Deling av utgifter til mat når den ene har barn

[Gjest Gjest_Linda_*]

Jeg har et spørsmål til dere som bor fast sammen med noen med barn fra før, som er på besøk annenhver helg og 1-2 ganger i uka ellers;

Hvordan deler dere på matutgifter vis den ene har flere barn og den andre ingen?

Har hatt en diskusjon om dette der en forelder med denne barnefordelingen mener at samboeren skal dele 50/50 på matutgifter ol.i huset med henne.

Er dette rimelelig og rettferdig for enhver pris?

Kan nevne at de to samboerene har omtrent samme inntekt pr.år.

[Gjest Elfrida]

Jeg ser ikke helt at matutgiftene blir nevneverdig høyere om man har barn som er på vanlig samvær annenhver helg og en gang i uka. Det spørs jo litt på antall barn og alder på dem selvsagt. En annen ting er jo at en mann gjerne spiser for mye mer enn det en kvinne gjør - men jeg tror de færreste samboere finregner på sånt.

[Gjest Gjest]

Virker veldig rart å finregne på sånt. Hva gjør de da når bare den enes vennegjeng kommer innom en kveld? Skal den ene samboeren bidra mer til matbudsjettet fordi hennes/hans venner spiser middag en gang eller to i uka? Eller fordi han/hun spiser dyr kosemat en kveld han/hun er alene hjemme? Hva med familie på besøk? Eller kake som blir tatt med på den enes jobb?

Barna er (enten den "barnløse" liker det eller ikke) en del av samboerparets felles familieliv.

[Gjest Gjest]

Hos oss har vi felles økonomi, så det er ikke spørsmål om hvem som skal betale hva. Vi deler på nødvendige utgifter, som da også inkluderer mat til barna. Når flytter sammen med noen som har barn synes jeg man må ta på seg rollen som bonusforelder såpass seriøst at man ikke teller penger i forhold til mat.

[Gjest Gjest_Linda_*]

Takk for innspill! jeg syns det var godt sagt det om hvis den ene har venner på besøk en kveld eller koser seg alene.

Eller vis den ene eter dyrere mat enn den andre fks.

[Lizzee]

Min samboer og jeg har alltid delt på utgiftene til mat og bolig osv.

Selvfølgelig går det mer mat med to gutter i huset, men vi har aldri sett nødvendigheten av at jeg betale utenom for dette.

Man kan jo tenke bolig også da. Hadde det ikke vært for mine to barn så kunne vi ha greid oss med en mindre bolig. Vil det da si at noen mener at jeg skal betale mer på boliglånet vårt fordi det koster mer for oss å bo ettersom mine barn gjør at vi må ha større/dyrere leilighet?

Hos oss regner vi oss for en familie. Og tenker ikke så mye mine/dine barn.

[AnetteR]

Bare noen eksempler fra da samboerskapet vårt var i startfasen;

- Han spiste nesten dobbelt så mye mat som meg hjemme

- Jeg dusjer dobbelt så ofte som han

- Det er jeg som trenger internett

- Og det er jeg som har trivselstemperatur på 24 grader i huset

- Han ville ha "full pakke" på parabolen

- Jeg mener gardiner og stearinlys er en nødvendighet i et hjem

- Han kjørte bilen mest

- Kattene er "mine"

.........

Så du skal føre et grundig regnskap om man skal få det helt likt.

[Gjest men]

Har hatt en diskusjon om dette der en forelder med denne barnefordelingen mener at samboeren skal dele 50/50 på matutgifter ol.i huset med henne.

Er dette rimelelig og rettferdig for enhver pris?

Kan nevne at de to samboerene har omtrent samme inntekt pr.år.

Nei, det er ikke rettferdig. HUN har et forsørgeransvar, HAN har det ikke. Hun krever altså at han skal betale halvparten av hennes utgifter knyttet til barna. Det har hun ingen rett til. Han taper på denne ordningen, hun tjener på den.

På den andre siden er det helt greit å avtale at en tar alt under ett, og deler på to, hvis det er greit for den andre part. Akkurat som det er greit å ikke praktisere millimeterrettferdighet på andre utgifter. Men det er usmakelig å KREVE det av den barnløse parten.

Er dette snakk om tenåringer, kan det også koste å bespise dem 40% av tiden, og ikke minst deres kameratgjenger. Det kan argumenteres for at forelderen skal ta en større del av boliglånet, men da skal selvsagt eierandelen også justeres.

[Lissi]

For eksempel: Din mann har to gutter. Han og de spiser mer enn deg.

Jeg syns det er urettferdig.

Du som dame har barn. Dette veier nok opp mot det en mann spiser. Mer rettferdig.

Min samboer spiser sikkert 3 dobbelt så mye som meg. Vi deler på matutgiftene, men jeg kjøper et blad i ny og ne uten dårlig samvittighet. Hadde han i tillegg hatt barn, hadde ikke denne fordelingen vært rettferdig. Snakker om i vårt tilfelle.

Men det blir som AnetteR over sier: Jeg liker å ha det varmere enn han. Jeg liker gardiner, stearinlys og blomster.

Vi deler 50/50 og syns det fungerer veldig bra sånn:)

[Gjest Gjest]

Jeg får vondt i hjertet av slike problemstillinger jeg.

Hvordan kan noen i det hele tatt tenke så smått?

[Lissi]

Jeg får vondt i hjertet av slike problemstillinger jeg.

Hvordan kan noen i det hele tatt tenke så smått?

Om man har 1500 kr å leve for pr mnd så er det ikke smått.

[Gjest men]

Jeg får vondt i hjertet av slike problemstillinger jeg.

Hvordan kan noen i det hele tatt tenke så smått?

Hvem er det som tenker smått? Forelderen som ikke vil forsørge barna sine, f.eks?

[Gjest Gjest]

Hvem er det som tenker smått? Forelderen som ikke vil forsørge barna sine, f.eks?

Nei, mennesker som ikke favner om barna til den de elsker, og tar en fullverdig rolle i deres liv.

[Lissi]

Nei, mennesker som ikke favner om barna til den de elsker, og tar en fullverdig rolle i deres liv.

Så å favne om å elske er ensbetydene som betale??

Barna har en mor!

[Gjest ¤bella¤]

Jeg syns det blir smålig å skulle regne på kronene, bare fordi den ene har barn innom to ganger i måneden. Det koster ikke mange hundrekronene mer å lage noe større porsjoner to ganger i måneden.

Lissi: Dere som gjør slik, betaler dere eksakt like mye i mat hver måned? Eller betaler dere kanskje etter hvor mye man spiser?

Endret 6. oktober 2008 av ¤bella¤

[Gjest men]

Nei, mennesker som ikke favner om barna til den de elsker, og tar en fullverdig rolle i deres liv.

Det er ikke snakk om at barna ikke får det de trenger, men at mor vil bruke stefars penger til barna, slik at hun kan bruke mindre på sine barn og derfor har mer til seg selv.

Barna har to forsørgere, andres rolle i deres liv er som medmennesker og omsorgspersoner, om de er betalende eller ikke er helt underordnet.

[Gjest men]

Jeg syns det blir smålig å skulle regne på kronene, bare fordi den ene har barn innom to ganger i måneden. Det koster ikke mange hundrekronene mer å lage noe større porsjoner to ganger i måneden.

Ikke to ganger i måneden, 40% samvær.

Er det to tenåringer, betyr det fort det samme som å ha en ekstra voksen i kosten fulltid, og det er før vennene dere er med i beregningen.

[Gjest ¤bella¤]

Ikke to ganger i måneden, 40% samvær.

Er det to tenåringer, betyr det fort det samme som å ha en ekstra voksen i kosten fulltid, og det er før vennene dere er med i beregningen.

Ser fortsatt ikke problemet.

Om jeg så hadde brukt opp alle mine penger på mat, så hadde jo ikke min samboer latt meg sitte stuet inne resten av måneden...

[Lissi]

Jeg syns det blir smålig å skulle regne på kronene, bare fordi den ene har barn innom to ganger i måneden. Det koster ikke mange hundrekronene mer å lage noe større porsjoner to ganger i måneden.

Lissi: Dere som gjør slik, betaler dere eksakt like mye i mat hver måned? Eller betaler dere kanskje etter hvor mye man spiser?

All mat blir handlet på felleskonto. Vi deler likt på det selv om han spiser mer enn meg. Skulle bare mangle. Men hadde han hatt to barn i tillegg, hadde nok han måttet betale en ekstra tusenlapp pr måned til felleskontoen. Tror jeg. Jeg er ikke særlig opptatt av fordeling av penger, jeg er rimelig generøs.

Jeg syns hvertfall det er riktig at den som har to barn 40% av tiden betaler litt ekstra. Det er dyrt for mat.

[Gjest men]

Ser fortsatt ikke problemet.

Om jeg så hadde brukt opp alle mine penger på mat, så hadde jo ikke min samboer latt meg sitte stuet inne resten av måneden...

Nå er det vel ikke konkret ditt forhold vi snakker om?

Det er ikke alle som får penger av sin samboer/ektefelle om de har brukt opp sine egne penger en måned. Det er heller ikke alle som tar seg bryet med å prioritere i sin egen økonomi, hvis de vet at de kan fortsette å bruke den andres penger om de går tom.

Og vi snakker ikke om en måned, de fleste samboerforhold varer lenger enn det. Hvis jeg sponser min partners 2 barn for en tusenlapp tilsammen i mat/aktiviteter/klær i måneden, og vi bor sammen i ti år, er det 120 000. Deler man alle utgifter på to, er det mer enn 500 per barn i måneden.