et gammelt sår

[Gjest Gjest_marita_*]

For cirka ti år siden var jeg 20 og nylig startet på høyskole i en ny by. Jeg ble kjent med tre jenter på samme skole, og vi fire hang masse sammen. I tillegg hadde vi noen andre venninner som var en del av venneflokken. Men vi fire var ekstra sammenspleiset. Vi gjorde det meste sammen. Fester, shopping, ferier, skolearbeid. Sånn hadde vi det i et par år.

Men så begynte ting sakte å endre seg. I begynnelsen merket jeg det ikke, det er ting jeg skjønte i ettertid. Sånn som at en av venninnene, "Lise", ble litt mindre sprudlende enn før. Hun ble oftere misfornøyd med smått og stort i hverdagen. Hun kom iblant med kommentarer som hintet om at jeg ikke egentlig likte å være sammen med dem (aner ikke hvor den kom fra, jeg var svært glad i alle venninnene mine) og hun viste tegn til å føle seg utenfor. Hun hadde alltid vært det naturlige midtpunktet på enhver fest. Vi andre var litt mer stille av oss. Men med tida tødde vi opp, og hun mistet nok litt av oppmerksomheten ved å være midtpunktet.

Jeg kan med hånden på hjertet si at det aldri var snakk om utestengelse av denne venninnen. Vi var en sammensveiset gjeng som brydde oss om hverandre og oppførte oss pent mot hverandre.

Så kom sjokket. En dag, helt ut av det blå for oss andre, sier Lise at hun ikke lenger vil ha noe med noen av oss å gjøre mer. Vi prøvde (ikke i samlet flokk, men en og en) å prate med henne, spørre hva som var galt. Hun sa at vi baksnakket henne, at vi aldri hadde likt henne og at vi var sure på henne. Vi prøvde å forsikre om at det ikke var sant, men hun avfeide oss og var skikkelig sint. (Vi hadde aldri baksnakket hverandre, men vi snakket jo naturlig nok mye om henne etter at dette skjedde).

Vi var nok i sjokk alle tre som satt tilbake og lurte på hva som egentlig hadde hendt. Etter dette nektet Lise å snakke med oss. Vi så henne iblant på skolen, men snakket aldri med henne igjen. Hun viste oss en kald skulder straks vi var i nærheten av henne, nektet å snakke med oss. Jeg følte meg svært ubekvem med hele situasjonen, og var vel for ung til å tørre å gjøre mer med saken. Etter et par år flyttet hun fra byen, og vi har ikke sett henne siden. Vi andre tre er fortsatt veldig gode venner etter ti år.

Det var en brå og vond slutt på vennskapet. Om vi hadde vært venner i lengre tid før dette skjedde hadde vi kanskje klart å ordne opp i dette. Eller om vi hadde vært eldre og hatt mer livserfaring.

Tanken på Lise har aldri helt klart å slippe meg. Jeg tenker på henne, lurer på hva som egentlig skjedde den gangen, om hun var psykisk ustabil eller om noen hadde sagt noe til henne som ikke var sant... Jeg lurer på hva hun gjør i dag. Går det bra med henne? Jeg har prøvd å søke etter navnet hennes på nett, men finner henne ikke. Kanskje hun har skiftet navn? Det er ingen jeg kan spørre, for hun brøt jo kontakten med alle oss i vennegjengen.

Er det noen som har tips om hvordan jeg skal kunne finne ut hvordan det går med henne?

[CeeCee]

Prøvd facebook også? Og telefonkatalogen? Kjenner du noen sm kanskje kan ha kontakt med henne ennå?

Endret 6. oktober 2008 av CeeCee

[Gjest TS]

Prøvd facebook også? Og telefonkatalogen? Kjenner du noen sm kanskje kan ha kontakt med henne ennå?

Jeg har prøvd det meste. Facebook, telefonkatalog på nett, google, skattelister... Det finnes noen med hennes navn, men ved videre "etterforskning" så finner jeg ut at det ikke kan være riktig person pga alder.

[vilja]

Kanskje hun har skiftet etternavn? - giftet seg?

hør med naboene hennes, om du vet hvor ca hun bodde før.