Hvordan ende ett forhold

[Luckyme]

Jeg må bare uttrykke at jeg er en sterk jente med sterk psyke, men har en meget spesiell type. Jeg prøver å være sterk, men han bryter meg mere og mere ned..Har tidligere prøvd å ende dette forholdet, men har ikke vært for sterk til å gjennomføre det. For å si det slik.. Typen truet i natt med å skyte meg og min familie.. Jeg vet innerst inne at han ikke vil gjøre det, men han truer med å gjøre livet mitt til ett helvete om jeg gjør det slutt. Hvis jeg gjør noe, som f.eks å avslutte forholdet og ber ham å flytte ut, skal han gjøre livet mitt til ett helvete. han truer med diverse ting, og prater i gåte hva han skal gjøre. Han kan sitte i over en time i enveis monolog, og gå fra å være blid, til truende og sinna.

Det er uaktuelt å ringe politiet, for han har tidligere advart mot dette, og jeg vet han er i stand til å gjøre drastiske ting om dette skjer.

Jeg kommer ikke ut av dette forholdet uten at jeg blir skadelidende. Enten via han tenner opp huset, overvåker meg, truer eller noe skjer. Det er noe av truslene han bruker mot meg at livet mitt vil snu opp ned, hvis jeg setter han i en posisjon hvor han blir bitter.( han leier hos meg, og har hjulpet til med å pusse opp)

Det merkelige oppe i dette, er at jeg ser situasjonen klart, men samtidig er oppe i en situasjon som jeg ikke vet hvordan jeg kan løse.. Jeg er glad i han, men samtidig redd for at han kan gjennomføre det han sier. Jeg er mentalt sliten av forholdet, og føler meg kneblet til å gjennomføre ett brudd.

Jeg hadde mulighet for noen uker siden å gjennomføre ett brudd, men ble vel overtalt til å prøve på nytt, og vi skulle skrive samboerkontrakt, sånn at han ikke kunne bli kastet ut på gata. han bruker jo alle sine dominerende overtalelser og gir seg ikke før han får gjennomslag.

Noen vil sikkert mene at jeg er selv skyld i å finne meg i dette, men tro meg, det er så vanskelig å bryte opp med denne karen, og det er heller ingen som tør å gå imot han.. han er en kjent for å være vanskelig.. Litt dr jekyll and hide.. Han var jo selvsagt ikke sånn i begynnelsen, da var han verdens beste, men nå begynner virkelig hans personlighet å vises, og jeg er rett og slett redd for konsekvensene hvis jeg sier nok er nok.

hva gjør jeg for å gjennomføre ett brudd, når politiet ikke kan innblandes og ingen som tør å gå i konflikt med han?

Familieterapi bare ler han av.. Det kommer aldri til å skje, mens dette forholdet kommer aldri til å bli bedre. Han har også positive sider som gjør forholdet levbart, men jeg kan ikke grue meg for hver helg, eller krangel.

Noen som har synspunkter på dette?

[Lissi]

Som noen har sagt så bra tidligere:

Lokaliser døra.

Gå ut.

Snu deg aldri tilbake.

[Gjest Gjest]

Du MÅ gjøre det slutt selv om han truer. Flytt til familiemedlemmer e.l (gjerne på en annen kant av landet om du har mulighet for en stund), kontakt politiet i forkant (samme hva han sier!), så de kan gi deg voldsalarm og kanskje noen gode råd. Sørg for at det ikke er folk i huset du flytter fra - herregud, om han tenner på huset har du fortsatt forsikring, OG han vil sannsynligvis bli arrestert for dette, så den risken må du nesten ta. Du kan ikke bli i et forhold som henger sammen utelukkende pga alvorlige trusler om hva som kan skje om du bryter ut.

Angående at han bor i huset ditt - du kan faktisk hive ham ut selv om det ikke skjer på dagen. Om han har bidratt til å pusse opp og øker verdien av boligen, skylder du ham penger, ikke borett og at forholdet fortsetter!

Så er det opp til deg å gjøre noe denne gangen da....

[lakris]

Han høres ut som en psykopat.

Jeg har bare ett råd til folk som er sammen med psykopater.

Gå fra ham.

Date, være sammen eller gift deg ALDRI med en psykopat.

Dette er et konskvent og bastant svar fra meg og jeg kommer aldri til å vike en mm på det standpunktet. Du kan ALDRI hjelpe en psykopat, eller temme ham.

Men å gå fra ham kan jo selvfælgelig vanskelig, for ikke å si farlig.

Det er jo mulig at denne mannen er bare en mann som er stor i kjeften og ikke er psykopat, men føler du deg truende, prøv å samarbeid med politiet, og forklar dem at du er redd at han får greie på at du har pratet med dem.

Men en trussel om drap ER en god grunn til å gå til politiet.

Du trenger ikke en gang å vurdere risikoen for at kan kommer til å gjennomføre det.

Dette er en politisak.

Forklar ham nestegang han nevner ordet "drepe" at slikt sier man ikke og at det alene er en politisak. Du trenger ikke si at du skal "sladre"

Bare si at den slags trussler er ulovlig.

[Luckyme]

Jo, han har veldig mange trekk som en psykopat, og jeg er redd konsekvensene ved ett brudd.

Det er dessverre ikke bare å pakke og dra

Søsteren hans erfart hvordan hans vrede er etter hun ringte til politet når han hadde ett raseri utbrudd. Jeg vet hans syn på politet, og han har ikke noe respekt over dem. Hvis han er sinna og funnet ut at hevn er tingen, så bryr han seg ikke noe om voldsalarm eller forbud.

Nå er det ikke slik at han holder like leven hver dag, men de gangene det skjer er ganske fortvilende.

[Lissi]

Slik jeg ser det er dette en politisak. Samle sammen alt du kan av trusler og bevis du har mot han.

Gå til politiet, oppsøk krisehjem.

Søk voldsalarm og beskyttelse.

Jeg tviler ikke på at han er i stand til å gjøre alvor av dette, han høres sinnsyk ut!

[Gjest Gjest]

Vel, skal du gjøre det slutt, MÅ du faktisk pakke og dra. Andre råd kan vi nesten ikke gi deg, tror jeg.

Ikke ring politiet midt oppe i en krangel, men gå til dem uten at han vet det, for å forklare situasjonen din. Da kan du få råd og hjelp. Jeg tror nøkkelen her er at du bestemmer deg for å gjennomføre dette, ikke har noen "dialog" (=utarter til krangling, trusler og manipulering) med samboern din om det underveis, men gjør forberedelsene du trenger slik at alt er klart når du forteller ham at nå er det omsider nok.

Utenfra er det VELDIG lett å se at du bør dra fra ham, selv om han ikke "respekterer voldsalarm" etc - det forsterker vel egentlig bare inntrykket mitt av at dette er utrolig destruktivt for deg. Jeg skjønner at det er skummelt, men det finnes faktisk hjelp å få, og det er sikkert mange som vil støtte deg?

[Gjest Gjest]

Han er ikke noe å samle på, han blir garangtert værre å værre, vil du ha det slik? ikke, da pakker du det du trenger neste gang når du er alene, drar til nermeste slektning eller et krisesenter, eller en plass hvor du vet at du kan føle deg trygg. Så kontakter du politiet, de vil få han ut av huset ditt, å politiet og krisesenter vil hjelpe deg videre med det han eventuelt vil true med eller finne på.

[Gjest Gjest]

Ring et krisesenter fra jobben og få råd derfra hvordan du skal gjøre dette. De har kontakt med politiet og kanskje samhandle den dagen du skal forsvinne for en stund. Politiet kan kanskje sørge for at han tar med tingene sine og at det blir byttet lås på døren.

Du må gjøre noe og du må forsvinne, ikke be han flytte eller gå ut døren for å gå ut av forholdet. Du må ha backup og du må alliere deg med folk du kan stole på.

Da jeg gikk fra en psykopat kom han løpende etter meg med øks, jeg gjemte meg i et skjul hos en nabo og naboen fant meg og kontaktet politiet. Han ble arresert og holdt i 48 timer så jeg fikk ut tingene mine og kunne forsvinne til familie et annet sted i Norge. Jeg kom først tilbake 6 måneder senere.

[Gjest Gjest]

Enig i at du må oppsøke et krisesenter og få hjelp derfra. De kan støtte deg og vet hvordan du skal gjennomføre et brudd på beste måte, med tanke på voldsalarm, nytt bosted, evt. skjult nummer/adresse. Håper du tar imot hjelpen og frigjør deg fra denne mannen. Du vil nok være veldig glad for det i ettertid. Da vil du også føle deg sterk.

[thapara]

Ville bare gi deg en liten

Ut fra det du forteller høres det mer alvorlig ut enn du kanskje håper at det er. Har en venninne som levde med en lignende mann i flere år. Selv om det var veldig tøft, og hun slet veldig psykisk en god stund angrer hun bare på at hun ikke brøt tidligere.

Som andre skriver ville jeg tatt kontakt med et krisesenter. De har erfaring, og kan hjelpe deg videre. Har du mulighet til å flytte langt unna for en periode- gjør det!

Lykke til

[Aurora M.]

Kjære deg!

Denne mannen holder deg i et jerngrep av trusler og psykisk terror. Det finnes dessverre en del av dem rundt omkring, og i de aller fleste tilfellene blir det ikke mer enn trusler og tomme ord. Men det kan en selvfølgelig aldri vite på forhånd.

Du sier at du løper en risiko ved å bryte, men setter du det opp imot risikoen ved å bli så har du egentlig ikke noe valg. Hva er vel et hus og materielle verdier mot din egen psykiske helse, selvrespekt og menneskeverd?

Det er ditt eget liv det handler om! Hva var dine drømmer for deg selv da du var yngre? Ligner det på dette du nå er i? Jeg forstår at du er redd, og du kommer nok til å være redd en stund framover om du bryter med han.

Men samtidig vil du oppleve at det at du hadde mot til å gå SELV OM du var så redd, vil gi deg en helt ny styrke.

Han vil at du skal være redd. Det er jo terroristens fremste mål å kneble en med redsel. Men du skal ikke stå alene i dette. Han er ETT menneske, og han kan ikke stå opp imot både politi og krisevern. Og det må du tro på!

Jeg råder deg til å ringe krisesenteret som foreslått over her. Forklar situasjonen og be om råd. Føler du at du ikke får nok hjelp og forståelse der, så ring et annet!

Planlegg å dra til et krisesenter på en tid han ikke er hjemme.

Gå og snakk med politiet (ansikt til ansikt) og forklar hva du frykter.

Det ER beintøft nå når det står på, men du klarer det.

Ikke vent! Styrken du trenger for å bryte blir mindre og mindre jo lengre du blir værende. Dette er en investering du gjør for resten av ditt liv, og du kommer til å se tilbake på det som det beste du har gjort for deg selv!

Alt godt og lykke til!

Klem Aurora

[Luckyme]

Takk for alle svar

Jeg skal gjøre som dere sier og ta kontakt med ett krisesenter å ta en snakk, men saken er faktisk mye mere komplisert enn å plutselig å forlate leiligheten.

De situasjonene jeg har skrevet om tidligere, og når ting har skjedd, er kun situasjoner når jeg og samboer er alene.

Jeg har en sønn fra tidligere samboerskap, som vi har 50/50. Dvs annen hver uke. Det oppstår ingen situasjoner når jeg har min sønn, og de har ett helt greit forhold til hverandre. Min samboer er på ingen måte ufin eller streng mot min sønn, men lite intressert å stille opp på sosiale ting i sammen, så den uken jeg har guttungen er jeg opptatt av å stille opp på trening og kamper, og evt andre sosiale ting, så min sønn lider ikke av noe omsorgsvikt, eller utsatt for en slem "stefar" som man fort kan tenke seg med en mor under en kontrollerende kjæreste.

Jeg får guttungen i dag, så jeg får bare late som ingen ting, og se hvordan situsjonen mellom meg og samboer blir.

Han dro i går etter flere timer med utskjelling og kritisering av min personlighet.

Han kom hjem i går kveld, ganske full og gikk å la seg. Jeg lå på sofaen i natt, og nå er det en isfront mellom oss.

Jeg er så frustrert over situasjonen, for jeg kan ikke dra avgårde nå som jeg får sønnen. Men, som nevnt blir det ikke situasjoner mens jeg har sønnen

"Hva er vel et hus og materielle verdier mot din egen psykiske helse, selvrespekt og menneskeverd?"

Den kommentaren er så riktig.. Jeg skal gjøre noe med situasjonen, det må jeg bare gjennomføre, selv om jeg kjenner jeg har angst for konsekvenser.

Takk for alle svarene jeg har fått.

T

[Gjest Gjest]

Var i samme situasjon for noen år siden, jeg fikk ikke fred før han fant seg ny dame.

Ville ut av forholdet lenge men han nektet og sa han skulle ødelegge livet mitt, han slo meg, sparket meg og truet med selvmord.

Vel, det var en del telefonoppringinger og diverse utbrudd i faktisk 1,2 år etter dette men jeg var fri like a bird, så meg ikke tilbake, svarte ikke på henvendelser.. lot han fare med vinden som det heter og i dag er jeg fri!

( synes synd i den damen han har nå håper for hennes skyld at han lærte noe om hvordan behandle folk etter meg;)

Ønsker deg lykke til, forstår deg kjempegodt, beste er kort prosess og null dialog.

[Gjest Gjest_Bebe_*]

Ser at du skriver at du har sønnen din 50/50. Det er ikke noen hindring. Du starter prosessen med planlegging. Ingen som mener at du skal dra i dag. Planlegging og kunnskap mener jeg er det som skal til for at du skal få ham ut av huset. Det er der krisesenteret kommer inn. De har kunnskap og erfaring. Ta kontakt med de for en prat. Start prosessen. Om du flytter til uka eller om 3 mnd spiller liten rolle så lenge du tar et grep for å komme deg ut av et destruktivt forhold.

[Luckyme]

Jeg var i kontakt med Alternativ til vold i dag. De har jo god kjennskap til hvordan slike mennesker reagerer.

Hun jeg snakket med advarte sterkt å ikke gjøre det slutt i samme rom, Situasjonen kunne bli veldig farlig, og hun kom med flere gode råd. Nå er det kun riktig tidspunkt som gjelder. Jeg har en stor klump i brystet, og synes hele situasjonen er vanvittig vanskelig og frustrerende.

I helgen ble det en ny krangel, startet av han, og jeg må jo kunne svare og argumentre tilbake, men dette tåler han ikke. Da begynner truslene, og truende oppførsel. Han truet også med å skyte meg og min familie om jeg gjorde det slutt. (Dette er vel bare fylle prat, men samtidig å ha den trusselen over seg er grusom) Etterfulgt av at jeg hadde ikke sett noen ting enda, og jeg skulle få kjenne på kroppen hvordan det var hvis jeg gjorde han bitter.

Jeg har ikke snakket til han siden søndag, men snart klikker han vel, om jeg ikke på en måte "tar til fornuft, og innser at alt er min feil"

Jeg vet ikke hvordan jeg skal oppføre meg.. har lyst å bli sinna og true tilbake, men det kommer alltid dobbelt tilbake. Om jeg ikke blir blid igjen, så få jeg vel snart så hatten passer for det også..

Jeg skal starte den tunge prossessen med å planlegge begynnelsen på slutten av dette marerittforholdet..

[Gjest Grafica]

Jeg har dessverre ingen råd å komme med, men jeg vil gi deg en og ønske deg alt godt, du er på vei ned riktig sti nå, det kommer til å bli tungt, men husk, det er i motbakke det går oppover.

[Gjest Gjest]

Kjære Luckyme.

Jeg har bedt for deg i flere uker og håper alt går bra med deg, sønnen din og resten av familien til slutt. Jeg håper du finner styrke til å stå gjennom dette du opplever nå.

Dette er en veldig vanskelig situasjon, og det er fint du kunne få litt råd hos Alternativ mot vold. Tror du ikke de kan hjelpe deg litt nærmere også? Tror du det er enklere for dem om du sender det du skriver her, til dem også?

Informer iallefall noen andre om når du skal fortelle ham at forholdet er slutt. Ha eventuelt noen på mobil som back-up. Altså med en skjult samtale i gang, slik at den andre kan "overvåke" situasjonen og få noe til å gripe inn om nødvendig. Bli enige om et ord du skal bruke hvis noen må komme til unnsetning. Skaff deg eventuelt en mobil til, eller lån noen andre sin. Bruk politiet som en støtte i den tiden du er oppe i nå. Det er viktig at de er informert om dette hele veien, for det er sannsynlig at de vil bli involvert på en eller annen måte til slutt likevel. La dem hjelpe deg.

Det er så trist at noen skal oppleve sånt i livet sitt. Jeg tenker mye både på deg og en bruker som kalles Lise_ i disse dager. Håper det går godt for dere begge til slutt.

[Luckyme]

Det hjelper veldig å ha KG i denne situasjonen, og takk for trøst og oppmuntring

Jeg har mange gode venninner, men det er kun ei som vet alt som har skjedd. På ett vis ønsker man ikke at omverden skal ha innblikk i ett forhold som det er lett å se nedverdigende ned på.

Jeg er jo egentlig ikke ei sånn jente som finner seg i sånt, og så er man plutselig midt oppi det selv

. Jeg har jo lest tidligere tråder hvor det ofte blir rakket ned på at man finner seg i å bli behandlet slik, og tror i samme runde at dette er naive og damer som ikke vet å ta vare på seg selv, og kan takke seg selv for den situasjonen de selv er i Det er lett å se utenifra hva man skal gjøre, men har man ikke vært oppe i lignende situasjon selv, vet man kanskje ikke hvor vanskelig det faktisk er. og jeg unner absolutt ingen å ha det slik.

Jeg er i prosess, og skal gjennomføre ett brudd, selv om det tilslutt kanskje involverer krisesenter, besøksforbud, politet, og alt en slik situasjon kan tilsi.. Hun på alternativ vold, som også fikk en litt mere detaljert versjon, innså hvilken farlig situasjon dette er, og mente tross situasjon at jeg var ressurs sterk jente og visste jeg ville klare å gjennomføre dette. Hun var oppriktig bekymret, og sa jeg bare kunne ringe igjen, så skulle hun hjelpe til med tilrette legging mot politiet og krisesenteret.

Det er uansett en vanskelig tid, og jeg kjenner at dette er utrolig slitsomt å holde en fasade til andre, og kjenne det indre stresset.. Men en dag om ikke så lenge, skal jeg være fri

[Gjest Utlogget nå]

Hei Luckyme, for en fryktelig situasjon å være i! Om mannen er psykopat, deprimert eller hva det måtte være så er det uansett ikke ditt ansvar, og som du vet selv er forholdet usunt for deg og du må komme deg ut. Jeg var i et forhold med en psykopat en kort periode. Jeg måtte flytte til en annen by (men han hoppet på flyet og kom etter), og da jeg fikk ny kjæreste truet han med å drepe han.

Det er kanskje en viss forskjell på oss, siden jeg trente kampsport flere år og ikke var så redd for hva han kunne gjøre mot meg personlig (han gjorde meg heller ikke noe utover trusler), noe som gjorde at jeg svarte han med "jeg godtar ikke at du snakker slik til meg/roper til meg/etc" og dro et annet sted. I ditt sted ville jeg gjort grundige forberedelser på forhånd: finn et midlertidig sted å bo, dra aldri til leiligheten alene etter bruddet om han fremdeles er der. Har han kommet med trusler skriftlig så ta vare på dem, noter ned muntlige trusler han kommer med, mao samle opp eventuelle beviser. Hvis han er/blir en trussel for din og din families sikkerhet skal du selvfølgelig kontakte politiet, og benytt deg av venner og familie slik at du slipper å være alene om du er bekymret. Lykke til , jeg håper og tror at du greier å komme deg ut!