sjalusi

[Gjest Gjest]

trenger litt hjelp her...

har vært samboer i nesten 2 år,sammen i 3år...jeg er fryktelig sjalu og dette holder på å ødelegge forholdet vårt.

jeg har vært slik i 2 andre forhold og..men da hadde jeg god grunn til det(utroskap).

jeg er veldig lei for at jeg drar sjalusien inn i dette forholdet også,for jeg har egentlig ikke noensomhelst grunn til å være det nå i det hele tatt.

men gammel vane er vond å vende..og jeg føler meg fryktelig jævlig akkurat nå.

situasjonen er den at jeg har ingen venner som jeg pleier å tilbringe tid meg,annet enn samboer..og skjønner det at det kan bli litt stress å bare være med meg.han har sine venner som han er med en gang iblandt..og da pleier jeg sitte hjemme alene. det er helt ok det noen ganger..men føler meg fryktelig ensom ganske ofte.

har blitt såpass gammel nå(slutten av 20 årene)at det å få seg venner nå,finner jeg litt vanskelig.spesiellt siden jeg ikke er så utadvent av meg.

samboer har dradd på byen noen ganger med sine venner,og da ønsker han ikke at jeg skal være med pga at jeg ikke liker danse o.l.

er ikke det,jeg liker å ta en tur på byn av og til..,men holder meg unna dansegulvet;)

men tilbake til den sjalusien..den knekker både meg og samboer fullstendig..og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

har sjekket loggen på pcen og mobilen hans noen ganger...bare pga usikkerheten min...ja jeg vet det er galt av meg.

dette har da self svekket tilliten han har til meg..og det er forståelig.

men han har ikke ett sjalusiproblem så det er så vanskelig å få han til å forstå hvordan jeg har det,når det er som værst.

vi hadde en stor krangel idag pga at han fikk en mld ifra en kamerat der han spurte om samboer ville komme på middag/fest hos han imorgen.

som vanlig satte jeg meg selv i forsvar og spurte om han hadde tenkt å gå.han sa da at han ikke visste,og at han ikke hadde svart han.

sjekket da mobilen hans og joda der sto det at han kom i morgen.

det er ikke det at han ikke får lov å gå,men synst det er litt dårlig gjort av kameraten å ikke be meg også.når han vet at han har samboer(og damen hans skal være der også).mulig det er bare meg som er helt på bærtur,men ble ganske skuffet.

samboer har en tendens til å ikke be meg også,når han får invitasjoner,så vi har ikke gått ut eller gjort noe sammen med andre på noen år.

det var en stund der han var flau over meg(kledde meg som ett vrak ifølge folk) og det sa han rett ut til meg også,og det er en av grunnene til at jeg ikke har fått være med på byn o.l.me vennene hans.

han sier det at han liker å ha den "friheten" sammen med vennnen sine uten meg tilstedet..det er vel og bra det..men det eneste vi gjør sammen er å gå turer,se film o.l. ikke faktisk være sosial sammen med andre.

så nå har vi altså hatt en stor krangel over denne lille meldingen som kom idag...han har ingen lyst til å gå lenger sa han til meg..så han blir vel hjemme med meg..får så dårlig samvittighet nå at det er helt jævlig..men jeg vil bare ikke sitte alene igjen...

han mener jeg er egoistisk som er sånn,og det er jeg også..tungt å si det...men jeg ødelegger forholdet med å være så sjalu og kontrollerende som jeg har oppført meg.

har absolutt ikke lyst til å miste samboeren min..men er på god vei til å gjøre det:(

noen som har noen synspunkter på hva jeg burde gjøre?

[lakris]

En ting at du er sjalu kan jo være et problem, men jeg vil jo si at det å styre en følelse vekk bevisst er ofte umulig.

Du sier du er sjalu, og det er du nok ikke alene om.

Men det er nok IKKE bedre å bare sitte hjemme med tankene sine og deppe.

Dette kan nok sikkert ha en selvforsterkende effekt.

Du er kanskje sjenert, men du burde jo bare kreve å få bli med slik at du får trent deg opp til å bli mindre sjenert. (Dette gjelder jo alle)

Du er IKKE egoistisk. Jeg synes typen din er det når han ikke tar hensyn til deg og dine ønsker og følelser.

Dere er jo sammen, da burde dere jo VÆRE sammen også da, ikke bare forrann TV.

Hva er vitsen med å være sammen med noen om man ikke kan være venner ute blandt venner også. Alle trenger ikke å like å danse. Jeg gjør heller ikke det. Har han rett til å fryse deg ut av den grunn? ALDRI!

Jeg vil kanskje til og si at det kanskje ikke er så rart at du er sjalu når han foretrekker å gå uten deg på dansesteder. Jeg tror jeg også ville være det om dama mi stadig dro ut på utesteder uten meg.

Hva er vel et dansested? Jo det er et sted hvor man ser på mennesker.

Hvorfor kan ikke du bli sett?

Jeg ønsker jo ikke å få deg bekymret, og det er jo ikke sikkert du har noen grunn til det. Han kan jo godt være trofast, men var jeg deg ville jeg kreveå bli med hvis du virkelig ønsket det. Det ville nok fjerne denne sjalu følesen også.

Dine klær er sikker veldig OK.

Alle har sin stil, og noen synes til og med det er kult å gå i stygge klær.

Jeg har ingen anelse hvordan du går kledd, men hvor galt kan det egentlig være???

By the way. Skal du se en film i kveld, la deg inspirere av fried green tomatoes.

En dødsbra film!

Towanda!!!

Jeg er på din side!

[Gjest Gjest]

tusen takk for svar:)

samboer er nå gått å lagt seg for han orket ikke mere krangling og var tappet for krefter...jeg skjønner han..

sitter her å tenker på alt jeg kunne gjort anderledes..er faen meg lett å være etterpåklok:/

trenger vel egentlig bare å få ting ut..enten muntlig eller skriftlig..så blir nok det siste..så får den som vil kommentere.

sjalusien er det størst drepende problemet i forholdet...mitt problem..som tilslutt bare ødelegger absolutt alt.

det begynnte vel i det første forholdet jeg hadde,jeg var ung og naiv...ikke det at jeg trodde det skulle vare,men alikavel svei godt når andreparten var utro.

forholdet etter der igjen,ble litt hips om haps...tror ikke han var utro men han flørtet endel me andre jenter(sms).er ikke helt kjekt når du er høygravid og han sier han skal ut på en fest å treffe en jente han ikke hadde møtt før,men tekstet med...føler deg litt tufs da:/

forholdet varte bare i noen år,og litt etter traff jeg da en annen.

hadde aldri trodd jeg skulle tollerere så mye fra en annen person..og være så svak..bli helt kvalm bare jeg tenker på det.

at han flørtet en del med andre jenter,er å si det mildt...her gikk det alt ifra sjekking på pornonettsteder,vanlig chat og div.

han traff tilogme en jente irl og rotet rundt med henne.fortalte meg at han var forelsket i en nabokjerring(dette var dagen jeg hadde vært på haukeland og fått konstatert en sa).er utrolig glad for at det skjedde,for ellers hadde jeg aldri blitt kvitt han!

han var voldelig i en og annen form hver eneste dag..og hadde meg under ett jerngrep.han nedverget meg hver dag og gjerne forran andre folk...det dreit han i.

men poenget er hvertfall at han psyket meg ned og fikk meg til å ikke stole på han...og dette har da hoppet over i mitt nåværende forhold(selv om samboer sa rett før han la seg at vi kunne ikke kalle dette for ett forhold,før jeg hadde blitt kvitt sjalusien).vel,det blir vel lettere sagt enn gjort..men jeg er 100% villig til å prøve..om ikke for hans del..men for min egen...føler jeg råtner innvendig..er ikke noe gøy...

samboer er noe av den fineste,snilleste,kosete,omsorgsfulle,hjelpsomme,trofaste,vakreste mannen jeg noen gang har møtt...og jeg har absolutt ingen grunn til å ikke stole på han!

så hvorfor føler jeg det sånn da?!? jeg har ingen problem med at han går ut med vennene sine...nå...men de første gangene han var ute uten meg..så kom dette lille sjalusimonsteret og ødela hele kvelden for oss begge...er ikke kjekt å sitte igjen alene hjemme da..man blir ganske ensom..men av og til så er det helt greit og.

kan med hånden på hjerte si at jeg er grunnen til 99% av alle kranglene vi har hatt...fatter ikke at jeg kan være så utrolig dum!

det merkelige er att jeg stoler på han...det er faktisk ikke det..det er vel alle de andre jentene ute på byn jeg ikke stoler på....helt idiotisk jeg vet..

er bare så utrolig usikker på meg selv...selv om samboer sier de snilleste og fineste ting til meg så bare går det inn det ene øret og ut det andre...tufs...

er det noen som har slitt med sjalusi og har vel hva skal jeg si "blitt bedre" til å takle det når det kommer? så vil jeg gjerne høre deres historie:)

som sagt så vil jeg ikke at forholdet skal ta slutt,for jeg er så inderlig glad i han og jeg blir så frykelig lei meg når jeg tenker på alt jeg har gjort og hva jeg kan miste pga min usikkerhet/sjalusi...

mvh.rimfrost

[Beast]

Slik jeg ser det, er det din usikkerhet og mangel på selvstendighet som er det store problemet. Du er nødt til å bygge opp deg selv såpass at du ville vært istand til å stå trygt på dine egne ben og være bevisst på hvor mye du selv er verdt, selv om samboeren din gikk ifra deg.

Det er en veldig dyp sannhet i det at man må klare å være glad i seg selv for å kunne være glad i andre, for dersom man ikke er glad i seg selv, vil alle ens usikkerheter og problemer bli dyttet over på partneren som blir et offer for ens egen følelse av utilstrekkelighet og enorme selvbekreftelsesbehov.

Du sier du gikk fra ditt forrige forhold og rett inn i ditt nåværende forhold. Det er i min erfaring et klassisk trekk fra en usikker kvinne som føler hun er avhengig av å være i et forhold for å føle seg verdt noe.

Jeg ville anbefalt deg å få deg en hobby. Noe du synes er morsomt å gjøre og som involverer å forholde seg til andre mennesker. Dette vil ikke bare gi deg en utmerket arena å trene dine sosiale ferdigheter på, men også åpne potesialet for å stifte nye bekjentskaper.

Kanskje du kan begynne å gå til terapi eller psykolog? Eller kanskje et selvutviklingskurs for kvinner kunne vært noe?

Jeg vet om så alfor mange jenter som sliter med det samme som deg, men jeg kjenner også jenter som har gjort noe med problemet, tatt tak i sitt eget selvbilde og sin usikkerhet, og utviklet seg til å bli selvsikre kvinner med både sjarm og utstråling og veldig fornøyde og stolte kjærester.

Bare vit at du KAN gjøre noe med det, men det er bare du som kan sette igang prosessen.