1-åring skriker så høyt i decibel

[Rakel]

Dette er helt seriøst. (Alt det kan være.....

Jeg har en sønn på 11,5 mnd. som kommer med hyl hver gang det er noe han vil ha eller misliker.

Disse hylene er så høye at det er smertefullt. Det kjennes som et skrujern blir stukket inn i ørene, det stikker og jeg har vondt lenge etterpå også.

Når vi er i butikken, og han har hylt, så ser jeg fremmede stå og sjelve med fingrene i ørene. Det er skikkelig flaut.

Men det verste er jo at jeg er redd at det har gått ut over hørselen nå. Jeg har susing og ringing i ørene hele tiden. Han er jo for liten til å forstå, og det må jo gå ut over hans egen hørsel også. (Han hører normalt nå.)

Dette er faktisk ganske grusomt. Hver gang jeg lager mat, eller vi spiser sammen så sitter han og hyler fordi maten ikke kommer fort nok. Jeg krymper meg mens jeg lager mat så fort jeg kan, og verker i ørene. Det gjør fysisk vondt, og kjennes som om noen står og slår deg mens du forsøkrer å gjøre så godt du kan.

Hylene gir utslag med skurring på telefonlinjen, og vi bare venter på at glassene skal knuse.

Dette er faktisk ganske fryktelig å leve med. Jeg har forsøkt å lete på nettet etter lignende problem, men finner ingen ting. Når jeg snakker med det til helsesøster, så føler jeg at hun ikke forstår alvoret.

Gutten har det ellers godt, og får masse omsorg og oppmerksomhet.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre!! (Jeg har 2 andre barn, og har aldri opplevd eller hørt lignende)

Synspunkt? Hva som helst....

[Gjest Miley]

Jeg synes ikke han er for liten til å begynne å jobbe med problemet.

Jeg ville begynt med å absolutt ikke gi ham oppmerksomhet når han bruken den måten på å kommunisere. (men før dere begynner med det forklar hva du planlegger). Når han roer seg ville jeg satt med ned å forklart med få ord. Rolig stemme- oppmerksomhet.

Men det er da viktig at du gir han oppmerksomhet når han roer seg.

Vi har en liten brølape vi og. Han får aldri oppmerksomhet når han holder på slik. Når han har vært noen dager hos faren hyler og bæljer han igjen, og vi må på ny plukke det av han. Mye lettere med vår, han er eldre. Jeg ville likevel ha begynt.

[BitteLille]

Beklager at jeg ler, men dette høres veldig kjent ut!

Aner ikke hvor mange ganger jeg har hodt på å kjøre av veien når lillemor har satt i et av sine krigshyl, og det eneste man hører fem minutter etterpå er piiiiiiiiiiiiiip i ørene.

Hun var også på den alderen når hun var på sitt verste, men vi tok tak i det og viste at slik oppførsel ikke var godtatt, og nå gjøre hun det nesten aldri lengere! Så det er håp!

[Rakel]

Jeg har prøvd å gi ham lite oppmerksomhet på det. Jeg har sagt Nei! når han skriker, og det hjelper ofte i øyeblikket, men så starter han igjen..

Det er jo svært begrenset hva en baby på 11,5 mnd. forstår, så da faller det bort å forklare noe.

Ellers så er det mange som tror at dette handler om normal høy skriking, det er derfor ikke mange som forstår meg. (før de har opplevd å høre det selv.)

Du blir faktisk stående å sjelve, og det gjør fysisk vondt både under og etterpå.

Lurer på om det går an å måle støynivået/decibel?

Dersom han hadde begynt i barnehage, så ville det vært direkte helseskadelig. Det er det ingen tvil om!!!

Men hva gjør vi her hjemme?

Ørepropper?

Håper at det er samme som du beskriver. Bittelille, og at det går over snart. Men i mellomtiden, så må vi nesten beskytte oss på en eller annen måte kjenner jeg. Jeg har sus og ringing i ørene konstant nå.

[thapara]

Vesla var akkurat likedan. Vi passet bare på å snakke til henne med rolig stemme, også vokste hun det fra seg ganske fort.

[Gjest Faerie]

Forlat rommet når han skriker.

[Gjest Miley]

Jeg har prøvd å gi ham lite oppmerksomhet på det. Jeg har sagt Nei! når han skriker, og det hjelper ofte i øyeblikket, men så starter han igjen..

Det er jo svært begrenset hva en baby på 11,5 mnd. forstår, så da faller det bort å forklare noe.

Det er jeg uenig i. Jeg mener man kan begynne å forklare til så små barn.

Jeg ville ikke sagt Nei! til ham, jeg ville bare oversett ham totalt. Og så gitt ham oppmerksomhet når han blir stille.

[Rakel]

Prøver å gjøre det, men skal prøve å være mer konsekvent.

Ved matbordet, så fikk han ikke skje dersom han skrek. Når han hadde rolig stemme, så fikk han. Viste også denne atferden gjennom søsteren ved rollespill når han så på. det hjalp litt, men så klarer han ikke holde seg nå og da alikevel.

Jeg fortalte dette til helsesøster, at han ikke ble matet når han skrek.

Hun ble helt sjokkert.. "men han må jo få mat..!" hehe.

[Gjest Miley]

Nei det må han ikke

Det er grusomt med slike brølaper. Ørene mine vil dette av når de starter :dåne:

[Gjest Gjest]

her gjør minste man det samme. Om han ikke klarer å få til noe selv, eller er sulten..eller om vi ikke gir oppmerksomhet..er det så høy hyl/skriking. Helt jævlig. Jeg ignorerer han når han er sånn og sier konsekvent nei..men mannen min skjemmer han utrolig mye hehe... Blir vansklig der.

[cilja]

Hei

Du har jo allerede fått mange fornuftige svar, men jeg sleger meg med.

Jeg tror barnet ville forstå veldig godt om du sier "nei" med rolig, dyp og bestemt stemme og snur ryggen til eller forlater rommet. Dette er enkle og tydelige beskjeder. Som du sier, så er det alpha og omega å være konsekvent.

Håper det ordner seg, for det høres ikke godt ut.

[Gjest Gjeste Blondie65]

JA du kan måle lydnivå, men annet enn å vise andre at det faktisk er skadelig høyt skjønner jeg ikke helt meningen.

[Puma]

Husk at så små barn forstår mer enn de kan si. Jeg tror nok at h*n forstår, hvis du forklarer at den oppførselen er uaksebtabel.

Lykke til

[Gjest Stjernedryss]

Mitt tips er å ta på øreklokker hver gang han begynner å skrike. De beskytter ørene dine og da, kan du lettere ignorere han til skrikingen går over.

[pittie]

Tenkte jeg måtte svare med at du ikke er alene med problemet. Søsteren til fadderbarnet mitt i Afrika holder på slik. Moren sier hun faktisk kan prate normalt, men hun merket en gang at hun fikk mer oppmerksomhet når hun skrudde opp dB sitt, og slik er det enda.. Denne jenta er 6 år gammel!

Moren kjefter og skriker endel til jentungen fordi hun blir gal av hylingen. Noe som ikke gjør det bedre. Så jeg vil si enig med andre at man må beholde roen og ikke oppføre seg anderledes uansett om h*n snakker høyt eller lavt.

[CeeCee]

Har ikke lest hele tråden, men kjøp SOV I RO! Putt de i øret og la krabaten hyle å mye han vil. Han har jo lært at om han hyler så får han det som han vil....

Altså: Du må ignorere uønsket atferd, så lærer han at det ikke nytter. Vent med å gi han middag til han er ferdig å hyle. Da blir det samtidig belønning for positiv atferd, så vil han skjønne at det lønner seg å være grei.

Endret 5. oktober 2008 av CeeCee

[Lurvina]

Går det ikke an å plassere han på et annet rom når han skriker? Sett en barnegrind på gangen eller liknende, si "jeg vil ikke høre på skrikinga di, så derfor kan du sitte her til du blir ferdig", og sett han i grinda og lukk døra. Det funka hvertfall på skrikinga til søskenbarnet mitt at han ikke fikk være i samme rom som oss andre når han skreik.

[spezitas]

Forlat rommet når han skriker.

Man forlater ikke en ettåring til seg selv, selv om han skriker.

Da vil han mest sannsynlig bli redd når mamma ikke er tilstede og hyle enda mer.

Det å vise trygghet er viktig, og jeg støtter de forslagene om å prate med rolig stemme og om å bruke ørepropper/ sov i ro. Det vil skåne ørene dine for de høyeste lydene.

Jeg synes direkte synd på deg TS, og håper at problemet snart vil gå over.

[Gjest Faerie]

Nei, man gjør egentlig ikke det spezitas. Jeg leste tråden, ville svare noe, hadde ikke tid til å svare noe ordentlig, og så ramlet dette bare ut. Det jeg ville formidle var nok noe ala "snu ryggen til", altså overse den uønskede oppførselen.

[Gjest Gjest]

Kjenner meg godt igjen der.

Ønsket meg lenge et skikkelig High End musikkanlegg fra Electrocompaniet eller noe tilsvarende. Men slik som barna har skrikt de siste 3 årene tror jeg det holder med et billig anlegg. Hørselen må ha tatt skade av dette..? Det er jo direkte smertefullt.

Fikk meg etterhvert et godt hørselvern. Så kan de skrike til de blir blå. Jeg kan ignorere de helt, og er helt avslappet. Etter et par ukers tid er den værste skrikingen stoppet. De skjønner at det ikke nytter...

Men det hender ennå en gang i blandt at de hyler som stukne griser, når de ikke får viljen. Da er det rett på rommet. Konsekvent.

Håper at de slutter helt med slike hyl. Høres jo ut som de har mistet en arm eller noe.. og så er årsaken at de ikke får brus å drikke e.l.