betatt?utro? usikker!

[strawbwerry]

Jeg har bodd sammen kjærsten min i litt over 1år, vært sammen i 2,5år. jeg er 24 og han 30år

har hatt våre oppturer og nedturer, hatt en vanskelig periode lenge nå, krangler mye, sliten og lei, holdt på å gjøre det slutt flere ganger, både han og jeg, men så har det mer eller mindre ordna seg..

er veldig usikker på han og veldig sjalu til tider, men nå er det jo meg som har gjort ting jeg ikke burde.. i fylla..

en kveld vi hadde krangla om mye tåpelige ting, dro jeg ut med noen venner, mye alkohol i bildet. dro hjemmover med en kamerat som bor på samme vei som meg. da vi skulle si hade, endte det med at vi kyss og rota sammen. husker ikke om det var jeg som tok intiativet eller om det var han, men likevl det skjedd, etter en stund gikk vi hvert til vårt (han er singel), og vi ble enig om å ikke snakke om det..

vi oppførte som vanlig, å jeg fortalte det kun til ei god vennine. noen uker gikk, vi var ut sammen ( med fler) noen ganger, og det skjedd ikke noe mer. virket litt som han unngikk meg bittelitt. føler det var litt tåpelig å ikke snakke om det, men tenkte det kanskje var like greit... men merker jeg kanskje er litt betatt av han...

i går var vi igjen på vors og byen (kjærsten var på tur med noen kamerater), det endte med at vi gikk sammen hjem, sa hade, men av en grunn, gikk jeg ikke hjem, men hjem til han.. han tilby meg å sove der ( det regnet skikkelig ute..) vi sov sammen, han holdt rundt, vi verken klina eller hadde sex, men nesten...

våkna opp dagen etter, følte meg dum og teit (gjør det fortsatt), prøvde å late som ingenting, og gikk etterhvert hjem.. sitter nå å venter på at samboeren skal komme hjem.

vet ikke hva jeg bør gjøre, eller hva jeg vil.. ??

trengte å skrive det (har ikke fortalt det til noen) fø

noen som har noen synspunkter??

[Gjest Gjest_gutt]

Jeg er av den oppfatning at utroskap (og mere) bare kan løses ved fullstendig ærlighet. Det er en stor påkjenning for deg å holde på dette, og det vil være grusomt for han dersom han finner ut av dette via noen andre, eller etter at det har pågått i lang tid.

Jeg synes det er utrolig råttent gjort av deg om du går og dyrker disse tankene uten at samboeren din har den minste anelse.

[MissStiles]

Har du fortsatt følelser for samboeren din? Vil du fortsatt være sammen med han? Eller er du usikker på det??

[Jade]

I og med at du holdt på med han andre, så har jo tydeligvis ikke ting ordnet seg. Hvis du ikke er klar for å bryte med samboeren din, så gi han ihvertfall sjangsen til å ta en avgjørelse om det er et slikt forhold han ønsker å være i.

[Aldebaran]

Kjæresten min sa ifra da hun var utro i fylla, og det gjorde det så absolutt lettere for meg! Så jeg anbefaler at du sier det selv. Det viser at du er ærlig med det, og at du angrer (om du gjør det). Hadde han funnet ut av det på noen annen måte, hadde han sikkert hatt vanskeligere for å stole på deg, og han kan tro at du ikke angrer.

[Carrington]

Jeg har vært i nøyaktig samme situasjon. Forholdet til min samboer hanglet, selv om vi ikke satte så mange ord på det noen av oss. Vi tilbrakte mindre og mindre tid sammen, og mer tid med venner. Så traff jeg en bekjent som jeg tillot meg å gjøre med tilsvarende hva du gjør nå med din venn. Dette pågikk over et par måneders tid, og jeg hadde verdens dårligste samvittighet overfor samboeren min. I ettertid ser jeg at jeg nok ikke tenkte over hvordan jeg skulle komme meg ut av det faktum at jeg rotet med denne nye gutten hver gang jeg drakk. Men jeg kom frem til at jeg når kan tillate meg å gjøre slike ting med noen andre, kunne jeg ikke ha de riktige følelsene for samboeren, selv om jeg selvsagt var glad i ham og ikke ville såre. Løsningen ble at jeg brøt med min samboer gjennom 4 år - til det beste ! Det viste seg også at han hadde kjørt et tilsvarende opplegg, uten at jeg mener at din samboer gjør det. Jeg er iallefall av den mening at når man kan gå såpass langt med en annen, har man ikke de rette følelsene for samboeren. Og hvis du mener du har det, at dette bare var et feilgrep, så må du kutte ut kontakten med denne nye.

[strawbwerry]

Har du fortsatt følelser for samboeren din? Vil du fortsatt være sammen med han? Eller er du usikker på det??

har fortsatt følelser for samboeren min, men skjønner jo at det er noe som ikke er helt som det skal når jeg tilater meg å gjøre noe slikt.. derfor blir jeg ekstra usikker..

trur ikke jeg greier å si noe om det nå.. hmmm.. vet det kanskje er mest realt å være ærlig i de fleste situasjoner, men ikke alltid er min mening. selvsagt er det verre om han får vite det av noen andre, men trur ikke det vil skje (skjer det så må jeg ta konsekvensene av det da).. ville egentlig ikke såre han, vet jeg gjør det med å holde på sånn.

å gå fra noen er så utrolig vanskelig.. har jo vurdert det før dette skjedd å, men klarer det ikke. også går det mye bedre lenge, og da er føles det greit å fortsette i forholdet, passe jo sammen på mange områder..

men tenker mye etter disse hendelsene..

[Gjest Gjest]

har fortsatt følelser for samboeren min, men skjønner jo at det er noe som ikke er helt som det skal når jeg tilater meg å gjøre noe slikt.. derfor blir jeg ekstra usikker..

trur ikke jeg greier å si noe om det nå.. hmmm.. vet det kanskje er mest realt å være ærlig i de fleste situasjoner, men ikke alltid er min mening. selvsagt er det verre om han får vite det av noen andre, men trur ikke det vil skje (skjer det så må jeg ta konsekvensene av det da).. ville egentlig ikke såre han, vet jeg gjør det med å holde på sånn.

å gå fra noen er så utrolig vanskelig.. har jo vurdert det før dette skjedd å, men klarer det ikke. også går det mye bedre lenge, og da er føles det greit å fortsette i forholdet, passe jo sammen på mange områder..

men tenker mye etter disse hendelsene..

Har vært i en lignende situasjon selv. Hva med en pause, hvor du ikke treffer noen av de. Så får du se og kjenne på hvordan det føles ut å ha en litt annen hverdag uten kjæresten din. Føler du det håpløst, så er det jo bare en ting å gjøre. Prøve å få ting til å fungere igjen. Og er dere ment for hverandre, så finner dere tilbake etter en pause.

Det fine med pause er at man finner tilbake til seg selv, får reflektert i fred og ro over hva som kan være problemene til at forholdet har blitt dårlig og man ser hele forholdet klarere utenfra på en måte.

Da kan det hende du lettere finner ut av hva du vil.

Håper det er til noen hjelp og at du finner ut av det:-)

Hilsen jente 81

[tomatsuppe]

Uff, jeg har det litt på samme måte som deg. Har riktignok ikke rotet med eller kysset noen, men tenkt litt for mye på det, og følt meg litt mer tiltrukket av en venn enn jeg føler jeg kan tillate meg.

Er i et avstandsforhold nå, vi har vært sammen i 4 år, bodd sammen i 2. Jeg synes avstandsforhold er vanskelig, så det hjelper ikke akkurat på. Jeg er kjempeglad i kjæresten min, synes han er helt fantastisk og ser virkelig for meg at vi kan ha en framtid sammen. Han har alle kvaliteter jeg ønsker meg i en mann. Jeg har likevel "småkost" litt med denne vennen min for et års tid tilbake, ikke verre enn at vi har holdt litt hender, og at han har strøket meg litt over ryggen. Det samme skjedde vel egentlig nå i natt, og selv om det utad ser veldig uskyldig ut, merker jeg at jeg er sjokkert over meg selv fordi jeg har så lyst til å gjøre ting jeg ikke burde. Jeg er samtidig sikker på at jeg ikke kunne satset på denne vennen min, han kan på ingen måte sammenliknes med "min" mann.

Men hvorfor føler jeg det slik da? Jeg føler at jeg er nysgjerrig på andre menn generelt, har ikke vært singel siden jeg var 18, og har strengt tatt ikke prøvd ut spesielt mye eller mange før den tid...

Jeg aner ikke hva jeg vil eller burde gjøre. jeg vil ha i både pose og sekk, men jeg skjønner at det ikke går...

[Gjest Gjest]

blei etterhvert slutt.. men ikke pga de ehndelse jeg har beskrevet her.. men nå veit jeg hvertfall at jeg vil ha han, ække så usikker lenger, men nå er det for seint, kanskje jeg fortjener det men utrolig tungt for det...

[Gjest Gjest K]

Det er jo mange ganger sånn at man tror ikke man kan ha de rette følelsene for partneren, når man er "utro". I mange tilfeller viser det seg at følelsene er der ( om en litt gjemt) dett er faktisk helt naturlig i et langt forhold. Ting blir litt kjedelige og rutinemessig, så man tror man ikke elsker lenger.

Jeg sier det bare: våkn opp og hopp ned fra den rosa skyen. Livet er stort sett kjedelig. Med unntak av noen høydepunkter innimellom selvsagt, så er det jo faktisk flest hverdager.

Men, men lykke til. Kanskje du får han tilbake hvis du viser at han ikke blir tatt for gitt ...