Å jobbe i team: hvordan er det?

[Gjest Karina-Angelica]

Det å jobbe i team med 5-7 andre i privat sektor/business/finans, hvordan er slikt? Jeg lurer på det fordi jeg søker jobber...

Hvordan fungerer dynaikken i team? Hvordan vet sjefen hvem som egentlig har bidratt til hva? Om teamet jobber mot spesifikk mål til enhver tid, og de ulike teammedlemmene bidrar med ulikt til sjefen(e) internt i teamet, hvordan vet alle hvem som gjør hva?

Forstår ikke helt hvordan det må være å jobbe "i team"..?!

[Gjest Gjest]

Tenk godt gammeldags "gruppearbeid" fra skolen Det er akkurat samme konseptet. Man er flere personer som skal samarbeide om å gjøre noe.

Det er akkurat som på barne-ungdoms-og videregående skole.. Det er som regel minst en som bare slunter unna og gjør en drita jobb. Da kan man enten "sladre" til læreren (som blir sjefen i jobbsammenheng), og få rykte på seg som sladrehank. Eller man kan jobbe ekstra for å sørge for at jobben blir gjort. Og så er det som vanlig noen som alltid vet best og skal overstyre alle andre, osv.

Sånn funket det ihvertfall i mine forrige to jobber. Og det er nettopp derfor de var "forrige", for slike arbeidsforhold fikk jeg mer enn nok av allerede på barneskolen

[Gjest Gjest]

1sdVZqVKMBg

[Gjest lucy d-.-b]

Dette varierer jo veldig utfra hvilke arbeidsmetoder teamet bruker. Jeg jobber i it-bransjen, og da har du forskjellige utviklingsmetoder (vannfall, smidig utvikling) som gjør at for eks kontakt med kunde reguleres forskjellig fra metode til metode.

Det viktigste er imidlertidig at du hele tiden må forholde deg til folk, enten det er dine team-medlemmer, sjefer, prosjekteiere osv.

Et godt team er et team der alle drar i samme retning, der folk kommuniserer godt og der man også kan ha en uformell tone. Et godt team består av mennesker med ulik kompetanse som vet å ta nytte av det andre kan og mestrer.

Et team er en gruppe mennesker som jobber for å nå et felles mål.

God kommunikasjon er alfa og omega. Det er hvertfall min erfaring.

Edit: Hvordan vet sjefen? En god prosjektleder (for eks) følger med teamene sine og stoler på teammedlemmene. Det er heldigvis forskjellig fra skoleprosjekter, jeg har igjen å møte noen som ikke har samvittighet for arbeidet de gjør, og som sluntrer unna. Men, nå er jeg i privat sektor, (uten å prøve fornærme noen), det er kanskje annerledes på for eks kommunale arbeidsplasser?

Endret 4. oktober 2008 av lucy d-.-b

[tingeling]

Nå har jeg aldri jobbet i tette team i jobbsammenheng, men jobbet med flere prosjekter hvor vi er flere som skal levere. I jobbsammenheng har dette alltid vært helt uproblematisk. I motsetning til på skolen har det i jobbsammenheng aldri vært noen fripassasjerer.

Ift hva sjefen vet og ikke vet har jeg aldri reflektert over det. Vi har hatt klart definerte oppgaver og alle har levert. Dessuten har vi fastlønn, så det er ikke slik som på skolen når ens egne karakterer påvirkes av giddalause medstudenter.

Så min konklusjon har vært: team på skolen er pyton, team på jobb er kjempe positivt.

[Gjest lucy d-.-b]

Så min konklusjon har vært: team på skolen er pyton, team på jobb er kjempe positivt.

Helt enig!

[Gjest Gjest]

Nå har ikke jeg kjennskap til fagfeltene deres, men i mitt virke har jeg også gjort meg opp en erfaring på dette området. Hvis man tar i et tak der det trengs, og har et talent for det man gjør, så vil det også bli lagt merke til - av alle. Om ikke av sjefen direkte, så vil det gjenspeile seg i kollegaer som støtter seg til deg (anser deg som en verdifull ressurs), og kanskje også videreformidler det til lederne.

Bare stå på og gjør ditt beste - og vær ydmyk. Personlig er jeg alltid opptatt av å dele fortjenesten/æren med andre, men jeg sørger for at min rolle i prosessen blir lagt merke til underveis - om enn veldig diskret!

På min arbeidsplass får vi sjelden positive tilbakemeldinger av sjefene, men at god arbeidsmoral blir lagt merke til er det ingen tvil om. Jeg blir fylt av skadefryd når jeg hele tiden passerer kollegaer på karrierestigen. Latskap og unnfallenhet er det verste jeg vet og det tilfredsstiller meg enormt at andre, om enn stilltiende, også vet å belønne det motsatte.