Klager du?

[Gjest Eurydike]

Ikke for å være frekk, men om du synes noe er galt hver gang du er på restaurant, har du kanskje litt for høye krav? I forhold til hva som kan forventes, altså.

Jeg sa ikke hver gang.

Men nesten hver gang. Og det mener jeg så absolutt! Om mine krav er for høye, vet jeg ikke, men som du ser av det andre innlegget mitt kan jeg også være lett å glede. Jeg er kanskje bare mer interessert i mat, og har et mer lidenskapelig forhold til mat, enn mange av dem som driver spisesteder her i landet?

Dessuten skriver jeg da også vitterlig at jeg avpasser forventningene, og dermed eventuelle klager, til nivået spisestedet har lagt seg på. Er jeg så dum at jeg feks går på Egon og spiser, og maten smaker som den pleier der, kan jeg bare skylde meg selv, og klager ikke.

Men i dypet av min sjel synes jeg kanskje at jeg burde klage når restaurantmat ikke holder mål uansett, for det finnes faktisk noen objektive kriterier å gå etter her også, og ikke bare smak og behag.

Endret 7. oktober 2008 av Eurydike

[Pingting]

Jeg sa ikke hver gang.

Hups!

Men i dypet av min sjel synes jeg kanskje at jeg burde klage når restaurantmat ikke holder mål uansett, for det finnes faktisk noen objektive kriterier å gå etter her også, og ikke bare smak og behag.

Det er jeg egentlig veldig enig i, så lenge man tilpasser forventningene til hva slags sted det er. Jeg har klaget på veikroer og, jeg (det er grenser for hvor mange klumper man orker i kjøttkakene og hvor kald kålstuingen kan være)

Desverre føler jeg at det er mange spisesteder i Norge som kun drives for inntektens skyld, og at det gjelder å ta så mange "snarveier" som mulig. Det går jo stort sett ut over matkvaliteten. Trist, er det.

Huhu, nå kom jeg på en historie ei jeg jobbet med fortalte... Hun hadde vært på restaurant i Oslo, betalt 120,- for en italiensk porsjonspizza. Da maten kom på bordet var det frossenpizza! La Mia eller noe sånt, hun hadde kjent den igjen med en gang. Er det mulig!?!

[Bellatrix]

Jeg klager altfor lite, antakelig men det hender.

I matbutikker med visne og råtne grønnsaker (noe som er skremmende vanlig, synes jeg), sier jeg ofte i fra, rolig og behersket, og mest for å være grei, faktisk. Som regel går personalet voldsomt i forsvarsposisjon, og takker aldri for at jeg sa i fra (noe jeg ville synes var den normale responsen).

Jeg pleier også å si i fra om grønnsakene er dårlig eller jeg finner ting gått ut på dato. Som regel takker de for at jeg sier i fra, men jeg har opplevd butikkansatte som bare blir stående og le. "Haha! Melka er gått ut på dato!." Reaksjonen hans pluss det at jeg nesten alltid finner kjøtt- eller melkeprodukter som er gått ut på dato i butikken gjør at jeg sjelden handler der.

[Gjest Eurydike]

Desverre føler jeg at det er mange spisesteder i Norge som kun drives for inntektens skyld, og at det gjelder å ta så mange "snarveier" som mulig. Det går jo stort sett ut over matkvaliteten. Trist, er det.

Huhu, nå kom jeg på en historie ei jeg jobbet med fortalte... Hun hadde vært på restaurant i Oslo, betalt 120,- for en italiensk porsjonspizza. Da maten kom på bordet var det frossenpizza! La Mia eller noe sånt, hun hadde kjent den igjen med en gang. Er det mulig!?!

Det er nettopp det du sier i det første avsnittet ditt som er kjepphesten min også. Men det er muligens en avsporing av tråden, egentlig.

Og det du sier i det andre avsnittet er et veldig godt eksempel!

[Nadir]

Ja, det gjør jeg.