Cata Skrevet 5. oktober 2008 #1 Skrevet 5. oktober 2008 Satt og leste i den aktuelle tråden inne på samlivsforumet og begynte plutselig å fundere på hvorfor fødselsdager egentlig er så viktige for noen. Selv glemmer jeg glatt både min og andres, for fødselsdager har aldri vært noen "big deal" i min familie. Som min gamle far sier:"Hvorfor skal man feire at døden nærmer seg med ett år?" Men dere som synes fødseldagsfeiringer er viktig - hvorfor?
Gjest Gitte Skrevet 5. oktober 2008 #2 Skrevet 5. oktober 2008 "hvorfor skal vi ferie at døden er ett år nærmere?" Jeg velger heller å se på det annerledes, "jeg er frisk og rask og får feire enda en bursdag." Jeg liker bursdager og syns det er fint å gjøre stas på bursdagsbarnet. Min nye kjæreste bryr seg overhode ikke om bursdager og jeg ble faktisk skuffet når jeg ikke fikk bursdagsgave fra han i år.. Er jeg smålig? Fra jeg var liten har bursdager vært en big deal i min familie, hver morgen når noen hadde bursdag var det inn på rommet til den som hadde dag med sang, sterainlys, blomst, gaver og frokost. Kanskje derfor jeg har blitt så glad i bursdager. Og jeg husker utrolig mange bursdager i hodet mitt...
ToveM Skrevet 5. oktober 2008 #3 Skrevet 5. oktober 2008 Har aldri brydd oss om de store bursdagsfeiringene her i huset heller. Prøver selvsagt å feire ungene sine, men med lite familie rundt her, er vi heldig hvis farmor og farfar til ungene har tid til å ta seg en tur. Så de store familieselskapene uteblir, selv for ungene.
mysan Skrevet 5. oktober 2008 #4 Skrevet 5. oktober 2008 Jeg glemmer også stadig min egen. Husker ungene, brødrene og foreldrene mine, og ellers kan det hende at jeg på en god dag også kan huske fettere og kusiner... men å feire noe annet enn ungenes dager? nei... nå blir jeg femti i år, men jeg har ikke tenkt å gjøre noe som helst med den dagen. For et par år siden tenkte jeg at den skulle feires med brask og bram, men jeg gidder simpelthen ikke. Tror ikke jeg gidder å ha kaffe og kake med familien en gang.
mettemarit_ikke Skrevet 6. oktober 2008 #5 Skrevet 6. oktober 2008 Morsomt å gi litt oppmerksomhet til noen. Glede noen. Derfor liker jeg burdager.
Gjest Tanita Skrevet 6. oktober 2008 #6 Skrevet 6. oktober 2008 Jeg liker bursdager og syns det er fint å gjøre stas på bursdagsbarnet. Min nye kjæreste bryr seg overhode ikke om bursdager og jeg ble faktisk skuffet når jeg ikke fikk bursdagsgave fra han i år.. Er jeg smålig? Fra jeg var liten har bursdager vært en big deal i min familie, hver morgen når noen hadde bursdag var det inn på rommet til den som hadde dag med sang, sterainlys, blomst, gaver og frokost. Kanskje derfor jeg har blitt så glad i bursdager. Og jeg husker utrolig mange bursdager i hodet mitt... Jeg syns også det er stas og med litt ekstra oppmerksomhet den dagen. Feire den gjør jeg ikke alltid, men det er jo gøy! Nei, jeg syns ikke du er smålig når du blir skuffet over det. Min husket heller ikke min bursdag og jeg fikk aldri noen bursdagsgave heller. Er vant til noe annet.
Gjest Gitte Skrevet 6. oktober 2008 #7 Skrevet 6. oktober 2008 Hehe jeg er også vant til noe annet. Min x var helt rå på bursdager og bursdagsgaver så det var uvant med en som så på dagen som en hvilken som helst annen dag..
Gjest Gjest_gitte_ Skrevet 8. oktober 2008 #8 Skrevet 8. oktober 2008 Bursdager må jo feires! Lyspunkt i hverdagen og en unnskyldning til å spise kake,ha noe ekstra godt til middag, eller gå ut å spise. Når du blir 50 år får du jo faktisk fri fra jobben, jeg ville blitt skuffet om min mor eller far ikke gadd å feire en slik dag! Det er jo da jeg kan varte dem litt opp og di kan ta seg ett pust i bakken
Gjest Elfrida Skrevet 8. oktober 2008 #9 Skrevet 8. oktober 2008 Man har jo reist en runde rundt sola tross alt, det er en lang reise og må så klart feires litt.
Zzyzx Skrevet 8. oktober 2008 #10 Skrevet 8. oktober 2008 Jeg glemmer til og med min egen alder... Husker når jeg har bursdag, men må tenke meg godt om for å huske hvor gammel jeg egentlig blir. I hele fjor mente jeg bestemt at jeg var 28, men jeg ble det først i år.
Gjest Infralove Skrevet 8. oktober 2008 #11 Skrevet 8. oktober 2008 Vi er ein relativt samansveisa familie. Å samle slekt og vener på bursdagar syns eg er kjempestas. Det er alltid koslig. Det er jo ein måte å feire personen på, vise at man setter pris på den.
Gjest Pet Skrevet 8. oktober 2008 #12 Skrevet 8. oktober 2008 Her ferier vi alle bursdager til både store og små med besøk av familie og venner. Jeg synes det er kjempekoselig å stelle i stand og bake, og liker godt å gå i bursdagsselskap også. Har vært i ett i kveld, faktisk!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå