hun vil ikke på turgruppa

[Leanne]

Vi har flyttet og jenta mi på 4 har begynt i ny barnehage. Hun trives veldig godt i barnehagen.

Men vi har et problem, i barnehagen er det en "tur gruppe" de tar noen barn fra hver avdeling som går på tur hver dag i en uke, barna er på tur gruppa hver 4 uke. Min datter er vant til å gå mye på tur fra den forrige barnehagen, men nå vil hun absolutt ikke være med på denne turgruppa.

Ved flere anledninger har hun sagt hun har vondt i magen, er kvalm osv.. om morgenen, når jeg da forteller henne at hun IKKE skal på turgruppa den dagen, så forsvinner alle plagene og hun er klar for å gå i barnehagen...

Hun spør også pedagogisk leder hver morgen når hun kommer i bhg om hun MÅ på naturgruppa i dag.. Når hun får vite at hun ikke skal blir hun glad, og når hun får vite at hun skal på tur gruppa blir hun hysterisk.. Gråter og skriker og vil ikke!

Jeg synes dette er veldig vondt... Men jeg har også fått høre at når hun kommer seg på turgruppa og går av sted så er alle de vonde tankene borte og hun koser seg veldig. Har sett bilder av turene og hun ser ut som hun storkoser seg...

Allikevel synes jeg det er veldig vondt å tvinge henne med på en sånn turgruppe når hun protesterer så vilt... men det er jo egentlig ikke opp til meg å bestemme dette heller, alle barna er jo med på dette....

[Gjest Gjest]

Det høres ut som hun har opplevd noe negativt på den turgruppa, jeg kjenner meg utrolig igjen i måten hun reagerer på. Spesielt det med å plutselig bli frisk når man ikke må på turgruppa (eller noe annet i mitt tilfelle).

Kan det være noe hun er redd for langs løypa de går eller noe lignende?

[Gjest Gjest]

Kan du selv bli med på tur med turgruppa en dag? Da får du et godt innblikk i hvordan hun har det når hun er på tur.

[Gjest Gjest]

Det kan ha noe å gjøre med at det er et bestemt barn der hun ikke liker, eller hun kan mislike turlederen- den voksne personen. Den voksne kan ha snakket upassende eller strengt til henne slik at hun får vondt i magen og gruer seg til flere slike turer. Det kan også være at et annet barn har vært slem med henne og at hun ikke liker disse turene. Man skal ta signalene på alvor. Barnet ditt har et problem med noen der og du bør finne ut av hva.

[Gjest Gjest]

Men når barnet ser ut til å kose seg på tur, så er det kanskje mer det vi voksne oppfatter som dørstokkmila? Jeg hater tanken på å skulle ut å trene eller gå en lang tur. Jeg blir sliten bare av tanken, og finner på tusen unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan gå likevel. Men når jeg først har fått sparka meg selv ut døra, så koser jeg meg likevel. Kan ikke et barn ha litt av den samme følelsen?

[Leanne]

Kan du selv bli med på tur med turgruppa en dag? Da får du et godt innblikk i hvordan hun har det når hun er på tur.

Det var en god ide.. det skal jeg gjøre neste gang det er hennes tur til å være på turgruppa...

Har prøvd å snakke med henne om hva det er hun ikke liker, men det er ikke så lett å få noe svar.. uansett hva jeg spør om så er svaret "jeg vil ikke på turgruppa"..

Er ikke alltid like lett å kommunisere med en 4åring....

[Leanne]

Men når barnet ser ut til å kose seg på tur, så er det kanskje mer det vi voksne oppfatter som dørstokkmila? Jeg hater tanken på å skulle ut å trene eller gå en lang tur. Jeg blir sliten bare av tanken, og finner på tusen unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan gå likevel. Men når jeg først har fått sparka meg selv ut døra, så koser jeg meg likevel. Kan ikke et barn ha litt av den samme følelsen?

det er godt mulig det bare er det.. det er litt derfor jeg har prøvd å overse litt det at hun ikke vil... for jeg får fine referat fra de voksne på turgruppa og vet at hun koser seg masse når hun er der...

Men det er ikke gøy å sende henne avgårde når hun er så opprørt og lei seg... så jeg får vel prøve å undersøke om det kan være noen andre grunner til oppførselen..

[Gjest Gjest]

Men når barnet ser ut til å kose seg på tur, så er det kanskje mer det vi voksne oppfatter som dørstokkmila? Jeg hater tanken på å skulle ut å trene eller gå en lang tur. Jeg blir sliten bare av tanken, og finner på tusen unnskyldninger for hvorfor jeg ikke kan gå likevel. Men når jeg først har fått sparka meg selv ut døra, så koser jeg meg likevel. Kan ikke et barn ha litt av den samme følelsen?

Når barnet sier at det har vondt i magen, er kvalm osv, så tyder det etter min mening på at det ikke er så enkelt. Det er typisk ting man opplever når man gruer seg veldig til noe, og da har man som regel hatt en eller annen negativ opplevelse.

[Gjest Gjest]

Når barnet sier at det har vondt i magen, er kvalm osv, så tyder det etter min mening på at det ikke er så enkelt. Det er typisk ting man opplever når man gruer seg veldig til noe, og da har man som regel hatt en eller annen negativ opplevelse.

Det trenger ikke alltid være så veldig dramatisk, vet om flere som tar magevondt/kvalm-trikset kun for å få gå fra middagsbordet før alle er ferdige å spise.

Kan du ikke spørre henne hva hun ikke liker med turene da? Kanskje hun er pysete på vær, hater å tisse ute, har opplevd å være sist og være redd for at de andre skal gå fra, hva som helst. Kanskje det kan gjøres noe med?