Minigris

[Gjest *lucky*]

Tenker litt på at det kunne vært hyggelig å hatt et dyr.

Vi er allergiske så pelsdyr kan vi ikke ha men har hørt at gris passer for allergikere.

Noen som vet hvordan det er å oppdra en sånn liten tass?

Hvordan er det å ha gris når man har små barn?

Er nyskjerrig på alle erfaringer!!

Jeg har hatt hund før jeg blei allergisk så jeg har litt erfaring med å ha dyr i huset.

[la Flaca]

Jeg har hatt minigris og små barn, og kan ikke si jeg anbefaler det. Ganske enkelt fordi uansett hvor mye research man gjør og hvor mye arbeid man legger i det så er gris som kjæledyr noe vi vet veldig lite om. Selv en minigris er usedvanlig sterk og massiv, og har mye egenvilje og sterke meninger. Dukker det først opp et problem er det veldig vanskelig å vite hvordan man skal jobbe seg bort fra det.

Grisen må oppdras, akkurat som en hund. Forskjellen er at hundespykologi og atferd vet vi veldig mye om. Men det å plukke av grisen uheldig atferd er langt fra enkelt når det gjelder gris, for den innordner seg ikke "rang" som en hund. Den gjør ikke hva som helst for deg for å gjøre deg fornøyd. Grisen vil aldri se deg som sjefen, men i beste fall en likeverdig.

Vårt grisehold endte med avlivning fordi vi ikke greide å hamle opp med aggressiviteten hans. Da han uprovosert gikk til angrep på jenta vår på 1,5 ved to anledninger turte vi ikke å ha han lenger. Da hun begynte å bevege seg rundt i huset var det tydelig at han ville markere seg. Han var 1 år da det begynte å tilspisse seg, og antakelig pubertal. Men igjen, man vet veldig lite om grisens utvikling og atferd - så går ikke ting på skinner er det ikke mye man har å stille opp. Jeg tror at å ha gris i et hus med små barn er en sjanse å ta.

[Gjest *lucky*]

Takk for svar!

Det ante meg at minigrisen er en sterk sjel.

Jeg tror nok desverre jeg ikke er strukturert nok til å ha et dyr som krever såpass konsekvent oppdragelse..

Men jeg antar at disse dyrene har forskjellig lynne så det kan jo hende noen av de ikke er så tøffe.

Tenker meg at de trenger mye rom og mulighet for utfoldelse.

Dette med at de ikke innordner seg rang har jeg vanskelig for å tro, dette kan vi mennesker klare å gjennomføre visst vi er strukturert nok.??

Noen med positive efraringer da?

[la Flaca]

Dette med at de ikke innordner seg rang har jeg vanskelig for å tro, dette kan vi mennesker klare å gjennomføre visst vi er strukturert nok.??

Noen med positive efraringer da?

Det handler ikke om å være strukturert eller ikke, men at de teknikkene man bruker for å oppdra/disiplinere hund ikke er anvendelig på gris. Griser fungerer på en helt annen måte, så man må bare føle seg frem. Og selvfølgelig kan man lykkes med det, men med små barn i huset er det en sjans å ta.

Til trøst kan jeg fortelle deg at jeg også har hundeallergi, scoret temmelig høyt på skalaen sist jeg testet meg hos lege for noen år siden. Men med behandling og laaang letning etter en kompatibel rase har jeg nå hund uten symptomer. Jeg ville heller utforsket allergien, for jeg har tro på at veldig mange allergikere kan leve med hund.

[Gjest *lucky*]

Ok, takk skal du ha. Tror ikke gris er noe for oss så lenge vi har små barn. Hadde blitt veldig stressa tror jeg.

Har selv hatt et føll fra det blei født til det var ca tre år så jeg veit at disse små er utrolig krevende.

Skal jammen snakke med legen å sjekke ut denne allergien. Vil ihvertfall ikke ha skillpadde for de kan visst bite no grådig!! Ikke er det mulig å dressere de heller:)

[Gjest Gjest]

Mens du sjekker ut allergien kan du jo sette opp et akvarium.

Det er både vakkert, beroligende og spennende.

Det er gøy for barna å følge med når fiskene får yngel og å se disse vokse og bli store....

[Gjest Gjest_rangi_*]

Jeg har positive erfaringer med minigriser jeg da. Men, jeg tror det er lurt at grisen er litt eldre enn barnet, eller at barnet er minst et par år før man skaffer seg en grisunge. Vi har hatt flere minigriser, både hanngriser og purker, og jeg vil anbefale en kastrert!! hanngris. De er generelt roligere, og har et mer stabilt lynne enn purkene. Hvis man får grisen når den er ca 6 uker, og begynner oppdragelsen med en gang, så tror jeg ikke det skulle være værre å oppdra en gris enn en valp. Lykke til:)

[Gjest Gjest]

Jeg har aldri hatt minigris selv, men jeg har en venninne som hadde en. Jeg hadde veldig lyst på en selv, men så så jeg hvordan grisen hennes ble, og slo tanken fra meg..

Hun er vant til hund, og brukte "hundedressur" på grisen, men som laflaca sier, en gris er ikke en hund, den tenker ikke som en hund, og hundredressur funker ikke nødvendigvis på den.

Hennes gris ble en aggressiv liten jævel. Han hadde veldig sterk vilje, og var det noe han ville og ikke fikk lov til, så beit han som bare faen. Og griser biter hardt. Veldig hardt, faktisk, skallen deres er konstruert på en måte som gir dem et voldsomt bitt. Og uttrykket "hyle som en gris" er ikke oppstått uten grunn. Herregud for noen hyl den lille saken kunne lage... Om han var misfornøyd kunne han hyle så det gikk gjennom marg og bein.

Han var veldig kosete, men det skulle være på hans premisser. Det var "kos meg, ellers biter jeg deg i leggen og hyler til du blør fra øra". Når man koste, så var det fornøyde gryntelyder og vifting på stumpen, og han var verdens søteste. Men når man vet at i det man slutter så bryter helvete løs, så er det ikke så stas.

Det er sikkert mange fine og greie griser der ute, men jeg er enig med laflaca i at man vet for lite om hvordan man best oppdrar en gris. Om man får en problemgris, hvordan skal man da plukke av den uvanene, når det eneste man vet er at hundemetodene ikke funker?

[Gjest Sil3nt]

Jeg har minigris og stortrives med det. Har vært så heldig (og flink?) at han er mer eller mindre som en hund. Vi hadde han inne de fire første mnd, noe som gikk hardt utover både gulv, dører og sofa. Minigriser er nysgjerrige av seg, og skal utforske det meste. Min lille Gisse er nå 6 mnd gammel, og flyttet ut i fjøsen for 1.5 mnd siden. Der stortrives han. Vil ikke anbefale å ha en minigris inne, det beste, både for deg selv og grisen, er at han får være ute, vinter som sommer. Han er ingen kosegris, så klart, han elsker å bli klødd på magen, men det er ikke mulig å få han til å ligge i fanget og kose. Han skal utforske mest mulig med trynet sitt, graver og styrer på. Når vi går tur, har jeg alltid med en godbit i lomma. Som oftest springer han langt foran meg, men når jeg roper så kommer han omtrent med en gang og får en godbit. Han kan kommandoene "sitt" og "gå rundt" i tillegg til "kos" som da består av å trykke trynet sitt opp i mitt sånn at jeg får en skikkelig kos Han er herlig. Ser at det er flere som har dårlig erfaring med minigris. Den eneste dårlige erfaringen vi har, er det at det var en del som ble ødelagt mens han bodde inne. Minigriser kjeder seg lett, og det kan fort gå utover både møbler, gulvbelegg osv. Gisse ble i tillegg kjønnsmoden ganske raskt, så vi måtte kastrere han tilslutt. Før det, var det jokking på både meg, mann og bikkja våres dagen lang

Det var iallefall min mening og erfaring med minigris. Vi stortrives med han, og skal faktisk reise og hente en frue til han idag

[Gjest Cath89]

Jeg har aldri hatt hund og har min første minigris nå, han er 1 år og 4mnd, dvs. han er over puberteten(kastrert). Han er snill som et lam og verken skriker eller biter. Han dytter hvis han vil ha oppmerksomhet, men ikke en gang søskenbarnet mitt på 2år har noe i mot det. Han liker ikke barn på grunnen av støyen, men angriper dem ikke heller. Har han inne og han har ikke ødelagt noe annet enn et par sommerdyner som han har å sove i. Det er ikke lett å ha en minigris, de trenger mengder med oppmerksomhet, kos og utetid. Min kommer på innkalling, gir labb og sitter, så umulig er det ikke. Minigris er for folk med god tid og tålmodighet, og med god plass inne og ute.

[Gjest lijo]

Hvor stor er grisen din nå? Hvor kjøpte du den?

[sebra]

minigriser er kjempe søte.men jeg har hørt at det er mange som blir lurt og mini plutselig ikke er så mini når de er voksne

?har hørt at det er noen som ikke viser frem foreldrene, nettopp fordi de er så store. og de som kjøper de går derfra med en oppfattning av at den ikke kommer til å bli så stor.

naboen min hadde en kjempe søt minigris , han ble kjempe stor.

[Gjest Gjest_flower_*]

Dere må ikke tru det finnes "ekte kanadiske minigriser" slik det står om på finn.

Det finst ikke i norge!

Her har vi minigrisen som kan bli 70kg OM du fòra den feil.

En sunn å frisk minigris blir 20-30kg.

Bare å passe på med maten

[Gjest Gjest_la flaca_*]

Dere må ikke tru det finnes "ekte kanadiske minigriser" slik det står om på finn.

Det finst ikke i norge!

Her har vi minigrisen som kan bli 70kg OM du fòra den feil.

En sunn å frisk minigris blir 20-30kg.

Bare å passe på med maten

Grettegrisen selger kanadiske minigriser, i følge dem selv. Men de blir som du sier 20-30 kg og ikke 10 som oppdretter reklamerer med.

[toneloone]

Tenker litt på at det kunne vært hyggelig å hatt et dyr.

Vi er allergiske så pelsdyr kan vi ikke ha men har hørt at gris passer for allergikere.

Noen som vet hvordan det er å oppdra en sånn liten tass?

Hvordan er det å ha gris når man har små barn?

Er nyskjerrig på alle erfaringer!!

Jeg har hatt hund før jeg blei allergisk så jeg har litt erfaring med å ha dyr i huset.

Min søster hadde minigris i 5år, men ga den akkuratt vekk pga nyfødt sønn.. Minigriser, som omgås med mennesker legger seg på samme nivå som mennesker. katter ligger over, hunder under, men grisen ligger på samme. De har gode dager der de ligger å sover å er stort sett fornøyde, eller dårlige dager der de går å syter å maser å gnåler... meg å grisen var egentlig bitre fiender.. mulig fordi eg har liten tålmodighet til sånne masete små skapninger, holder meg til de store dyra, som hest og store hunder likte bare ikkje attituden hennes, hvis man kan kalle det det.. ho gikk rundt i huset å trodde ho eide alt å alle, å nærma du deg ho, da kom det en sånn sytete, klage-lyd.. utrolig irriterende..

men samtidig er det selskap i et slikt dyr.. søsteren min å mannen, lærte ho sitt, ligg, dans, hopp, bli-vent, gi labb osv.. så noen utrolig smarte dyr, det er det!

men når førstefødte kom til verden blei oppmerksomheten retta mot han, å ho blei litt glemt.. de hadde ikkje samvittigheten til å ha ho lenger, for ho hadde blitt en annen gris etter å ikkje fått så mye oppmerksomhet.. litt mutt å trist, lå mye for seg sjøl osv..

de var vel å redde for at sjalusien skulle gå utover det som truet grisen, nemlig sønnen, og at den da kanskje skulle gå til angrep i den tid han begynte å krabbe på gulvet..

så har du tid, tålmodighet og sansen for disse er det sikkert morro men nå har du jo lest forskjellige innlegg om hvordan forskjellige har hatt det

[Gjest stolt minigris eier]

Heisann!

Jeg går ut i fra at ungene begynner å bli store nå, for ser jo at det er en stund siden denne tråden starta, men synes det står mye urettferdig om minigrisene der.

Vi har selv 2 kastrerte hangriser, og de er adeles herlige.

Det er sant at de ikke er underdandiger, men de tar seg ikke høytidlig heller. De elsker kos, kommer så fort de ser deg og elsker å snakke (ikke syte) og de er sletes ikke så vanskelig å trene.

Endog, jeg ville heller ikke hatt de inne, i hvertfall ikke hvis man har parkett. Våre sover i huset sitt i fjøset om vinteren, men om sommeren foretrekker de å sove ute. V¨re griser går også utmerka sammen med både katt, hund og høns.

Men hvis du er av typen som som gir gra deg dyra dine fordi du får barn, eller ikke klarer å dressere dyra dine, så bør du ikke ha gris, du bør faktisk ikke ha dyr i det hele tatt. Uansett hva slags dyr du velger deg så er det et ansvar, og er du det minste i tvil, vær så snill å la det være. Med unntak av grisene er alle våre dyr omplasseringsdyr fordi tankeløse mennesker påtar seg et ansvar de helt klart ikke er klare for. Veldig synd, for det er veldig flott for unger å vokse opp med dyr, men foreldrene må gå foran å vise vei.

[AnonymBruker]

la Flaca skrev (På 4.10.2008 den 11.15):

Jeg har hatt minigris og små barn, og kan ikke si jeg anbefaler det. Ganske enkelt fordi uansett hvor mye research man gjør og hvor mye arbeid man legger i det så er gris som kjæledyr noe vi vet veldig lite om. Selv en minigris er usedvanlig sterk og massiv, og har mye egenvilje og sterke meninger. Dukker det først opp et problem er det veldig vanskelig å vite hvordan man skal jobbe seg bort fra det.

 

Grisen må oppdras, akkurat som en hund. Forskjellen er at hundespykologi og atferd vet vi veldig mye om. Men det å plukke av grisen uheldig atferd er langt fra enkelt når det gjelder gris, for den innordner seg ikke "rang" som en hund. Den gjør ikke hva som helst for deg for å gjøre deg fornøyd. Grisen vil aldri se deg som sjefen, men i beste fall en likeverdig.

 

Vårt grisehold endte med avlivning fordi vi ikke greide å hamle opp med aggressiviteten hans. Da han uprovosert gikk til angrep på jenta vår på 1,5 ved to anledninger turte vi ikke å ha han lenger. Da hun begynte å bevege seg rundt i huset var det tydelig at han ville markere seg. Han var 1 år da det begynte å tilspisse seg, og antakelig pubertal. Men igjen, man vet veldig lite om grisens utvikling og atferd - så går ikke ting på skinner er det ikke mye man har å stille opp. Jeg tror at å ha gris i et hus med små barn er en sjanse å ta.

Hvis det var en hann gris du hadde så forstår jeg. Hann grisene SKAL kastreres for at det skal være mulig å ha de i hus og oppdra de, for de sitt eget beste og deres. Det er ikke bra hvis han ikke var kastrert! Dette burde du visst og satt deg inn i på forhånd før du kjøpte en mini gris!

Anonymkode: b5161...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Hvis det var en hann gris du hadde så forstår jeg. Hann grisene SKAL kastreres for at det skal være mulig å ha de i hus og oppdra de, for de sitt eget beste og deres. Det er ikke bra hvis han ikke var kastrert! Dette burde du visst og satt deg inn i på forhånd før du kjøpte en mini gris!

Anonymkode: b5161...487

11 år senere....

Anonymkode: b9061...7cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

11 år senere....

Anonymkode: b9061...7cc

Så jo ikke det før nå 

Anonymkode: b5161...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Så jo ikke det før nå 

Anonymkode: b5161...487

Hvordan fant du tråden da?

Anonymkode: 1e264...b50