Null sexlyst

[Gjest utlogget]

Må bare lufte tankene mine her, for jeg er så frustrert at jeg gråter meg i søvn nesten hver kveld.

Jeg eier ingen sexlyst lengre, etter fødselen for 2 år siden er den som blåst bort.

Jeg får helt noia hver gang mannen min prøver å ta på mine "private deler", da låser alt seg og jeg blir nesten fysisk dårlig.

Klarer bare ikke la han ta på meg, får totalt sperre.

Skulle jeg en sjelden gang klare å gjennomføre et forspill og kjenne en bitteliten gnist så forsvinner den med en gang vi skal gå videre.

Pennetreringen er rett og slett vond og ubehagelig, og jeg føler ingenting når han er inne i meg.

Har kobberspiral for tiden, men jeg ble fortalt at den ikke han innvirkning på noe siden den ikke inneholder hormoner, så den kan ikke ha skyld i disse problemene.

Jeg elsker mannen min kjempemye, men merker at han også begynner å bli rimelig lei, noe jeg forstår i.o.m så og si hvert eneste hint om sex blir avist.

Hva kan jeg gjøre??

Har så veldig lyst til å fungere seksuelt igjen og oppleve den nærheten med min mann.

Uff, dette ble rotete, men har så mange tanker og følelser jeg prøver å få ned.

[Gjest Gjest]

Jeg tror du seriøst bør få undersøkt underlivet ditt, eller så tror jeg dette henger sammen med fødselen. Dette er ikke normalt, og du eller dere bør få hjelp, for hverken en mann eller kvinne kan leve et samliv uten sex.

Er utrolig trist at du føler dette slik. Har dere prøvd å avt at dere ikke skal gå videre når dere har forspill? Slik at du ikke føler at det blir krav til penetrering.

Det jeg undres over er at du sier at penetreringen er smertefull, på samme tid sier du at du ikke føler noe? Har du smerter kan de ha sydd deg på feil måte, vonde arr og slikt. Dette kan man gjøre noe med, men jeg syns du burde gjøre noe med dette fort. Både for deg selv og for mannen din.

Vel, det viktige her tror jeg blir å få til et slags seksuelt samspill, slik at dere finner nærhet med hverandre. Håper du har snakket med ham om dette, og at han har forståelse for dette. Men han kan ikke ha forståelse i det uendelige, alle mennesker trenger både nærvær og sex. Og klarer du å tilfredstille ham?

Mitt eneste råd er egentlig at du kommer deg til gynekolog fortest mulig, slik at man finner årsakene til at det er smertefult for deg å ha samleie. Og finner han noe fysisk, så vil jeg tro at du vil få help fort.

Ønsker deg lykke til

[Gjest Gjest]

Hei du. Jeg er mann og har opplevd "hans side". Fikk en gutt for to år siden.. Og bare en mnd etter hun ble gravid hadde vi knapt sex. Under svangerskapet hadde vi sex fire-fem ganger. Og helt til på forsommeren var det kanskje en gang annenhver mnd. Som den tålmodige bedre halvdel jeg prøvde å være, så sa jeg aldri så mye. Istedefor ga jeg henne ryggen imot hver gang ikke fikk noe, vi snakket ikke om problemet.. Hun brukte mini piller og disse var nok antakelig grunnen til at sexlysten hennes var fraværende.. En mnd etter hun sluttet på minipillene kom det kastet på henne hjem fra ett besøk hos min bestemor! Glad som jeg var så kikket jeg etter nærmeste skoghold, men ventet tålmodig til jeg kom hjem.. Antakelig regnet jeg med at dette var falsk alarm og også denne natta skulle jeg være upult.. Tross alt varte dette bare en drøy uke fordi hun begynte på minipillene igjen. EN uke brukte hun de, og sexlysta var borte igjen.. Etter en relativt klar melding om at disse jævla pillene kunne hun drite i å tygge i seg, så sluttet hun.. Det ble nok ikke samme gnisten etter det, og nå er hun selvsagt gravid igjen.. 2,5 år til neste gang, HELT sikkert...... Planlagt var det, men jeg kan ikke si jeg ser frem til tørketiden...

Ta vare på mannen din! Ikke forvent at han skal sitte på gjerdet og vente på deg selv om dere har barn sammen.. Jeg har mang en gang vurdert tanken på å finne ett nytt rede, men jeg har vært sterk nok til å holde håpet oppe.. Til tider har det virket som all min kjærlihet til henne er borte, men jeg har alltid prøvd å se det positive i det. Jeg ble gal av mine egne seksuelle lyster, så gal at jeg tenkte tilbake i de dager da jeg var i militæret. Etter mange nok dager uten utløsning, er det null reaksjon i underlivet. Knapt nok morra-brød. Og man føler seg ikk nødt til og dra den av bare man ser ei halvnaken dame på tv.. Dette virket jo veldig lovende, men resultatet ble jo bare enda mindre sex.. Hun tenkte aldri på mine behov...

Vel, nå venter vi nr to, hun gikk akkurat å la seg i senga ved siden av meg. Jeg gir meg ikke med det første, men jeg vet at veldig mange antakelig ikke hdde holdt ut.. Gi han litt oppmerksomhet, snakk med han om problemene (kanskje ligger det noe der også). Også bør du vel sjekke om det er noe galt der nede..

Huff.. det ble ett langt foredrag om min uelskede hverdag.. Men det er mulig han ser det litt på samme måte uten at han innrømmer hvor ille han føler seg.. Selv følte jeg meg som om ingen i familien hadde behov for min kjærlighet..

[Gjest Gjest_Anne_*]

Hei du. Jeg er mann og har opplevd "hans side". Fikk en gutt for to år siden.. Og bare en mnd etter hun ble gravid hadde vi knapt sex. Under svangerskapet hadde vi sex fire-fem ganger. Og helt til på forsommeren var det kanskje en gang annenhver mnd. Som den tålmodige bedre halvdel jeg prøvde å være, så sa jeg aldri så mye. Istedefor ga jeg henne ryggen imot hver gang ikke fikk noe, vi snakket ikke om problemet.. Hun brukte mini piller og disse var nok antakelig grunnen til at sexlysten hennes var fraværende.. En mnd etter hun sluttet på minipillene kom det kastet på henne hjem fra ett besøk hos min bestemor! Glad som jeg var så kikket jeg etter nærmeste skoghold, men ventet tålmodig til jeg kom hjem.. Antakelig regnet jeg med at dette var falsk alarm og også denne natta skulle jeg være upult.. Tross alt varte dette bare en drøy uke fordi hun begynte på minipillene igjen. EN uke brukte hun de, og sexlysta var borte igjen.. Etter en relativt klar melding om at disse jævla pillene kunne hun drite i å tygge i seg, så sluttet hun.. Det ble nok ikke samme gnisten etter det, og nå er hun selvsagt gravid igjen.. 2,5 år til neste gang, HELT sikkert...... Planlagt var det, men jeg kan ikke si jeg ser frem til tørketiden...

Ta vare på mannen din! Ikke forvent at han skal sitte på gjerdet og vente på deg selv om dere har barn sammen.. Jeg har mang en gang vurdert tanken på å finne ett nytt rede, men jeg har vært sterk nok til å holde håpet oppe.. Til tider har det virket som all min kjærlihet til henne er borte, men jeg har alltid prøvd å se det positive i det. Jeg ble gal av mine egne seksuelle lyster, så gal at jeg tenkte tilbake i de dager da jeg var i militæret. Etter mange nok dager uten utløsning, er det null reaksjon i underlivet. Knapt nok morra-brød. Og man føler seg ikk nødt til og dra den av bare man ser ei halvnaken dame på tv.. Dette virket jo veldig lovende, men resultatet ble jo bare enda mindre sex.. Hun tenkte aldri på mine behov...

Vel, nå venter vi nr to, hun gikk akkurat å la seg i senga ved siden av meg. Jeg gir meg ikke med det første, men jeg vet at veldig mange antakelig ikke hdde holdt ut.. Gi han litt oppmerksomhet, snakk med han om problemene (kanskje ligger det noe der også). Også bør du vel sjekke om det er noe galt der nede..

Huff.. det ble ett langt foredrag om min uelskede hverdag.. Men det er mulig han ser det litt på samme måte uten at han innrømmer hvor ille han føler seg.. Selv følte jeg meg som om ingen i familien hadde behov for min kjærlighet..

Hallo? Prøv og drasse på en unge inni magen din da i flere månder, ikke klag på oss kvinner. Skulle gjerne sett deg gravid...

[Gjest strykebrett]

Hallo? Prøv og drasse på en unge inni magen din da i flere månder, ikke klag på oss kvinner. Skulle gjerne sett deg gravid...

Tror ikke han mente å klage på kvinner. Men jeg skjønner godt hva han mener jeg. Hvis partneren min i årevis hadde takka nei til sex med meg haddde det gått hardt utover selvtilliten min, det er sikkert. Og det at et svangerskap fører til 2.5 år uten sexlyst hadde nok tæret på ethvert forhold. Ikke nødvendigvis pga sex i seg selv (greier meg helt utmerket som singel jeg) men fordi man føler seg uattraktiv og uelsket av å få nei på nei på nei.

Til TS : gode råd du har fått over her, søk hjelp, om ikke fastlegen din eller gynekolog kan hjelpe så kanskje en sexolog eller noe?

Det er helt sikkert ikke uhelbredelig

[Gjest Gjest]

Tror ikke TS er alene om å ha manglende sexlyst 2 år etter svangerskap, tror liksom ikke akkurat at hun og "jeg" er enetilfeller..

Jeg har 2 svangerskap etter meg, med 2 forskjellige. Etter første svangerskap hadde jeg nesten ikke lyst på mannen min før etter nesten 3 år, først da begynte det å ta seg opp igjen. Nå sitter jeg her 1,5 år etter siste svangerskap, og jeg sliter altså! Har nesten ikke lyst på sex, ser det som ett tiltak, føler ikke den samme fristelsen lenger. Før jeg ble gravid første gang, var jeg rene nymfoman, men nå...

Men det med at du får smerter, det burde du absolutt sjekke opp!!

[Gjest Frustrato]

Ok, la meg først og fremst klargjøre at dette ikke er et angrep på deg TS (synes du skal ta deg en tur til lege, smerter er ikke bra uansett) men rett og slett tanker jeg gjorde meg da jeg leste og fordi jeg er mann og har levd og lever i et tilnærmet sexløst ekteskap.

To mennesker møtes, de blir sammen, har masse sex, de flytter sammen, har masse sex, de gifter seg, har relativt mye sex, så bestemmer man seg for å få barn (og lagingen er jo morsom) og PANG, der betydde ikke mannen stort mye lenger. Dette er jo feil. Å bli gravid er ikke en sykdom. Jeg har opplevd dette selv, idet den blå streken kom på testen så var det NIKS MER.. en gang på 9 måneder ble jeg tatt på. Jeg leste litteratur, leste forumer, gjorde alt jeg kunne for at hun skulle føle seg vel og ha energi, men nope... jeg var nedprioritert til en tjener og vaktmester i forholdet. Og slik har det egentlig fortsatt. Jeg skjønner bare ikke at så mange kvinner rundt omkring tør å gamble forholdet sitt på at gubben tar til takke med mange års selvhjelp. Akkurat som kvinner generelt har sine håp og forventninger til hvordan et forhold skal fungere så har menn det samme, og sex er en meget stor del av et forhold.

Vel, jeg er fortsatt i samme forholdet fordi jeg vil det skal fungere. Jeg vil ikke gi opp. Men det er hardt.

Ps! jeg var overlykkelig etter fødselen og da å gå 4-5 mnd uten sex var ikke noe problem fordi jeg og skjønte at dette var en hard påkjenning. Men, det går an å ta på mannen sin.

[Gjest BitterKis]

For å være litt tabloid overfladisk frekk her:

Hvorfor finnes det utroskap, horer og porno?

Sannsynligvis for å dekke et forholdsvis stort behov for sex, nærhet, anerkjennelse og selvfølelse..........................

Alle vet at det eksisterer endel faste problemstillinger i forhold.

En av de mest fremtredende er frustrerte menn som opplever altfor liten grad av sex men også kroppskontakt generelt, nærhet og komplimenter for ikke bare hvem man er men hvordan man er.

Jeg er selv gift, har vært sammen med den samme i 10 år nå og initiativet til nærhet og sex er redusert med 90%. Komplimenter er omtrent ikke-eksisterende og jeg innrømmer glatt at ungene er grunnen til at vi holder sammen (vi har 2). Vi er ganske godt avstemte når det gjelder økonomi, barneoppdragelse, har mange felles interesser og også hver vår arena vi dyrker bare oss selv. Klart det er travelt og selvsagt blir vi slitne men jeg begriper ikke hvorfor alt annet er viktigere enn å ta vare på hverandre i en hektisk hverdag, det koster så lite, noen minutter med kjærtegn, hud-mot-hud, skuldermassasje i 5 minutter mens vi småprater litt, fotmassasje mens hun forteller om de siste utfordringer på jobben. Jeg gjør slikt ofte (3 ganger i uka kanskje), sist hun gjorde det var farsdagen 2007 (jeg er heldig som får oppmerskomhet farsdag og bursdag). Det meste av slike ting har vært enveis de siste 4-5 årene, jeg har tatt opp dette flere ganger men det ender med krangling og beskyldninger om mine urimelige krav. Hallo, nærhet, kroppskontakt og sex et par tre ganger i uka, kvalitetstid som krever en 20-30 minutters investering. I stedet er det Anna Pihl, Greys Anatomy, Robinson, Skal vi danse og hva de nå heter alle sammen, der brukes det gjerne 4-5 timer i uka.

For all del - jeg ser også mitt på TV men har ingen problemer med å fikse begge deler. Jeg skjønner det ikke. Ikke skjønner jeg at jeg skriver dette heller, blir nok nedsablet som en hjerterå dust som ikke tar hensyn eller har urimelige krav. Så spør dere vel om innsatsen i hjemmet forøvrig, jeg må jo legge til rette for at hun skal ha overskudd til å tafse litt og ha lyst på sin mann, svaret er at jeg gjør omtrent halvparten av det som kreves i hus og heim, inklusive oppfølging av våre to flotte unger, det være seg skole og idretter.

Nei, som en god venn av meg sa da vi var ute sist lørdag og tok noen øl:

Skal et forhold vare og bevare spenningen, kvaliteten, intensiteten og ikke minst tenningen er det nok en forutsetning at den kvinnelige parten var den som i utgangspunktet var hodestups forelska og kapret mannen, en kvinne som kaprer noen gir ikke slipp. Motsatt, at mannen er den som har jobbet for å få henne på kroken, da er oddsen mye lavere for at hun mister interessen.

Jeg tror sannelig han har rett......................................

[Gjest Smørblomst-]

Tror jammen ikke det er lett å være noen av partene her jeg..

Jeg har faktisk opplevd begge deler

I mitt forrige forhold ble det utrolig mye mas om sex,. Men i dette tilfellet var det alt han var interresert i også. han jobbet mye, gjorde aldeles ikke noe hjemme i huset, jeg fikk ingen kjærtegn, når vi la oss ville han ha sex ! Når jeg ble gravid var han overhodet ikke interresert i hva som skjedde med kroppen min, tok meg nesten aldri på magen eller lignende.. Jeg følte meg rar, og det ble vanskelig å ha sex når han på en måte "overså" kroppen min.. Jeg hadde mye dårlig samvittighet for at han fikk lite sex, men jeg forklarte også problemet til ham, uten at han prøvde å hjelpe til å løse det selv.. Hva med kjærtegn i hverdagen? En klem ? Oppmuntring? Ting som får en i godt humør ?

-Han var utro mens vesla lå i magen min. Og skyldte selvfølgelig på meg som ikke gav ham sex !

I mitt nåværende forhold jobber også mannen mye, jeg jobber også periodevis mye, men jeg er alltid klar for sex (nesten).. Han er kjempeflink å komme med kjærtegn, kyss når vi treffes og når vi skal på jobb, litt flørting i hverdagen, men sex :klø:

Han sier han er så travel om dagen, har ikke tenkt på sex engang.. han sovner ofte på sofaen.. Nå er det HAN som har dårlig samvittighet for at vi har lite sex, og vi prater om det !

Har vi ferie er sexlivet SUPERT ! da får han slappe av, koble ut og tid til å tenke tanken, som han sier...

-nå.. prøver jeg å "ikke mase" , for jeg VET at det er utrolig slitsomt for den andre parten også.. Jeg prøver alternative metoder frisker meg opp litt i klesveien, undertøy, er litt småfrekk, flørting i løpet av dagen, tar gjerne på ham flere ganger slik at han bygger opp en spenning til kvelden.. Noen ganger funker det, andre ganger ikke..

Vi er forskjellige og det er viktig å ta hensyn til.. Men kommunikasjon er enormt viktig her ! Og om man ikke har lyst til å delta helt i sex`n selv en dag så kan en vel "hjelpe den andre"

[DaYdReAm]

hey du mann med dame med minipille og null sexlyst: hvis hennes manglende sexlyst kun er forårsaket av minipillen, ville jeg anbefalt henne å prøve en annen prevensjonstype?

[Gjest Rayna]

Hallo? Prøv og drasse på en unge inni magen din da i flere månder, ikke klag på oss kvinner. Skulle gjerne sett deg gravid...

Nå synes jeg du er urettferdig som sier dette til ham. Dessuten opplevde jeg det aldri som å drasse med en unge inne i meg. Så snakk for deg selv.

[Gjest Gjest]

Hei

Så ett program om dette en gang. Kvinner som av en eller annen grunn bare mistet sex lysten. Hos disse kvinnene var det at hormonene etter fødselen ikke hadde kommet ordentilg på plass igjen. Alt de trengte var en liten "kur" med noe slags medisiner fra legen sin for at hormon mivået skulle komme på plass.

Uansett. Snakk med legen din, snakk med mannen din. Men husk, ikke bare forklar han at du ikke har sex lyst for tiden, vis han at du prøver å gjøre noe med det. For han og for din egen skyld. Virker som om du savner å ha lyst også?

Dra til psykolog hvis du må det, ikke gi deg og bare aksepter at slik er det.

Dette kan du klare. Alle gode ønsker på vegen:)

[Gjest Gjest_Nille_*]

Enig med gjest. Finn ut av hva som kan gjøres, Skjangsen for at det finnes en løsning er større en at det ikke finnes.

Er selv gravid i 7 mnd, og vi har ett like bra sex liv som før. Både lekent og kjærligt:)

Har en man som er meget glad i sex og som synes jeg er kjempe vakker selv om jeg har mage.

Han kan godt finne på å ligge i sengen på kvelden å kjenne på vesla sparke i magen, deretter lese lit bok for så å forføre meg etter alle kunstens regler

Jeg har faktisk vært litt dum jeg. Har faktisk passet på at han ikke skal komme borti magen min når vi har lagt oss, fordi jeg har vært redd for at noe av sex lysten han skal forsvinne for den kvelden. Men han har ingen problemer med det:)

Han er så nydelig min man.

[Myrthel]

Hallo? Prøv og drasse på en unge inni magen din da i flere månder, ikke klag på oss kvinner. Skulle gjerne sett deg gravid...

For et forferdelig stygt svar. Har du noen gang vært gravid? Hvis ja, syntes jeg synd på barnet ditt - siden du har slike følelser.

Det å gå gravid er helt fantastisk. (selvom jeg var veldig mye dårlig). Ditt EGET barn vokser faktisk inne i deg...

Jeg følte meg ekstra vakker med den voksende magen`n og sexlysten var om mulig enda større enn nå...

Så hvis du har så stygge tanker om det å bære frem et barn - hold de for deg selv...

[Gjest TS]

Tusen takk for mange svar!

Forstår jo veldig godt mannens frustrasjon, vet jo hvor leit det hadde vert hvis situasjonen hadde vært motsatt.

Prøver å forklare for mannen min hvordan jeg føler, at jeg mer en gjerne skulle hatt sex med ham, men jeg klarer bare ikke....

Han klarer ikke helt å se det fra min side (prøvde en gang å forklare det med å si at han skulle prøve å tenke seg til hvordan det var å være impotent... Hvor frustrerende der er å ville ha sex, men mangler lyst...)

Vi ligger ofte i armkroken og har nærhet på den måten, men det er når det blir mer intimt at sperren min dukker opp.

Ser at det kan misforstås at jeg skrev at samleie gjør vondt og at jeg ikke føler noe.

Det jeg mener er at jeg ikke føler noe godt, de få gangene smertene minker litt etterhvert, så kjenner jeg ingenting... bare ubehag.

Klarer ikke å forklare hvordan vondt det gjør, men noe av det er at det kjennes ut som skjeden min har krymper slik at han stanger i enden.

Etterpå er jeg helt mørbanket og det verker i hele området under navlen og litt til sidene (er vel kansje der livmoren ligger?)

Og setter jeg meg hardt ned er det som om noe blir trykka oppover, selv om det er noen dager siden sex.

Har hvertfall bestilt time for fjerning av spiralen, så får vi håpe at det kan hjelpe...

Er villig til å prøve mye for å få et skikkelig sexliv igjen:)

[Gjest Gjest]

Enig med gjest. Finn ut av hva som kan gjøres, Skjangsen for at det finnes en løsning er større en at det ikke finnes.

Er selv gravid i 7 mnd, og vi har ett like bra sex liv som før. Både lekent og kjærligt:)

Har en man som er meget glad i sex og som synes jeg er kjempe vakker selv om jeg har mage.

Han kan godt finne på å ligge i sengen på kvelden å kjenne på vesla sparke i magen, deretter lese lit bok for så å forføre meg etter alle kunstens regler

Jeg har faktisk vært litt dum jeg. Har faktisk passet på at han ikke skal komme borti magen min når vi har lagt oss, fordi jeg har vært redd for at noe av sex lysten han skal forsvinne for den kvelden. Men han har ingen problemer med det:)

Han er så nydelig min man.