Hurra! Tante Rød er her!

[Gjest forventningsfull]

Første gang jeg møtte tante Rød var jeg 10 år, og det var ikke noe hjertelig møte kan du si. Jeg mislikte henne fra første stund. I starten var jeg så flau over henne at jeg ikke ville vedkjenne meg henne på 2-3 år.

Etter hvert ble jeg vel vant til henne på et vis. Men jeg likte henne aldri. Det var så mye styr hver gang hun kom på besøk, så mye jeg ikke orket å være med på på grunn av henne. Det var strevsomt.

Så fant jeg ut hva jeg kunne gjøre for å holde henne unna. Jeg fikk ei sprøyte som tante likte så dårlig at hun rett og slett ikke gadd komme på et par år. (Noen kaller den for p-sprøyte. Aner ikke hva p-en står for...) Åh, for ei herlig tid!

Men så fant jeg og samboeren min ut at vi ville ha småtasser i huset. Og typisk nok, så må vi ha tante Røds godkjennelse først. Altså måtte vi sørge for å få henne på besøk igjen. Den siste sprøyta ble tatt i begynnelsen av april i år, men jeg fryktet det ville ta svært lang tid før tante kom over fornærmelsen og var villig til å besøke oss igjen. Har hørt fra andre med samme problemstilling som min at sånne tanter kan være svært langsinte, til og med i et år eller to.

Min tante derimot, hun har ikke vært av den vanskeligste sorten. Hun kom på besøk nå nylig! Aldri før har jeg vært så glad for å se henne!

Så nå jobber vi med å få henne med på planen om småtasser. Hun trenger nok litt bearbeiding, men jeg tror vi skal få det til! Må jo være positive.

[Gjest Gjest]

koselig liten historie du kom med der, bra mye man har måtte gått glipp av pga tante röd du

Lykke til !