Ingen av oss tør ta det neste skrittet?

[Gjest Gjest_Amy_*]

Uff dette er virkelig frustrerende.

Vi har kjent hverandre nå i litt over et halvt år og har smått men sikkert blitt bedre kjent med hverandre, At det har gått sakte fremover er helt greit men nå begynner jeg å bli forvirret.

Vi tilbringere mere og mere tid sammen, andre spør om vi er et par pga hvordan vi er når vi er sammen, men vi er ikke det.

Saken er at det ikke kommer til noe fysiske mellom oss. Jeg har fått en klem i hele denne tidsperioden og den var det jeg som ga.

Jeg vet han liker meg for han vil jo stadig være sammen med meg. Dessuten blir jeg involvert mere og mere i livet hans. (barn, familie)

Vi berører hverandre men det er alltid tilfeldig. En gang har han søkt nærkontakt men da var han påvirket av alkohol så jeg turte ikke ta det helt alvorlig så jeg trakk meg unna, noe jeg angrer bittert på nå

Nå lurer jeg på om det er noe jeg gjør galt her, eller er han bare veldig sjenert?

[lulle]

Spør han hva tanker han har om realasjonen deres. Da får han mulighet til å si hva han tenker før du trenger å utlevere hva du føler:-)

[Mann 42]

Kanskje han trenger å forføres.

[Gjest Gjest]

Kanskje han ikke er intersert i deg på den måten

[Gjest Gjest_Amy_*]

Vel problemet er jeg vet jeg ikke tør å spørre ham rett ut. Har aldri hatt det lett det å snakke om følelser.

Forføre, oj oj oj, du snakker om å være på bortebane. Har vært ute av 'gamet' i over 10 år så her er jeg helt blank.

Jeg tror at han liker meg mere som en venn for alt bare 'stemmer' (blikkene, samtalene, stemningen når vi er sammen osv.)

Men vi er ganske like og ingen av oss er den 'frempå' typen, tror dessverre problemet ligger der, vi er vel begge redd for å bli såret/avvist.

Samtidig tør ikke jeg si noe før jeg vet helt sikkert og samme er det kanskje med han.

Håper bare han ikke følte seg totalt avvist og at muligheten dukker opp igjen.

[Gjest Gjest]

Han er sjenert, du er sjenert, men dere liker hverandre, og dere er mye sammen, faktisk i en slik grad at andre venner av deg tror at dere er et par. Fortsett sånn, så blir dere et par før eller siden. Men hvis ikke han tar noe initiativ, og ikke du gjør det, heller, så blir det nok helst siden, og ikke før. Det er ikke all verden som skal til, vet du. Men du må få han til å forstå at muligheten for at dere kunne ha et kjæresteforhold faktisk er til stede. Han høres jo litt spesiell ut, og det er fullt mulig at han har temmelig vage forestillinger om hva det kan innebære.