Å tvinge barna til noe de ikke vil

[Gjest Gjest]

Hva synes du om å tvinge barna til noe de ikke vil? Gjør du det?

Nå tenker jeg ikke på ting som å tvinge de til sex og andre ulovlige ting, men mer enkle ting, som å spise opp maten, bli med på tur, og lignende ting.

[Gjest Gjest]

Noe MÅ man tvinge dem til. Sånn som å pusse tenner og kle på seg nok klær når det er 10 minus ute.

Ellers synes jeg det er greit å tvinge barn til litt mindre viktige ting også. Alternativet er at barn selv skal få bestemme alt. De skal bare gjøre det de har lyst til. Og det synes jeg ikke er bra. Det er sånn man får bortskjemte barn.

Men så er det jo også forskjell på å tvinge og å tvinge. Man kan gjøre det på en klok måte, ikke bære barnet sparkende og skrikende avgårde.

Og så må man jo av og til kunne la barnet bestemme selv, ut fra alder, modning og muligheter. Kan barnet være hjemme og ta vare på seg selv istedet? Eller har barnet en slektning eller venn det kan være hos istedet? Men da bør foreldrene på forhånd bestemme at barnet kan få lov til å bestemme om det er med på f.eks. tur eller ikke, istedet for at barnet skal få lov å skrike og sutre seg til å slippe.

[cilja]

For meg er det viktig ikke å tvinge i barna mat. Jeg tvinger dem heller ikke til å prøve ny mat. Jeg lokker, men tvinger ikke. Koselige stunder rundt matborder tror jeg har bidratt til har barn som er glad i sunn mat.

Det er vel slik at foreldre bør ta ledelsen i enkelte situasjoner. Direkte tvang er kanskje ikke ofte nødvendig.

[Gjest *Mim*]

Det er heldigvis sjelden det må til, men det har hendt at vi har tvunget trassige unger i seng, holdt fast under bleieskift og tannpuss.

Inge bør tvinges i mat, synes jeg.

[LukaFrost]

Det kommer jo an på hva man bruker tvangen til. Og hvordan. Tannpuss er jo viktig. Å tvinge barn til å spise opp maten synes jeg ikke noe om. Er man mett så er man mett. Jeg spiser da heller ikke opp maten min bestandig. Å tvinge et barn til å spille et intrument de tikke vil er på nei-lista mi.

[monja]

Jeg tvinger ikke barna mine til noe annet enn å pusse tenner. Det skal de uansett for tannpuss er viktig.

Å spise opp maten sin tvinges de aldri til, men det er ikke lov å si at vi ikke liker uten å ha smakt først. Det gjelder forøvrig oss voksne og.

[CeeCee]

Noen barn er skikkelig "pyser" og redd for alt nytt. Av erfaring vil disse barna trives i den nye situasjonen bare de blir vant med den. De trenger å bli presset litt for å læra at nye ting ikke nødvendigvis er farlige og skumle.

Ang. mat så tvinges ingen her i huset! Forskning viser at barn som tvinges til å spise opp maten sin kan utvikle spiseforstyrrelser senere.

Å tvinge en 3-åring til å kle på seg, pusse tennene osv. Eller en tenåring til å hjelpe til i huset, gå og handle e.l. er da helt normalt. De trasser og tester grenser... Da måforeldrene sette de grensene barna er ute etter å teste, og være konsekvente!

[Kosemose]

Noen ting er selvsagt at man tvinger til, som legging, varme nok klær, tannpuss, osv. Men jeg syns i tillegg at det er greit å tvinge til mindre viktige ting og.

Jeg har et barn som i utgangspunktet ofte ikke vil være med på ting, spesielt ikke hvis det er noe nytt. Ergo tvinger jeg til alt fra bursdager, koseturer, aktiviteter, osv. Jeg er ganske så sikker på at det er det beste for barnet mitt på sikt, selv om h*n ikke liker å bli tvunget der og da. Vi snakker ofte om det etterpå, jeg spør om h*n syns det var greit og om h*n angrer på at h*n ble med, noe h*n aldri gjør. (for ordens skyld, med tvang så mener jeg ikke at jeg sleper en hylskrikende unge avgårde til bursdagsselskap, men heller at jeg legger et ganske stort press, at jeg gjør det klart at det ikke er frivillig, m.m. i motsetning til "tannpusstvang" som i verste fall kunne bestå av at en holdt og en annen pusset).

Jeg har venninner med helt motsatt filosofi, som mener at barna alltid selv må få velge hva de vil være med på. For noen barn er det helt sikkert greit, men jeg tror at en slik holdning fra foreldre kan være direkte skadelig for barn som er veldig skeptiske og redde for å prøve nye ting, eller som er ekstremt "mammadalt" og hjemmekjære. Å la barn slippe å dra i bursdag fordi de heller vil være hjemme og kose med mamma eller fordi de syns det er litt skummelt med bursdag, tror jeg er å gjøre dem en stor bjørnetjeneste.

[spezitas]

Noen ting er selvsagt at man tvinger til, som legging, varme nok klær, tannpuss, osv. Men jeg syns i tillegg at det er greit å tvinge til mindre viktige ting og.

Jeg har et barn som i utgangspunktet ofte ikke vil være med på ting, spesielt ikke hvis det er noe nytt. Ergo tvinger jeg til alt fra bursdager, koseturer, aktiviteter, osv. Jeg er ganske så sikker på at det er det beste for barnet mitt på sikt, selv om h*n ikke liker å bli tvunget der og da. Vi snakker ofte om det etterpå, jeg spør om h*n syns det var greit og om h*n angrer på at h*n ble med, noe h*n aldri gjør. (for ordens skyld, med tvang så mener jeg ikke at jeg sleper en hylskrikende unge avgårde til bursdagsselskap, men heller at jeg legger et ganske stort press, at jeg gjør det klart at det ikke er frivillig, m.m. i motsetning til "tannpusstvang" som i verste fall kunne bestå av at en holdt og en annen pusset).

Jeg har venninner med helt motsatt filosofi, som mener at barna alltid selv må få velge hva de vil være med på. For noen barn er det helt sikkert greit, men jeg tror at en slik holdning fra foreldre kan være direkte skadelig for barn som er veldig skeptiske og redde for å prøve nye ting, eller som er ekstremt "mammadalt" og hjemmekjære. Å la barn slippe å dra i bursdag fordi de heller vil være hjemme og kose med mamma eller fordi de syns det er litt skummelt med bursdag, tror jeg er å gjøre dem en stor bjørnetjeneste.

Jeg er sååååå enig i dette innlegget!!

Voksne bør være konsekvente i det de gjør og sette grenser for barna sine.

Har man bestemt at man skal på besøk til mormor og morfar, så SKAL man det, ikke være hjemme fordi at en av ungene heller vi sitte inne og se på et TV-program...

[Gjest Gjest]

Enig med Kosemose. Jeg ville "tvunget" et barn til å gjøre ende slike ting jeg regner som viktige, sunne og/eller utviklende, som turer, noen aktiviteter, sosiale ting o.l. Eller hvis barnet har ønsket å bli med på en aktivitet, men har lyst til å gi opp/slutte etter veldig kort tid, tror jeg jeg ville bedt barnet fortsette ut et kurs/semester, fordi jeg selv har litt dårlig erfaring med at jeg fikk slutte med en gang jeg ville, selv om årsaken var at jeg gruet meg til juleoppvisning, ikke at jeg ikke likte aktiviteten. Noen ting har man godt av å presses til, så de blir mindre skumle og fremmede neste gang.

Det kommer selvsagt an på alderen på barnet og hva som ligger bak, men jeg tror ikke et mindre barn kan vurdere selv hva som er best for det i det lengre løp, og mener at hvis det alltid får lov til å nekte, risikerer man et meget passivt barn med risiko for angst o.l. Også må man jo være kritisk til seg selv - selv om man er typen til å være aktiv i "lag og foreninger" fem dager i uka, bør man tilpasse aktiviteten til barna utfra personlighetstyper. Ikke alle er utadvente lagspillere, ikke alle er musikalske, ikke alle orker å gjøre noe organisert flere dager i uka utover skole.

Men jeg ville i hvert fall ikke godtatt at barnet mitt valgte å BARE sitte inne og lese/holde på med pc etc - fysisk aktivitet i en eller annen form er så viktig at jeg ville presset det igjennom, fortrinnsvis på en nokså lystbetont måte. Og endel andre ting er sosial trening og noe en bare "må gjøre".

[Furstina]

Jag är också enig med kosemose.

Jag har tvingat bägge mina barn att borsta tänderna. Det är inget att diskutera. Mamma eller pappa SKA borsta dem morgon och kväll.

Jag har också tvingat sonen att följa med till simskolan, till "trim-lek" och till dagis/barnehage.

Tvingat att följa med. "Vi SKA gå dit och se hur det är i dag. Vad de gör, och så kan du säga att inte vill vara med i dag". Fast när vi kommer dit så vill han vara där *surprise* och när simningen är slut säger han att det var kul. För två-tre veckor sen kom han utspringande till mig och ropade: "Det var JÄTTEKUL på simningen idag!!!" Då var jag glad att jag tvingat honom att gå dit.

En del saker bestämmer bara mamma och pappa. Så är det. Vi bestämmer när det är sängdags. Att de måste bada eller duscha, borsta tänder och hår, ha kläder på sig när de går ut, att de inte får titta mer på TV med mera.

Jag tänker dock inte tvinga barnen till sånguppvisning, till "olovliga saker".

Jag anser att det är vår roll som föräldrar att lära barnen seder, hyfs och skick. De ska lära sig av oss vad man får och inte får göra. Vi ska också lära dem matvanor, bordsskick, hygien, kostvanor och annat.

[Gjest Gjest]

Å lære opp et barn, er omtrent som å dressere en hund: man bør ikke tvinge, men oppmuntre de til å gjøre det man vil/ønsker. Og så massse ros under veis (+ ev. "godbiter" = "premiering", om nødvendig)!!

Som jeg sa når jeg gikk dressurkurs med hunden: noe lignende burde man hatt før/når man fikk barn også.

[kamela]

Det er ikke alltid barn bør få et valg, noen ting bare må man, enten man vil eller ikke, og sånn kommer det til å fortsette når de gror til!

[Gjest kona]

Noen ting er selvsagt at man tvinger til, som legging, varme nok klær, tannpuss, osv. Men jeg syns i tillegg at det er greit å tvinge til mindre viktige ting og.

Jeg har et barn som i utgangspunktet ofte ikke vil være med på ting, spesielt ikke hvis det er noe nytt. Ergo tvinger jeg til alt fra bursdager, koseturer, aktiviteter, osv. Jeg er ganske så sikker på at det er det beste for barnet mitt på sikt, selv om h*n ikke liker å bli tvunget der og da. Vi snakker ofte om det etterpå, jeg spør om h*n syns det var greit og om h*n angrer på at h*n ble med, noe h*n aldri gjør. (for ordens skyld, med tvang så mener jeg ikke at jeg sleper en hylskrikende unge avgårde til bursdagsselskap, men heller at jeg legger et ganske stort press, at jeg gjør det klart at det ikke er frivillig, m.m. i motsetning til "tannpusstvang" som i verste fall kunne bestå av at en holdt og en annen pusset).

Jeg har venninner med helt motsatt filosofi, som mener at barna alltid selv må få velge hva de vil være med på. For noen barn er det helt sikkert greit, men jeg tror at en slik holdning fra foreldre kan være direkte skadelig for barn som er veldig skeptiske og redde for å prøve nye ting, eller som er ekstremt "mammadalt" og hjemmekjære. Å la barn slippe å dra i bursdag fordi de heller vil være hjemme og kose med mamma eller fordi de syns det er litt skummelt med bursdag, tror jeg er å gjøre dem en stor bjørnetjeneste.

Et av mine barn er også av den forsiktige typen, litt skeptisk til nye ting. Der de andre to ropte "ja, det vil jeg være med på", der så h*n "har ikke lyst", men egentlig var det ikke lysten det sto på. Hvis jeg visste at det skulle være en aktivitet i bygda, et selskap e.l. fram i tid så begynte jeg å bearbeide ungen minst 14 dager før, og tok det opp med jevne mellomrom og til slutt ble ungen alltid med og hadde det moro. Min erfaring er at det hjelper å forberede dem, gjerne en stund før og snakke positivt om det som skal skje. Jeg var den sjenerte og skeptiske typen selv som barn og det gjør det nok lettere for meg å forstå hvordan mitt barn har det.

Noen ganger må vi bare være med på ting vi er "redde" for. Å tvinge barna mine til å spise opp maten gjør jeg ikke, da prøver jeg heller å få dem til å forstå at de ikke trenger å lasse på så mye første gangen men heller ta små porsjoner og fylle på hvis de orker mer.

[Jade]

Jeg tvinger aldri gutten vår til å spise opp maten som han ikke liker. Istedet sier jeg at "ok, du trenger bare ta 15 biter (f.eks.) av lasagnen, så kan du heller spise litt mer salat". Det går kjempegreitt, og på den måten får han prøvd masse ny mat. Og etter hvert begynner han å like ting som han ikke likte tidligere. "Det er nok fordi du har blitt så stor", sier jeg da.

Det er mange ting vi bestemmer (selvsagt). Kall det tvang eller hva dere vil. Men bilbelte skal han ha på, enten han vil eller ikke. Vi forklarer det på en bestemt saklig måte. Ikke på en sint, kjeftete måte. Det fører til at han skjønner at det er viktig med bilbelte, lekser, leggetider, sunn mat, være snill med andre osv.

Endret 11. oktober 2008 av Jade

[Gjest Gjest]

Jeg kjenner til voksne mennesker som ble tvunget med på aktiviteter som barn. En av dem blir fortsatt fysisk kvalm når han opplever noe som minner han om den aktiviteten.

[Gjest Gjest]

Vi har smakeplikt ikke spiseplikt. Innimellom får barna valg, innimellom forteller vi barna hva vi skal. Barna må tvinges til noe, andre ganger ikke. Er derfor enig med Furstina og Kosemose med flere.

[Tusenfryd]

Kosemose og Furstina sier det jeg vil si også. Noen ganger må man tvinge - men jeg ser jo at tar vi oss tiden og har tålmodigheten og kommer på det der og da, så er "luring" noen ganger det beste. Men jada, jeg bærer ungen skrikende under armen også jeg...

Men jeg kan la være å kle på ungen klær da. Og si at "det er greit, da tar vi med klærne dine og så kler du på deg i barnehagen hvis du har lyst". Og første gang det sto ne naken unge på trappen, så forsto poden at jeg mente alvor og siden har det ikke vært noe mer dilldall med den saken...

Tvang med omtanke!

[Gjest imli]

Ja, noen ganger må man tvinge barn til å gjøre ting de ikke vil.

[pjusket]

Jeg er bare 15 selv, men jeg har blitt tvunget til noen ting, og det har virket fullstendig mot sin hensikt. Har vanskelig med å forholde meg til autoriteter, og hvis noen prøver å få meg til å gjøre en ting, gjør jeg det ofte det stikk motsatte.

Mulig jeg er en ekstremt vanskelig unge, men det er hvertfall denne effekten det har hatt på meg.