Lat/syk samboer,

[Gjest *utlogget nå*]

Jeg har en samboer på over 30 år som jeg sliter litt med. Jeg jobber (50-100%) og han er uføretrygdet pga av ryggen. Han har enkelte perioder han er helt "ødelagt" i ryggen og kan ikke gjøre noe. Men for det meste er han i rimelig grei form.

Problemet er at han har så dårlig døgnrytme. Står opp når jeg kommer fra jobb (som regel), og legger seg ikke før utpå morran en gang. Det hadde vært greit hvis han gjorde noe når han var våken, men det gjør han ikke. Setter seg foran tv-en, og der blir han sittende...

Har prøvd å prate med han om dette. Faktisk i flere år, men ingenting skjer. Har ikke lyst/råd til å gå fra han så det nyter ikke "true" med det hvis jeg ikke tenker å gjennomføre det.

Jeg er ganske lat selv, men det får da være måte på. Skulle bare ønske det var litt mer iniativ i han. Er lei av å mase (har forressen slutta med det. Hjelper ikke...)

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men noen som har noen råd til meg kanskje?

[Gjest Gjest]

Om han hadde hatt en sunn døgnrytme og vært mer aktiv ville han garantert også kunne jobbe mer, du kan kanskje snakke med ham om det? Ellers kan du dra i gang et mer aktivt liv for dere begge ved å foreslå ting dere kan gjøre sammen.

[Noli]

Jeg skjønner deg godt. Samboeren min var sykemeldt pga ryggen en mnds tid, og det irriterte meg grenseløst at han plutselig gikk og la seg når jeg gikk på jobb og sto opp når jeg kom hjem, og ikke gjorde noe annet enn å sitte forran pcen eller se på tv.

Jeg hadde ikke holdt ut, all ære til deg som gjør det. Man blir uansett ikke friskere av en sånn døgnrytme, det er faktisk ganske ødeleggende. Det skjønte også samboeren min etterhvert, så han skjerpet seg. Nå er han heldigvis tilbake på jobb.

[Gjest Gjest]

han er ikke deprimert da?

[Lissi]

Hva mener du med at du ikke har råd til å dra fra han?

[liv]

Høres ut som en depresjon.

[Gjest Gjest]

Om han hadde hatt en sunn døgnrytme og vært mer aktiv ville han garantert også kunne jobbe mer, du kan kanskje snakke med ham om det? Ellers kan du dra i gang et mer aktivt liv for dere begge ved å foreslå ting dere kan gjøre sammen.

Jeg vet at han hadde hatt det bedre hvis han hadde en "normal" døgnrytme, og ikke tilbragte så mange timer i senga/godstolen. Han har i tilegg til ryggproblemene, migrene. Da er det å viktig å ha rett søvnrytme, og å spise til rette tider.Han vet dette selv , men det hjelper jo ikke så lenge han ikke gjør noe med det.

han er ikke deprimert da?

Joda, vi har begge depresjon og går på medisiner for det. Han burde vel egentlig hatt flere timer hos psykolog...

Hva mener du med at du ikke har råd til å dra fra han?

Råd og råd...tenker avogtil at jeg ikke orker mer, men er jo glad i han og vil jo egentlig ikke forlate han. Grei "unnskyldning" kanskje..?

Tingen er jo at jeg vet hva som trengs for at ting skal bli bedre. Hver gang jeg tar det opp så sier han at han skal skjerpe seg og komme seg opp om morran. Men ingenting blir bedre! Er så lei...

Har jo ikke noe å "true" med heller hvis jeg ikke sier jeg forlater han (noe jeg ikke vil...tror jeg...) hvis ikke ting blir bedre.

Ble mye babbel her nå:-)

[Gjest ts]

TS over her å.

[Lissi]

Du høres usikker ut, og det forstår jeg. Om han er deprimert så hjelper det å komme seg opp om morran og få en skikkelig døgnrytme. Lys og frisk luft hjelper også. Om begge sliter så er det utrolig tungt å komme ut av det, men den ene må begynne, for så å dra den andre med seg.

Kjæfting og trusler kommer man ikke så langt med. Men fortell han hvordan du føler det, at du er i tvil om du orker mer. Si at det ikke er en trussel og forklar at dette livet sliter på deg, og at du ikke klarer å ha det sånn i lengden.

Å ha en som er hjemme hver dag uten noe å ta seg til er ikke lett. Man blir destruktiv av mindre.

Dårlig råd bør aldri være årsak til at man blir i et destruktivt forhold.

Vi lever bare en gang!

[Gjest Portis]

JEg går hjemme pga dårlig rygg og var utrolig deprimert.

Det er vanskelig å komme seg ut av en slik ond sirkel.

Jeg er ikke like deprimert i dag, men det er fordi jeg MÅTTE ta meg selv i nakken, faste leggetider, fast tid å stå opp på, faste måltider.

Og siden jeg går hjemme hele dagen så er jeg nødt for å ha faste oppgaver til faste tider - en skikkelig rutine....samtidig som jeg må passe på å slappe av nok.

Kanskje du bare må være streng.

Grunnen til at jeg klarte å ta meg selv i nakken og skjerpe meg, og skape en bedre hverdag for meg selv, er fordi min da helt nye samboer ga meg et skikkelig spark! Kommanderte meg til å ta ansvar for mitt eget liv og helse.

[Que]

Jeg er også for tiden veldig mye hjemme. Jobber kun deltid, altså 1-3 dager i uka fram til midten av november. Det er rett og slett veldig lett å komme inn i en slik rytme hvor man kun sitter foran data/tv uten å gjøre noe som helst.

Jeg har noen sånna dager, men jeg legger meg alltid sammen med samboeren min og prøver å ha en grense for når jeg senest skal stå opp (kl 10) slik at jeg ikke ødelegger døgnrytmen helt.. Og det hjelper veldig.. Man må bare være streng med seg selv. jeg bruker tiden til å ordne og rydde hjemme, gjør stort sett det meste av slike ting siden jeg like gjerne er hjemme, noe jeg synes er helt greit. Hadde jeg kun sittet på rævva å sløva tror jeg samboeren min hadde kasta meg ut for lengst..

Nå gleder ejg meg bare til å begynne i fulltidsjobb slik at jeg kan tjene litt penger og føle at jeg duger til noe. For det er lett å føle seg verdilløs når man ikke har noen jobb å gå til..