Når en føler en er på vei ut av forholdet.

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Dere som er gift/samboer,og som går og tenker alvorlig på å skilles.

Dere som Føler at dere ikke elsker mannen/Kvinnen deres lenger men fremdeles er i forholdet fordi dere ikke har fått sagt noe enda.

Klarer dere å ha sex med partneren?

[Gjest Gjest_lily_*]

Vi er vel på vei ut av ekteskapet. For meg vil det å ha sex være vanskelig. Tror nok jeg ville likt selve sexakten, men nærheten og de gode ordene etterpå vil ikke være der. Så det er hovedgrunnen til at jeg ikke vil ha sex med ham.

[Gjest Gjest_Victoria_*]

Ok.

Det er vel oftest slik at den ene parten går lenge og tenker på å avslutte forholdet før det blir snakket om og avgjort.

Hvordan er forholdet mens en er i "tenkeboksen"?

[Gjest Gjest]

Jeg klarte ikke ha sex med min partner i den perioden hvor vi vurderte om vi skulle prøve, eller om vi skulle bryte samboerskapet. Det føltes ikke rett for meg slik ting var.

Jeg var ikke så lenge i tenkeboksen, ting hadde nok lagt der en god stund før jeg fikk "fanget" tanken, men selve tenketiden varte bare noen uker. I disse ukene klarte jeg heller ikke ha sex med min partner, forholdet ellers var nok greit. Skal sies at sexlivet var ganske labert en god stund før det kom så langt, men det plaget nok min partner mer en det plaget meg. Vi hadde det, men bare en gang i blandt...

[Gjest Gjest]

Jeg har vurdert mitt ekteskap i 3 år og har ikke hatt sex på denne tiden i det hele tatt. Det føles bare helt feil - har ikke lyst i det hele tatt. Min mann vet at jeg har mistet følelsene for ham og prøver innemellom å ta intime tilnærmelser men jeg orker bare ikke.....

Hvorfor flytter jeg ikke ?? Barn og en hektisk hverdag er en årsak. Vet at de kommer til å ta det veldig tungt og de er veldig knyttet til pappaen sin så jeg er ikke sikker på hvor de vil velge å være. Han er VELDIG flink til å kjøre de på aktiviteter og generelt ta seg tid til å prate og være sammen med de. Også går nå dagane........

Vet at dette ikke er noen grunn til å bli i ekteskapet men jeg får bare ikke sparket meg selv i ro...a og gjort noe med det.... Hverdagen er egentlig grei men vi er ikke kjærester lenger.... kun venner med felles barn. Tror det er mange i min situasjon...er det ikke ???