Selvmord - De etterlatte

[Gjest Gjest_gjest_*]

Hei. En kompis av meg tok for en tid tilbake livet sitt. Jeg tenker på dette hele tiden, hvordan dette var, om han var våken lenge før han døde osv. Jeg har ikke tort å spørre noen jeg kjenner om hvor lang tid det tok før han døde, synes det virker så frekt. Men jeg ser for meg at det skjedde fort, slik at han slapp å lide?? Håper det..tenker på det hele tiden, om han kanskje var våken noen minutter og tenke at han angret og det synes jeg er forferdelig.

Innlegget er endret litt, beskrivelse av selvmordet er fjernet. Trampe -mod-

Endret 5. oktober 2008 av Trampe

[Teriyaki]

Tror i alle fall ikke at det har noen hensikt å spekulere i ting. Vennen din tok et valg, og selv om det er kjempetragisk og trist, så er det dessverre ikke mulig å finne ut av det du tenker på.

Du kan så klart prøve å finne på om det tok lang tid før han døde, men han kan uansett fått tid til å angre på avgjørelsen, om det så bare var i et sekund eller to minutter.

Det er tungt det du går igjennom, og man sitter ofte igjen med en hel masse spørsmål som forblir ubesvart. Du må rett og slett bare ta tiden til hjelp, tror jeg.

[Gjest Gjest_mamma_*]

Du kan spør de etterlatte om du synes det er naturlig. Dette kan være svært individuelt, om folk har lyst til å si det til deg, det finner du fort utav.

Jeg mistet min datter i selvmord i juli, og det var svært tøft da jeg gikk på jobb 2 uker etter, ogikke en kjeft våget å spør om hva som hadde skjedd. Alle kondolerte, med det var det. Jeg er en type som ikke har noe imot å fortelle, selv om det gjør like vondt hver gang. Jeg gjør det, for at folk ikke skal spekulere, og at andre også kan ha behov for å få vite ting. Men det er alltid de som spør meg. Jeg sitter aldri og tvinger på folk informasjon om sannheten.

Vet ikke om dette hjelp deg, men mange pårørende etter selvmord, har stort behov for å fortelle til de som virkelig bryr seg.

Lykke til for din del

[Gjest Gjest_mamma_*]

Og sitte igjen med tusen spørsmål er det verste av alt. Da kommer du ihvertfall ikke videre. Er du en god venn, så skjønner pårørende at du virkelig bryr deg. Og det varmer faktisk i sorgen.