig grad, selv om jeg stadig blir spurt om leg på polet o.l (er over 30). Kommer sikkert an på hva slags bransje en jobber i.

[Gjest Gjest]

-- jeg mener forresten også at om man opplever dette mer enn unntaksvis på jobb, så bør en si fra til den eller de som gjør det. Greit nok å kle seg voksent, men det er ikke alltid det hjelper. Sett deg i respekt og bevisstgjør de som dikker og diller på at det faktisk ikke er greit å behandle en kollega/et voksent menneske som en baby.

[Antagonist]

Jeg er 30 og opplever det samme, men har ikke opplevd noen ubehageligheter eller at jeg har blitt sett ned på i jobbsammenheng likevel. Jobber innen forskning, og har bare blitt møtt med respekt der (selv om jeg noen ganger mistenker at folk har unngått å gi meg kritikk fordi jeg er liten/ser ung ut).

Opplever til stadigheter å måtte vise leg på polet og på utesteder, og møter folk som tror jeg er yngre enn jeg er, men synes bare det er morsomt - det var verre å bli tatt for å være 17 når man var 22. Nå tar jeg det bare som et kompliment

[Gjest Gjest]

jeg har skjegg og er 25. Og det har hent at jeg har fått spm og bevis på polet.

jeg mener hvor mange under 18 år har skjegg`?

[Gjest Gjest]

jeg har skjegg og er 25. Og det har hent at jeg har fått spm og bevis på polet.

jeg mener hvor mange under 18 år har skjegg`?

På polet finnes det varer man må være eldre enn 18 år for å kjøpe.

[Gjest Gjest]

På polet finnes det varer man må være eldre enn 18 år for å kjøpe.

Og polet har fått nye regler om at alle under 25 skal vise legitimasjon, dette på grunn av at det er veldig vanskelig å bedømme alder på kunder.

[Gjest Gjest]

Er 25 og blir stadig spurt om jeg skal ha barnebillett av bussjåfører... Og barnebillett er for de under 15!!!! Selv i høyhælede støvletter, dressbukse, kåpe og oppsatt hår. Og selvfølgelig må jeg vise leg på alt av pol, utesteder, butikker når jeg kjøper øl osv osv.

Men det BESTE er når jeg blir tatt for å være en av mine egne elever, helst på utflukter: "Har dere ikke med dere lærer, dere da?" Eh - hva med meg som har stått og snakket med deg om opplegget i 10 min da?

Litt slitsomt å se for ung ut, ja...

[Gjest Tanita]

*Abonnere* Er i slutten av tyveårene og blir ofte tatt for å være ti år yngre. Håper på flere tips her.

[BrunetteBarbie]

Jeg og...

Det er ganske irriterende for meg, for det er også i jobbsammenheng.

Det med polet o.l det er greit for meg at det skjer, men på jobben er det slitsomt.

Det som er, er at jeg kan ikke si i fra på min jobb annet enn at andre tar telefonen i stedet for meg, og da må enkelte andre gå ut å sjekke hvordan andre jobber igjen, og hvis det er meg som gjør det (og det er det oftest), blir jeg ikke tatt på alvor pga alderen når jeg står ansikt til ansikt med en kunde.

Brilletrikset hørtes ikke dumt ut. nå trenger ikke jeg briller men jeg kan vel ta mormor sine med progressive (og synlige) glass, da blir ståa noe annet når jeg har briller, med TO forskjellige styrker og. Det burde jo si litt hehe

Endret 8. oktober 2008 av BrunetteBarbie

[Gjest Gjest]

Jeg sliter også med dette. Jeg er dog ikke mer enn 26 enda, og kjenner jeg grøsser med tanker på at dette kan vare i minimum av ti år til. Jeg venter hele tiden på at jeg skal bli gammel nok til at det skal bli et kompliment men det har ikke skjedd enda.

Jeg er like fornøyd hver gang jeg ikke må vise leg når jeg kjøper vin på polet, haha.

Jeg har merket at når jeg har begynt å kle meg mer proffesjonellt blir jeg tatt mer seriøst. Men det er en skikkelig utfordring i forhold til jobb. Jeg jobber i helse og sosialsektor og har mange klienter som skal lene seg til meg i utfordrende og sårbare situasjoner... det er da absoludt ikke en fordel å bli tatt for å være ei lita jente og jeg merker at jeg må jobbe langt mer enn andre for å etablere tilliten om at jeg faktisk kan det jeg holder på med.

Jeg har også vært innom forskning, og dette har ikke vært et problem i den sammenheng. Jeg tenker at det har med at jeg da bare jobber sammen med andre som kjenner til kompetansekravene for å jobbe der. Når jeg jobber i den andre jobben møter jeg klienter som nok lettere lar seg påvirke av andre faktorer og som er i en mye mer sårbar situasjon i utgangspunktet og derfor er mer skeptiske.

[Gjest Gjest]

Jeg ser også veldig ung ut.

Nylig var jeg og ei venninne på ferie. Hun er 35, jeg er 34. To dager på rad ble hun spurt om jeg var dattra hennes, hehe. Jeg lo godt hver gang. Hun lo litt mer anstrengt...

I tillegg er hun barnløs, mens jeg har fire barn. Det er like artig hver gang jeg forteller noen at jeg har fire barn i alderen 3 til 12 år. Ingen tror meg.

[Gjest Gjest_Lita_*]

Det var tynt med gode råd her, men takk for de som er kommet. Mange morsomme historier altså. Hørte nylig om ei dame på 34 som skulle hente sin brorsønn på en pub. Han var bare 17 og hadde stukket av dit. Da hun kom til døra ble hun spurt om legitimasjon, noe hun selvsagt ikke hadde. Hun spurte om de var så inmari streng på det siden hun skulle bare hente noen. Dørvakta bedyra at her må alle som ser ung ut vise leg! Hun måtte ringe til sin mann og be ham om hjelp å hente gutten, før hun ringte politiet og slarvet at puben slipper inn mindreårige....

[Vera Vinge]

Jeg har også opplevd dette noen ganger i det siste. Noe jeg syns er veldig rart, fordi jeg som barn og tenåring var vant til at folk trodde jeg var noen år eldre enn jeg var. Men det er som om jeg stoppet i utviklingen et sted. Det rare er likevel at jeg absolutt ikke går kledd som en tenåring. Jeg sminker meg noe hver dag. Jeg er dessuten noe høyere enn gjenomsnittet. Men jeg tror jeg kan se litt uskyldig ut i uttrykket likevel på en eller annen måte. Og de gangene jeg har blitt spurt om jeg skal ha barnebillet eller voksenbillett på bussen, har jeg vært usminket, i treningsklær. Og jeg tenker at det for en 50 år gammel mann kan være vanskelig å se forskjell på en 16-åring og en 26-åring slik "ungdommen" kler seg og oppfører seg i dag.

Jeg setter likevel stor pris på noe jeg fikk høre for en stund siden. At jeg framstår som mye eldre så snart jeg åpner munnen. Så jeg får leve med det, og tenke at jeg tidnok vil sette pris på å ha et ungdommelig utseende (hvis det holder seg). Jeg har heldigvis aldri så langt opplevd å bli snakket nedlatende til på grunn av alder, og har en tro på at jeg klarer å sette meg i respekt i visse sammenhenger. Men vi får se når jeg går ut i arbeidslivet, hvordan ting blir da.

Jo, forresten, jeg husker en gang en eldre dame jeg skulle veilede i noe jeg drev med på fritiden. Jeg tror hun syns det var vanskelig å skulle få opplæring av en som kunne vært barnebarnet hennes, og hun var særdeles påståelig, selv om jeg i dette tilfellet hadde rett og hun hadde feil. Selv om jeg til dels forstår hennes skepsis, håper jeg at jeg kan bli ydmyk for at ungdomme kan lære meg noe når jeg blir eldre.

[cypress]

Jeg bruker brilletrikset når jeg skal virke eldre.. Og det funker!

Jeg er 28 og blir tatt for å være 20 rett som det er. En gang opplevde jeg at en ny kollega av meg ikke kunne skjønne at jeg kunne ha x stilling/utdannelse - "for du ser jo ut som du er 13!" Huff huff...