Hvordan dealer dere med alkoholisme i familien.

[Gjest Utlogget av hensyn til familie]

Min far er alkoholiker. Jeg har derfor lite eller ingen kontakt med han. Jeg har det vel best sånn.

Mine svigerforeldre er også alkoholikere, og nå tærer dette i stykker familien vår.

Nå vet de at vi vet. Men hunkjønnet er dypt dypt skuffet over at vi kan komme med slike beskyldninger. Vi gjorde det første gang før jul i fjor.

Jeg har sagt til henne at INGEN alkoholiker innrømmer at de er det.

Jeg har også sagt at jeg ikke orker jul og andre sammenkomster med fyll.

At de får ta et valg, om å skyve oss bort eller la være å drikke når vi er sammen.

Jeg er kanskje for åpen og for ærlig. Men jeg har fått nok nå!

Hva gjør man herfra?? Bevisstgjøringen er jo på plass. Hun tenker jo over dette, men jeg forventer ikke at hun skal komme å si dere har rett, jeg vil ha hjelp.

Hvordan forholder vi oss til dem i framtida? Hvordan når dere inn til deres alkoholiserte foreldre, eller gjør dere ikke det?

Vi var bedt på middag i morgen. Vi spurte om det ble drikking og fikk til svar at det ble for dumt å svare på, at vi bare kunne bli hjemme.

Jeg spurte om hun ville velge oss bort til fordel for alkohol.

Hun har i allefall fått litt å tenke på framover. Jeg har fått nok nå.

[Gjest Gjest]

Jeg går ut i fra at dere ikke vil bryte all kontakt?

Hva med å legge premissene, som at de kan besøke dere, og at da er all alko forbudt?

Og få frem at dere ønsker kontakt, men ikke når det er drikking på gang.

[Jade]

Forstår jeg det riktig?

Svigerfaren og svigermoren din er alkoholikere.

Svigerfaren din har innrømmet at de begge er det (eller bare seg selv?).

Svigermoren din nekter for at noen av de er det (eller kun seg selv?).

Hvorfor lar Svigerfaren din svigermoren din drikke?

Hvor er mannen din oppi dette?

Hva med moren din?

Jeg ville invitert til alkoholfri feiring hjemme hos meg selv. Hvis alle takket nei, ville jeg heller invitert noen gode venner. Jeg skjønner uansett ikke hvorfor folk skal drikke seg fulle på julaftener.

Det høres ikke noe kjekt ut. Hvis de ikke hadde vært alkoholikere, så burde de uansett skjønt at du har vonde minner med alkohol, siden faren din er det.

[Gjest utlogget]

Forstår jeg det riktig?

Svigerfaren og svigermoren din er alkoholikere.

Svigerfaren din har innrømmet at de begge er det (eller bare seg selv?).

Svigermoren din nekter for at noen av de er det (eller kun seg selv?).

Hvorfor lar Svigerfaren din svigermoren din drikke?

Hvor er mannen din oppi dette?

Hva med moren din?

Jeg ville invitert til alkoholfri feiring hjemme hos meg selv. Hvis alle takket nei, ville jeg heller invitert noen gode venner. Jeg skjønner uansett ikke hvorfor folk skal drikke seg fulle på julaftener.

Det høres ikke noe kjekt ut. Hvis de ikke hadde vært alkoholikere, så burde de uansett skjønt at du har vonde minner med alkohol, siden faren din er det.

Ingen har vel innrømmet noen ting. Svigermor og svigerfar er skilt.

Svigermor tar så på vei angående dette at hun er dypt skuffet over dette.

Hun føler vi leker politi. Hun sa også at hun ikke kan drikke hos oss uten å føle seg uglesett. Da sa jeg da drikker vi brus så er det problemet løst, da himlet hun med øyene og ble sur.

Svigerfaren min drikker mye mer enn svigermor, så han de rotter seg sammen istedet for å prøve å skjerpe seg.

Samboeren min står ved min side i dette og motsatt. Vi begge ser jo at dette har eksalert og utviklet seg til problemer og uhygge. Min sambo har flere juler bak seg som er blitt ødelagt pga fyll og krangling, da de har prøvd å feire jul sammen. De ble skilt for 30 år siden.

Så at vi begge har dårlige erfaringer og dette skaper uhygge og vonde minner for oss det klarer hun ikke å ta til seg. Hun ser bare seg selv.

Vi kan jo ikke kutte kontakt med henne, men slik ting er nå så har jeg trukket meg tilbake.

S.mor og S.far var ikke venner da jeg ble sammen med sambo for 2,5 år siden. Jeg fikk samlet familien. Nå er vi splittet igjen pga alkohol.

Så at de må la være å drikke fordi vi er tilstede vil de antagelig ikke godta. Da er vi politi. Jeg vet at jeg ikke orker dette. Så får min del får snart hele familien seile sin egen sjø.

[Gjest utlogget]

Angående feiring av ting, de føler seg utstøtt, nerverdiget osv osv osv.

Vi tenker slik at vi ikke ønsker å gifte oss med familien tilstede når det skal være sånn. Ville de uteblitt om det ble alkoholfritt bryllup? Ja kanskje, pga trass. Da sier det jo sitt hvor stort problem dette egentlig er.

[Tiit]

Jeg mener at dere er i deres rett til å sette premisser for samvær, og sjekke ut om de har tenkt å drikke. På den måten bryter dere mønsteret, dekker ikke over problemene, og tvinger dem til å bære ansvaret for sine egne vaner. Men jeg skjønner at det er sårt. Alkoholen har mye makt. På sikt tror jeg likevel at den veien dere har valgt er den som gir største muligheter til at s.foreldrene deres kan finne ut at de må gjøre grep med sine liv. Signaliser til dem at dere gjerne vil ha kontakt, inviter dem til alkoholfritt samvær, slik at det alltid er en dør åpen for dem. Lykke til.

[Gjest utlogget]

Jeg mener at dere er i deres rett til å sette premisser for samvær, og sjekke ut om de har tenkt å drikke. På den måten bryter dere mønsteret, dekker ikke over problemene, og tvinger dem til å bære ansvaret for sine egne vaner. Men jeg skjønner at det er sårt. Alkoholen har mye makt. På sikt tror jeg likevel at den veien dere har valgt er den som gir største muligheter til at s.foreldrene deres kan finne ut at de må gjøre grep med sine liv. Signaliser til dem at dere gjerne vil ha kontakt, inviter dem til alkoholfritt samvær, slik at det alltid er en dør åpen for dem. Lykke til.

Dette er veldig bra skrevet, tenker det samme som du sier her. Nå er det luftet ut, vi har sagt vi reagerer på drikkingen, det er ikke skjult lenger.

Som du sier de må bære ansvaret for sine vaner. Ikke tvinge de på oss. Jeg gruer meg rett og slett til vi får barn. Om dette er hva vi må deale med framover. Slitsomt.

De er så sta, hvertfall s.mor at hun kan utebli om hun får drikkenekt.

Men da blir det hennes valg, så kan hun sitte hjemme å tenke på at hun valgte vinglasset istedet. Jeg spurte rett ut: er det å drikke viktigere enn samvær med oss?

Jeg sa hun var hjertelig velkommen til oss når hun måtte ønske. Men om hun ville trekke seg tilbake å surmule i ukesvis ble det opp til henne. Hun sa hun ville nok ikke snakket med oss på noen uker etter dette. Så sa jeg at det løser ingenting, da jeg regner med at hun har det vondt når hun ikke har kontakt med oss. Det innrømte hun. Så da får hun bare sitte der å ha det vondt da.

Jeg sa også at det hadde blitt servert vin hver eneste gang jeg har vært der på middag disse to årene. Dette nektet hun for. Hun nekter for alt.

Nå nekter hun for at svigerfar drakk seg full i ferien også. Han var bare brisen. Hvorfor sa hun at han måtte drikke mindre da? Virker som nå gjelder beskyldningene henne også så nå er det full fornektelse, på absolutt ALT.

[Gjest eiannenja]

Det er rett og slett ingenting annet å si enn at dere aldri kommer til å vinne over alkoholen.

dere har rett til å sette premisser, og det sier ganske mye om avhengigheten deres at de blir sure for drikkenekt i noen få timer. "normale" alkoholikere har med seg noe på innterlomma som de sniker til seg, de skjønner iallefall at det faktisk ikke er helt normalt med et slikt konsum...

du kan gå inn i tusenvis av diskusjoner, men det vil aldri føre noe sted.

svaret er at nei, dere er ikke viktigere enn alkoholen for dem. det er trist, men sånn vil det være så lenge de drikker. alkoholen vinner over alt.....dere må ta en standpunkt for hvordan dere velger å takle deg, og holde dere til det.

en mulighet er å feire høytider alene, og ta besøk på de andre dagene hos dem. det er faktisk bare trist for barna å ha fulle besteforeldre på julaften....

[pittie]

Moren min er alkoholiker, man må være streng med de.

I julen gir vi henne streng beskjed om at hun ikke får alkohol, og gir henne lettøl istedet. (da overnatter hun natt til juleaften, så vi er sikre på at hun ikke lurer i seg noe) Det funker helt ok nå, blitt vandt med det liksom.

Har de vært på avrusing? Mor har vært innlagt 3-4 ganger uten effekt, men etter siste gangen når hun var i skog og natur på avrusing så tar hun oss ungene mer seriøst. Det hjalp henne som menneske selv om det ikke gjorde noe med alkoholproblemet.

Det er viktig å få med svigerforeldrene ut om du ønsker kontakt med dem og hjelpe dem. Som nevnt invitere til sosialt samvær, be de gjerne med på fjelltur o.l.

Har de "sunne" venner? De trenger motivasjon, de trenger å ha noen ved sin side og omsorg. De har et stort problem, og må prøve å få tankene over på noe annet.

Brenner de kanskje for noe? Min mor feks når hun var på siste avrusning møtte hun 20 år gamle jenter, hun veiledet dem som om de skulle vært barna hennes, hun elsker å arbeide med mennesker og dette ga henne en livskvalitet.

Alt dette er veldig vanskelig, og alkoholikere er himla sta. Mange av de tørr ikke se de har et problem heller. Vær like sta som dem.

[Gjest utlogget]

Jeg er enig i det som skrives over her. Jeg skjønner at den jævla drikkingen er viktigere enn det meste.

De har ikke vært til avrusning for i følge dem selv har dem ikke noe alkoholproblem.

Siden min far er alkoholiker og jeg har tatt avstand fra dette, så sliter jeg med å være sammen med folk som drikker seg fulle og blir ubehagelige.

Jeg vil neppe få en tilståelse, vil neppe få dem innlagt. Jeg tror dette vil eskalere som de nå får mer fri fra jobb. De begge skal være hjemme en stund nå fremover.

Jeg tenker når vi får barn.

De ser ikke selv at de drikker for mye, vil hvertfall ikke innrømme det.

Som dere sier: om de ikke kan være edru noen få timer sammen med oss så har de et seriøst problem. Akkurat det er jeg i stand til å si også.

[Gjest Gjest]

Jaja, det er vanskelig, det er kjipt, det sår splid - jeg skjønner det. Men du har faktisk et valg oppi det hele, og ja, da må du ta med konsekvensene på kjøpet, som at hun blir sur og grinete. So? Det takler du vel?

Og barn, det har dere ikke enda. Så hvorfor bekymre seg for det? Når den tid kommer, får du lage en plan som kommer barnet til gode, dvs at h*n kjenner sine besteforeldre, men ikke blir utsatt for fare.

Ække verre enn det. Livet er tøft, og det virker jo som du har fått kjenne på det. Hvorfor ikke bare akseptere det og kjøre sitt eget løp og bruke fornuften?

[Gjest ¤bella¤]

Svigerfar er periodedranker. Vi tar ingen kontakt med han i de periodene han drikker. Og han vet at vi ikke aksepterer drikkingen hans, men han vet også at han er hjertelig velkommen til oss når han ikke drikker.

Han drikker aldri i familieselskaper o.l

Har vært innlagt 3-4 ganger, og det har jo fungert til en viss grad, for det går lengre og lengre tid mellom sprekkene hans.

[Gjest utlogget]

Jaja, det er vanskelig, det er kjipt, det sår splid - jeg skjønner det. Men du har faktisk et valg oppi det hele, og ja, da må du ta med konsekvensene på kjøpet, som at hun blir sur og grinete. So? Det takler du vel?

Og barn, det har dere ikke enda. Så hvorfor bekymre seg for det? Når den tid kommer, får du lage en plan som kommer barnet til gode, dvs at h*n kjenner sine besteforeldre, men ikke blir utsatt for fare.

Ække verre enn det. Livet er tøft, og det virker jo som du har fått kjenne på det. Hvorfor ikke bare akseptere det og kjøre sitt eget løp og bruke fornuften?

Hadde dette vært så enkelt, at det bare handler om meg. Jeg har en far som drikker som jeg kan ta avstand fra, men jeg kan ikke be min samboer om å kutte ut sine foreldre. Derfor må jeg ta hensyn til han oppi dette, og han er like rådvill som meg. Vi har bestemt oss for å prøve å ta problemstillingen når det skjer, i første omgang. Slik at de da skjønner at dette skaper problemer.

Vi kommer til å dra når det blir ubehagelig fremover. Jeg kommer også til å trekke meg tilbake, ikke invitere så mye som jeg har gjort tidligere.

Å si ække verre enn det er litt vel lettvindt. Særlig når man er på et punkt man må veie sine ord. Dette går veeeldig inn på den det gjelder, som får slike beskyldninger. Vi vil nødig føre til at hun drikker mer pga oss.

Ikke så lett nei. Men vi får ta tiden til hjelp i første omgang.

[Ce'Nedra]

Min mor er alkoholiker, og etter hvert har jeg bestemt meg for at alt skal skje på mine premisser. Jeg ble så utrolig sliten av hvordan ting var før, og alltid legge opp planer etter hennes form.

Jeg har ikke barn, og det har jo mye å si. Uansett; jeg ser nå min mor kanskje en gang annenhver måned i forbindelse med bursdager etc. Da er det ingen barn med. Jeg forventer ingenting. Jeg gleder meg aldri.

Vi fikk henne inn på¨avrusning, men hun klarte ikke å komme seg gjennom opplegget. Jeg har forstått at alkoholen er viktigere enn jeg og min søster er.

Altså: null forventninger, null glede og alt på våre premisser og når det passer oss. Jeg gidder ikke lenger å krangle med henne, og det å nekte henne alkohol, gjør ikke dagen noe bedre. Jeg har sagt til henne at vi kan ha mer kontakt om hun slutter å drikke og om hun følger behandling. Så lenge hun ikke gjør det, vet hun hvordan ståa er.

Jeg høres sikkert slem ut, men både jeg og min søster ble helt utslitte og deprimerte av å involvere oss noe mer enn det vi gjør nå.

[Ce'Nedra]

Jul: Vi har feiret uten henne, fordi hun ikke kan love å være edru. Andre anledninger hvor det ikke er barn: hun får lov å drikke, men vi blir aldri lenge av gangen.

Vi har altså ikke barn enda, men om vi en gang får, kommer vi til å si at hun ikke kan bli med om hun ikke kan holde seg edru.

Samboer og jeg har vært sammen i 4 år, og hun har fortsatt ikke møtt svigers.

[Gjest Gjest]

Ce'nedra: Jeg synes ikke du høres slem ut! Jeg synes du høres voksen og ansvarlig ut og at du tar hensyn til deg selv. Bra!!

Det er jo kun den som drikker som kan slutte å drikke.

[Gjest utlogget]

Takk for alle svar.

Jeg ser det er mange som sliter med alkoholisme i familien. Vi er nok mange ja. Vi har innsett at dette er en kamp vi kommer til å tape. Kunsten nå er å ikke slite oss fullstendig ut på dette.

Vi har bestemt oss for å ta en dag om gangen, og slå ned på ting når der skjer. Vi er blitt enig om at vi aldri skal finne oss i å sitte å ta imot dritt eller ha det ubehagelig igjen. Men å forvente eller kreve at de skal slutte å drikke kan vi bare glemme.

Det er deres liv og deres valg. Lite vi får gjort skjønner jeg.

[:-) anna]

Jeg synes dere gjør det riktige.

Jeg regner med at du har vonde erfaringer med alkoholisme, og det er bare rett og rimelig at du får sette krav til hva du kan leve med av fyll og drikking.

Hadde jeg vært deg hadde jeg kanskje vinkla det slik. Sagt at du syntes det var ubehagelig, at det nok skyldes dine erfaringer, men at du også var bekymret for de fordi du kjenner igjen ting. Og at dersom det ikke stemmer at de er alkoholikere så kan det da umulig være et problem å ikke drikke en kveld, når de vet at du synes det er ubehagelig.