Min bestevenninne blir tilsidesatt og oversett av samboer

[TiaMaria86]

I går kveld hadde jeg besøk av min beste venninne, har ikke sett henne på en god stund, men i går møttes vi endelig. Vi fikk hele kvelden for oss selv, om det endte med at hun fortalte meg hvor mye hun sliter om dagene. For 2 år siden flyttet hun sammen med sin kjæreste. Lenge har han hatt problemer med nervene og store depresjoner og angst, venninnen min var klar over det da de ble sammen, og det gikk fint en stund..

I går innrømmet hun at det går ikke fint i det hele tatt, hun føler seg veldig ensom når de to er sammen, han tenker og snakker for det meste bare om sine problemer og klarer ikke å ta stilling til henne egentlig. Hun sier ofte rett ut at hun kunne trenge litt trøst eller en klem eller noe, for at hun skal føle seg bedre. Men da overser han det bare visst, eller mumler noe til svar. Venninnen min er svært sliten av dette, jeg ba henne komme seg ut av samboerskapet og forholdet, men da hadde hun visst prøvd, og fått tilbake trusler om selvmord fra hans side. For å være helt ærlig så begynner jeg å bli redd for venninnen min, hun var en så livlig og sprudlende jente før, men har gradvis bare blitt til en sky liten grå mus! Jeg er så redd hun skal bli verre, og selv utvikle problemer med nervene og slikt.

Kan dere hjelpe meg med råd og tips, hvordan skal hun takle dette og hvordan skal man få endt dette? Har seriøst vurdert å ta med en av mine litt større og sterkere kompiser for å dra og hente henne, har ett inntrykk av at han ikke lar henne gå så lett i det hele tatt :/

[Gjest Gjest_skeptisk_*]

Hmmm, det må være litt av en jobb å være hobbypsykolog og megler i vennekretsen din, der er det mye rart. Kompiser som vil gi opp barnet sitt for den nye konens skyld (barn og familie) og venninner med samboerproblemer.

Det er bare din venninne som kan gjøre noe med livet sitt, tror ikke samboeren vil bli verre om hun forlater han og at selvmordstrusler oftest viser seg å være tomme trusler.

Ellers ønsker jeg for din del at resten av vennegjengen din holder seg i ro uten for store problemer i livet sitt slik at du ikke blir utslitt av å hjelpe dem.

[TiaMaria86]

Hmmm, det må være litt av en jobb å være hobbypsykolog og megler i vennekretsen din, der er det mye rart. Kompiser som vil gi opp barnet sitt for den nye konens skyld (barn og familie) og venninner med samboerproblemer.

Det er bare din venninne som kan gjøre noe med livet sitt, tror ikke samboeren vil bli verre om hun forlater han og at selvmordstrusler oftest viser seg å være tomme trusler.

Ellers ønsker jeg for din del at resten av vennegjengen din holder seg i ro uten for store problemer i livet sitt slik at du ikke blir utslitt av å hjelpe dem.

Noen ganger føles alt helt uvirkelig ja, med den tomskalla vennen min og barnet hans, og nå venninnen min.. Jeg aner ikke helt hva jeg skal gjøre, har bare mest lyst til å ordne opp for dem alle, men jeg kan jo ikke det heller, de må jo ordne seg selv, ellers går det ikke noe vei! Bare veldig trist å se på at slikt skjer liksom..

[Confidence]

I går kveld hadde jeg besøk av min beste venninne, har ikke sett henne på en god stund, men i går møttes vi endelig. Vi fikk hele kvelden for oss selv, om det endte med at hun fortalte meg hvor mye hun sliter om dagene. For 2 år siden flyttet hun sammen med sin kjæreste. Lenge har han hatt problemer med nervene og store depresjoner og angst, venninnen min var klar over det da de ble sammen, og det gikk fint en stund..

I går innrømmet hun at det går ikke fint i det hele tatt, hun føler seg veldig ensom når de to er sammen, han tenker og snakker for det meste bare om sine problemer og klarer ikke å ta stilling til henne egentlig. Hun sier ofte rett ut at hun kunne trenge litt trøst eller en klem eller noe, for at hun skal føle seg bedre. Men da overser han det bare visst, eller mumler noe til svar. Venninnen min er svært sliten av dette, jeg ba henne komme seg ut av samboerskapet og forholdet, men da hadde hun visst prøvd, og fått tilbake trusler om selvmord fra hans side. For å være helt ærlig så begynner jeg å bli redd for venninnen min, hun var en så livlig og sprudlende jente før, men har gradvis bare blitt til en sky liten grå mus! Jeg er så redd hun skal bli verre, og selv utvikle problemer med nervene og slikt.

Kan dere hjelpe meg med råd og tips, hvordan skal hun takle dette og hvordan skal man få endt dette? Har seriøst vurdert å ta med en av mine litt større og sterkere kompiser for å dra og hente henne, har ett inntrykk av at han ikke lar henne gå så lett i det hele tatt :/

Hvis det beste for henne er å bryte med han så må hun gjøre det. Hun kan ikke kaste bort sitt liv bare fordi han da truer med å ta livet sitt.

Hun verken har ansvar eller må ta ansvar for hans liv, det ansvaret har han selv!

[TiaMaria86]

Hvis det beste for henne er å bryte med han så må hun gjøre det. Hun kan ikke kaste bort sitt liv bare fordi han da truer med å ta livet sitt.

Hun verken har ansvar eller må ta ansvar for hans liv, det ansvaret har han selv!

Nei det har du helt rett i, og det er også det eneste jeg kommer til å si til henne, det og at hun er hjertelig velkommen til å bo hos oss en stund om hun skulle trenge det frem til hun finner sted å bo og kan komme seg på bena, håper bare hun tar tilbudet og stikker fra ham..