Min bestevenn skal skrive fra seg sitt barn!

[TiaMaria86]

Som sagt, bestekompisen min har en 4 år gammel sønn med eks konen sin, og nå har han bestemt seg for å skrive fra seg sitt barn, da hans nye kone krever det! :S Av alle ting spurte han meg hva slags rettigheter han har, om han fortsatt kan treffe barnet, bare ikke være far på papiret, og om han må betale bidrag.. Må si jeg ble veldig sjokkert over disse nyhetene, og sa det rett ut til ham at dette skulle han vurdere seriøst nøye før han gjorde noe som helst, og at han ikke skulle gi etter for alt den nye skrullekona hans forlanger, han har allerede flyttet 4 ganger i løpet av 2 år, for ingen av stedene de bodde på passet henne! Og nå vil hun ha egne barn, og da skal visst de være en familie på 3, og ikke en familie på 3 + "uekte" sønn som hun kaller det! Ba ham regelrett sette benet ned og be henne dra ett varmere sted, jeg skjønner ikke hva han tenker på som i det hele tatt har VURDERT dette...!!

[*Mocca*]

Helt utrolig hvor korttenkte noen menn er...

Har selv en som var god venn tidligere, men nå er en bekjent vi ser 2-3 ganger i året. Nettopp pga at han har sagt fra seg sønnen sin. Til og fra....

Jeg synes rett og slett det er frastøtende at en mor/far kan la seg styre av en ny partner til å si fra seg sine barn. Da kan vel ikke nye partneren elske han særlig heller igrunn, dersom hun ikke unner han å ha forholdet med sønnen fortsatt.

Bank noe vett inn i hodet hans, få han til å skjønne at, det at hun krever dette, i det hele tatt tyder på at forholdet er døfødt fra starten av.

Høres kanskje brutalt ut, men jeg har ingenting til overs for noen som sier fra seg barna sine... Uten at det er STOOOOOOOOOOOOOORE grunner til det. At barna ikke har det bra med foreldre f.eks, at det vil gagne barna å ikke bo med foreldre.

[TiaMaria86]

Jeg er faktisk så sjokkert over dette at jeg aner ikke hva jeg skal si, kjenner jeg bare er skikkelig, skikkelig forbannet på alt nå egentlig! På den nye kona fra dypeste helvette, på bestevennen min som IKKE er typen til dette i det hele tatt, men som blindt lar seg lede som en dum sau av den kjerringa. Jeg mener, faen heller, den ungen ELSKER faren sin, han vil bli som han!! Og det verste er at moren til dette barnet er jo bare ei enda verre skrulle, selvskader og uansvarlig så det holder! Barnet har flere ganger sagt at "jeg vil bo hos deg jeg pappa" fordi morra nettopp er ett mehe uten like. Dette er bare helt uvirkelig hele saken, den fyren der skal få høre dette, og ikke bare fra meg! Vi er en stor vennegjeng som har holdt temmelig tett sammen de siste årene, jeg håper de andre også kan få ham til å forstå hva han begir seg utpå med dette.

[Gjest Gjest]

Dere er vel veldig unge... Faren, moren, den nye dama, vennegjengen... Håper dere har noen fornuftige voksenpersoner som kan veilede og støtte, ikke minst se det lille barnet oppi dette.

[Gjest Gjest]

At det går an. Jeg kan ikke forstå den (kommende) moren som vil be sin kjære om å kutte ut barnet sitt. Jeg kan ikke forstå den faren som er villig til å ofre barnet sitt for kjæresten sin. Og jeg kan ikke forstå den (kommende) moren som vil få barn med en som er villig til lå ofre barnet sitt for en kvinne.

TRIST!

[Gjest Gjest]

Ut fra din beskrivelse av både mor og far til barnet, kan det virke som barnet hadde hatt best av å bo i fosterhjem. En far som i det hele tatt tenker tanken på å skrive fra seg barnet sitt etter ønske fra ny partner, er i mine øyne ikke skikket til å være far.

[TiaMaria86]

I alder er min kompis 32, har kjent ham siden jeg var 12, pga familiære bekjentskaper.. barnets MOR er 28, og barnets STEMOR er 35... Alderen har tydeligvis ikke noe å si her, da de ALLE virker litt tilbakestående for tiden.. Håper bare han fyren kommer seg på rette veier, har gitt ham beskjed om å ta en prat med folkene på familievern kontoret, vil han ikke høre på meg eller sine andre venner, så får fagfolk forklare ham hva han holder på med, kanskje han våkner opp..

[Gjest Gjest]

I alder er min kompis 32, har kjent ham siden jeg var 12, pga familiære bekjentskaper.. barnets MOR er 28, og barnets STEMOR er 35... Alderen har tydeligvis ikke noe å si her, da de ALLE virker litt tilbakestående for tiden.. Håper bare han fyren kommer seg på rette veier, har gitt ham beskjed om å ta en prat med folkene på familievern kontoret, vil han ikke høre på meg eller sine andre venner, så får fagfolk forklare ham hva han holder på med, kanskje han våkner opp..

Ok, da så... Med -86 regnet jeg med at du var 22, og at disse folkene var på samme alder. Tilbakestående, ja. Han kompisen din bør i hvertfall vite at dersom han fraskriver seg denne gutten, har han INGEN rettigheter for ettertiden. Og dersom det er som du sier at denne gutten har en mor som ikke er helt god, hvordan kan kompisen din gjøre dette mot gutten?

[Fluffie]

Men kan han i det hele tatt skrive fra seg barnet? Dersom han er oppfoert paa far paa foedselsattesten og han er biologisk far saa er det vel ingen maate han kan skrive han fra seg? Soennen vil f.eks. fremdeles arve faren (er ganske sikker paa at barn er sikret saann sett).

Saa vidt jeg vet er det eneste faren kan gjoere er aa nekte samvaer og aa se barnet. Bidrag maa han fortsatt betale.

Men skjoenner han overhodet ikke hvor jaevlig han er om han gjoer dette mot sitt eget kjoett og blod?

[Far til 2]

Jeg antar at det er snakk om å fraskrive seg foreldreansvaret, muligens fordi barnet skal adopteres ?

Å fraskrive seg foreldreansvaret medfører i utgangspunktet ingen store endringer. Det er først når det oppstår uenighet om noe at dette får konsekvenser. Eksempelvis kan far ikke nekte mor å flytte til utlandet. Han har heller ikke den samme innsynsretten om det oppstår alvorlige sykdommer eller om det er behov for kritiske operasjoner av barnet. Det er heller ikke mulig å motsette seg deltagelse i "ekstreme" religiøse organisasjoner (Je3hovas vitner, etc ?). Bidraget skal imidlertid fortsatt betales. Om barnet blir adoptert frafaller bidragsplikten. men ikke før.

Jeg foreslår at far spanderer en 1000 lapp og forhører seg med advokat om hva dette medfører for barnet og han. I utgangspunktet virker det VELDIG dumt å fraskrive seg foreldreansvaret, og det skal EKSTREMT mye til for at mor får rettens godkjennelse til å frata han dette ansvaret.

[Gjest Gjest]

Om jeg hadde fått meg kjæreste og om jeg hadde hatt et barn fra før og hun hadde sagt det, da hadde jeg gått fra henne på flekken.

[Bekkis]

Sitter her med haken på knærna... helt sjokkert... har ikke ord... For en far, for en mor, for en stemor! Stakkars liten gutt !!!

[Gjest Gjest_Frida_*]

Jeg antar at det er snakk om å fraskrive seg foreldreansvaret, muligens fordi barnet skal adopteres ?

Å fraskrive seg foreldreansvaret medfører i utgangspunktet ingen store endringer. Det er først når det oppstår uenighet om noe at dette får konsekvenser. Eksempelvis kan far ikke nekte mor å flytte til utlandet. Han har heller ikke den samme innsynsretten om det oppstår alvorlige sykdommer eller om det er behov for kritiske operasjoner av barnet. Det er heller ikke mulig å motsette seg deltagelse i "ekstreme" religiøse organisasjoner (Je3hovas vitner, etc ?). Bidraget skal imidlertid fortsatt betales. Om barnet blir adoptert frafaller bidragsplikten. men ikke før.

Jeg foreslår at far spanderer en 1000 lapp og forhører seg med advokat om hva dette medfører for barnet og han. I utgangspunktet virker det VELDIG dumt å fraskrive seg foreldreansvaret, og det skal EKSTREMT mye til for at mor får rettens godkjennelse til å frata han dette ansvaret.

Igjen så går du til den konklusjonen at det er moren som vil dette. Les startinnlegget til ts. Det er farens nye kone som krever at han totalt kutter bånd med barnet han har fra før. Og fjotten av en mann finner seg tydeligvis i det...

Ellers har du rett.

Man kan ikke fraskrive seg barnet på en måte som gjør at man ikke lenger må betale bidrag. Arveretten er også en rett barnet har og så sant barnet ikke blir adoptert av en annen mann så vil det ha rett på arv (på lik linje med barn faren kanskje får med hun nye) når faren dør.

Det er jo grusomt trist for barnet dette her da. Noen menn tenker med.... Ja dere skjønner? Og sier hopp når den nye dama sier hopp....

[Gjest Gjest]

Og jeg kan ikke forstå den (kommende) moren som vil få barn med en som er villig til lå ofre barnet sitt for en kvinne.

Nemlig.

Kan han gjøre det med henne, kan han gjøre det mot henne. Ufattelig.

Men den som sitter med ansvaret her er jo faren, som har valget, og gjør det gale valget. I den grad det er mulig, for han kan jo ikke "fraskrive" seg barnet ut over å gi fra seg foreldreansvaret, noe som i praksis ikke har så stor betydning.

Skulle tro han så på barnet som en gjenstand han kan kaste på Grønmo når han er lei den eller den ikke passer inn i livet hans mer.

[Gjest Piper]

Han kan ikke skrive fra seg barnet uten at han og moren er enig i at barnet skal adopteres vekk til en annen, men ut over det så kan han ikke si fra seg barnet. Og heldigvis for det.

Men han kan nekte å treffe barnet, for ingen kan tvinge han å ha kontakt med barnet. Men så lenge han står som far på papiret, vil han gjøre det til barnet eventuelt blir adoptert vekk. Bidrag må han betale, for han skal være med å forsørge sitt barn. Man kan heldigvis ikke bare fraskrive seg alt, og tro at mans kal slippe å betale.

Men han kan si fra seg del foreldreansvar, og da har han ikke like mye han skulle ha sagt som det moren har.

Når det er sagt, så må jeg bare si at enkelte mannfolk skulle vært sparket her i fra og til evigheten, for man er ikke mye verdt i mine øyne når man setter den nye kjæresten før barnet. Og jeg håper virkelig ikke de to får barn sammen, for stakkars barn som må vokse opp med slike foreldre.

[Gjest Gjest_inka_*]

Han kan ikke fraskrive seg farskapet uten at både mor og far er enige og barnet skal adopteres av en eventuell stefar.

Da hadde det ikke vært noe problem for de menn som har en ons som det blir barn av!

Her har den nye konen ingenting hun skal ha sagt!

[Gjest Mann men anonym denne gangen]

Som sagt, bestekompisen min har en 4 år gammel sønn med eks konen sin, og nå har han bestemt seg for å skrive fra seg sitt barn, da hans nye kone krever det! :S Av alle ting spurte han meg hva slags rettigheter han har, om han fortsatt kan treffe barnet, bare ikke være far på papiret, og om han må betale bidrag.. Må si jeg ble veldig sjokkert over disse nyhetene, og sa det rett ut til ham at dette skulle han vurdere seriøst nøye før han gjorde noe som helst, og at han ikke skulle gi etter for alt den nye skrullekona hans forlanger, han har allerede flyttet 4 ganger i løpet av 2 år, for ingen av stedene de bodde på passet henne! Og nå vil hun ha egne barn, og da skal visst de være en familie på 3, og ikke en familie på 3 + "uekte" sønn som hun kaller det! Ba ham regelrett sette benet ned og be henne dra ett varmere sted, jeg skjønner ikke hva han tenker på som i det hele tatt har VURDERT dette...!!

Det er vel noe slikt en tidligere partileder oppførte seg når han fant en ny kone. Det sier veldig mye om en "mann" at han overhodet tenker på det.

[Far til 2]

Igjen så går du til den konklusjonen at det er moren som vil dette. Les startinnlegget til ts. Det er farens nye kone som krever at han totalt kutter bånd med barnet han har fra før. Og fjotten av en mann finner seg tydeligvis i det...

...

Beklager at jeg ikke leste innlegget nøye nok.

Jeg har sett et tilsvarende tilfelle i mitt nærmiljø. Fars nye samboer krevde at han kuttet all kontakt med tidligere barn. Han gjorde da dette og fikk nytt barn med ny samboer.

9 år senere fikk han forferdelig anger. Han hadde fått brev fra tidligere barn og klarte ikke lenger det presset det var "å slå hånden av" det første barnet.

Han ga beskjed om at han ville kontakte barnet, noe som medførte at hans samboer da truet med å frata han enhver rett til samvær med det siste barnet.

Likevel kontaktet han det første barnet, og de har et helt fint forhold idag. Det ble samlivsbrudd som forventet, men denne moren fikk ikke lov til å trenere samvær med det andre barnet. Far har derfor kontakt med begge "barna" idag.

[Mamma1]

Syns noen mannfolk er utrolig teite.. Det er sjelden du hører om mødre som reiser fra barna sine uten noen gang å ta kontakt igjen..

[TiaMaria86]

Så dersom min teite kompis bestemmer seg for å skrive fra seg sitt barn, så må han fortsatt betale bidrag, barnet vil fortsatt arve ham da han eventuelt dør og han vil fortsatt bli stående som far på papiret, selv om han ikke vil ha samvær? Jeg hadde en lengre telefonsamtale med ham i natt der han HELT tydelig ikke hadde noe lyst til dette, men han ville ikke innrømme det høyt for meg, prøvde å forklare ham at hvis han gjennomfører dette, så er medfører det enorme problemer for alle rundt ham, inkludert ham og skrulla hans pga han mest sannsynlig kommer til å få seg en real knekk etterpå! Han hadde ikke så mye å si til det, var mest mumling og tja utsagn. Kom etterhvert frem at dersom det ikke skjedde, ville den søte lille konen hans skille seg fra ham, og det kunne han ikke tillate siden han elsket henne over alt i verden. Prøvde forsiktig å spør ham om han var sikker på at det var gjensidig, men da klikket han jo helt og la bare på... Håper han tar til vettet i denne saken, før han skader alle rundt seg, inkludert seg selv mye!