Frekke folk

[Gjest utlogget]

Ok!

Vi har besøk av en familie som har 2 gutter på 6 og 1 år som holder på å "rive ned huset " her . De har altså ikke ødelagt noe , bare så det er sagt , men 6 åringen løper i sofaen , leker med ergosykkelen , pc'en samt det meste annet som finnes rundt i stua uten en gang å spørre om lov .

Foreldrene har omtrent ommøblert stua for å tilpasse den ettåringens aktivitetsnivå , selvsagt uten å spørre hva som er greit .

Jeg er ikke så veldig vant til barn , og det er første gangen vi har besøk av noen som har barn på den alderen , men jeg hadde trodd at foreldrene kanskje hadde litt mer kontroll på barna sine og tilpasset seg litt når de var på besøk , men kanskje jeg tar feil og barn rett og slett er så viltre og at jeg bare må innfinne meg med situasjonen .

Overreagerer jeg , eller er det vanlig at foreldrene har bedre kontroll på barna når de er på besøk?

[Christal]

Jeg syns ikke du overreagerer - det er helt klart foreldrene sitt ansvar å holde barna i ørene når de er på besøk hos andre.

Nå har ikke vi barn selv, men jeg opplever ofte det samme hos oss, barna løper fritt når de er på besøk og foreldrene bryr seg ikke, men jeg bruker å gi beskjed. MEN når jeg vet jeg får barn på besøk så rydder jeg ofte unna i barnehøyde slik at jeg ikke får noe ødelagt.

Jeg husker når jeg og mine søsken var små fikk vi pent sitte i ro og være snille barn når vi var på besøk og det gikk helt fint.

[Gjest *Mim*]

Foreldre bør holde kontroll på barna sine. Men du bør også si fra at det ikke er greit at det løpes i sofaen, klås på pc-en og så videre.

[TiaMaria86]

Du overreagerer ikke, hvis ikke foreldrene snart gir beskjed, burde DU gi beskjed om hva som er greit og ikke.. foreldre skal ha mye bedre kontroll enn det du beskriver altså..

[Gjest Zia]

Da jeg hadde småbarn passet jeg selvfølgelig på at han oppførte seg som folk når vi var på besøk, og avverget for eksempel ting som hopping i sofaen, åpning av skuffer og høyt lydnivå. Men jeg kunne jo ikke vite om de vi var på besøk hos hadde samme grenser som meg når det gjelder akseptabel oppførsel. Jeg forventet derfor at de sa fra om ting som de syntes var uakseptable i deres hjem, men som jeg ikke avverget fordi jeg syntes de var helt akseptable.