hvem skal jeg forholde meg til?

[Lise_]

Dere som har lest litt på forumet her ang feks tråden "hæ" som jeg prøvde slette, har fått med seg at jeg har hatt problemer i forhold til min samboer og bla drikkevanene hans.

Til dere andre er det greit med en mening , og for å gjøre situasjonen kort:

Min ekssamboer sitter og drikker hos mine foreldre. (jeg har vært vant med enormt alkoholforbruk hjemme i hvertfall 15år)

Han har vært hos dem de siste 4 dagene, og har ringt her til meg dritings og min stefar har gjort det samme en god del ganger nå.

Jeg trodde mine foreldre støttet meg i forhold til ting som har skjedd mellom meg og min samboer (som tom politiet har vært innblandet i), og de sa til meg at de ikke ville ha mer kontakt med ham), men nå sitter de altså der, og drikker.

Min stefar kjøper øl til ham også, da jeg vet at min ekssamboer brukte opp alle sine egne penger da han fikk dem for liten stund siden (da bodde han fortsatt her hos meg.), og siden vi var sammen i over 3 år, vet jeg når han får utbetalingene sine og hva han gjør med pengene. Og det er en gammel nyhet at han blir spandert på.

Jeg har problemer med å forholde meg til dette, føler meg både sviktet og glemt, og jeg forstår ikke hva det egentlig er som foregår.. Mine foreldre sier en ting til meg, og gjør noe helt annet. Nå er det meg som kvirulerer fikk jeg beskjed om.

Skal jeg bare glemme hele greiene, eller skal jeg gjøre noe annet? Er det meg som overreagerer?

[Pingting]

Oisann, det her var jo ikke hverdagskost. Jeg kan absolutt ikke sette meg i din situasjon (har aldri opplevd noe lignende), og aner ikke hva du burde gjøre. Men jeg mistenker sterkt at jeg ville blitt helt fortvilet selv, så jeg har masse sympati med deg.

Jeg synes ikke det er riktig å godta at foreldrene dine sier en ting og så gjør en annen. På den andre siden kjenner jeg flere som har foreldre med alkoholproblemer, og vet godt at det ikke bare er "å ta en prat med dem". Jeg synes ihvertfall ikek at du overreagerer - men jeg aner ikke hvordan man skal kunne ta tak i såmt. Forhåpentligvis er det noen her inne på KG som har erfaring med lignende problemer og kan hjelpe...

Ja...nei...det ble ikke så hjelpsomt det svaret her...men jeg følte at jeg måtte skrive noe, for det er ikke riktig om du prøver å glemme det heller.

[Lise_]

takker for svar.

Blir frustrert av dette her. Jeg synest dette opplegget er forferdelig flaut og for min egen del.

Hjelper med alle svar jeg kan få

enten det er en løsning eller ikke. Vet ikke helt hvem jeg skal henvende meg til heller...

[Gjest Gjest]

Huff - det høres ut som en vanskelig situasjon. Husk at både foreldrene dine og ekssamboern din drikker altfor mye, og dermed har de kanskje en litt annen måte å forholde seg til tingene på. Mens foreldrene dine har støttet deg i forhold til ting som har skjedd tidligere, synes de NÅ det virker greit å sitte og drikke sammen med eksen din, og tro på hans forklaringer - alkoholen virker nok både forbrødrende og forenklende og mørklegger virkeligheten, om jeg skal si det litt pompøst.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å føle at du mister støtten fra dem, men du har gjort det rette, og det er nok ikke sånn at det er du som er kverulerende og vanskelig. Det ER vanskelig å leve med en som har et stort alkoholproblem, og om han har vært voldelig mot deg i tillegg (?) trenger du strengt tatt ikke flere "unnskyldninger" for å gå fra ham. Ikke tenk at dette er flaut for din del - du har vært sterk som har satt en grense! Har du noen venner å dra til, eller få besøk av? Ellers finnes det støtteforeninger og nr en kan ringe til i din situasjon.

[Lise_]

Huff - det høres ut som en vanskelig situasjon. Husk at både foreldrene dine og ekssamboern din drikker altfor mye, og dermed har de kanskje en litt annen måte å forholde seg til tingene på. Mens foreldrene dine har støttet deg i forhold til ting som har skjedd tidligere, synes de NÅ det virker greit å sitte og drikke sammen med eksen din, og tro på hans forklaringer - alkoholen virker nok både forbrødrende og forenklende og mørklegger virkeligheten, om jeg skal si det litt pompøst.

Jeg skjønner godt at det er vanskelig å føle at du mister støtten fra dem, men du har gjort det rette, og det er nok ikke sånn at det er du som er kverulerende og vanskelig. Det ER vanskelig å leve med en som har et stort alkoholproblem, og om han har vært voldelig mot deg i tillegg (?) trenger du strengt tatt ikke flere "unnskyldninger" for å gå fra ham. Ikke tenk at dette er flaut for din del - du har vært sterk som har satt en grense! Har du noen venner å dra til, eller få besøk av? Ellers finnes det støtteforeninger og nr en kan ringe til i din situasjon.

Jeg har det egentlig greit her jeg sitter sånn uten ham. Pulsen er roligere og jeg kan slappe av mer.

Hvilke støtteforeninger?

Jo venner er jo noe. Jeg haraldri vært noe særlig flink å uttrykke meg om problemer til venner, men alle vet jo hva som har foregått her. Den siste tiden har jeg vel bare følt for å være med meg selv å la tiden hente meg inn, enn å dra til venner med familie, og ikke være helt til stede.

[Gjest gjest fra hæ-tråden]

Hei Lise_.

Jeg leste hæ-tråden før du slettet.

Ikke stol på noen av dem. Og la for all del ikke EX-samboeren din flytte tilbake til deg igjen. Når du til og med måtte betale ham penger for at han ikke skulle slå deg, da fikk jeg veldig, veldig vondt av deg.

Jeg skjønner at også stefaren din har et alkoholproblem. Og siden andre mennesker ofte forsøker å unngå folk med store alkoholproblemer, så er han kanskje ganske ensom, og synes derfor det er fint at han nå har EX-samboeren din som drikkekamerat.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, derfor er det vanskelig å gi deg noe særlige råd. Men er du ganske ung, så kan du kanskje flytte vekk for å studere?

Jeg håper du aldri mer har noe med EX-samboeren din å gjøre. Hvor mye skal du la han ødelegge deg med volden og drikkinga si?

Vær så snill - kom deg vekk.

Jeg tenker ofte på deg, for jeg syntes det du skrev i den tråden var så veldig, veldig trist. Ingen skal ha det sånn.

[Lise_]

Hei Lise_.

Jeg leste hæ-tråden før du slettet.

Ikke stol på noen av dem. Og la for all del ikke EX-samboeren din flytte tilbake til deg igjen. Når du til og med måtte betale ham penger for at han ikke skulle slå deg, da fikk jeg veldig, veldig vondt av deg.

Jeg skjønner at også stefaren din har et alkoholproblem. Og siden andre mennesker ofte forsøker å unngå folk med store alkoholproblemer, så er han kanskje ganske ensom, og synes derfor det er fint at han nå har EX-samboeren din som drikkekamerat.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, derfor er det vanskelig å gi deg noe særlige råd. Men er du ganske ung, så kan du kanskje flytte vekk for å studere?

Jeg håper du aldri mer har noe med EX-samboeren din å gjøre. Hvor mye skal du la han ødelegge deg med volden og drikkinga si?

Vær så snill - kom deg vekk.

Jeg tenker ofte på deg, for jeg syntes det du skrev i den tråden var så veldig, veldig trist. Ingen skal ha det sånn.

setter pris på alt du har skrevet til meg

jeg er nesten 26år.. Jeg vil ikke ha min ex-samboer mer. Jeg har ikke direkte lyst å kutte kontakten med mine foresatte, men jeg vil heller ikke bare godta det og late som alt er fint. Men det ser ut som det muligens er det beste? :klø:

[Gjest Gjesten fra hæ-tråden]

setter pris på alt du har skrevet til meg

jeg er nesten 26år.. Jeg vil ikke ha min ex-samboer mer. Jeg har ikke direkte lyst å kutte kontakten med mine foresatte, men jeg vil heller ikke bare godta det og late som alt er fint. Men det ser ut som det muligens er det beste? :klø:

Du trenger jo ikke å kutte kontakten med dine foresatte før du har tenkt deg litt mer om. Men du trenger kanskje å få dem på avstand.

Har du mulighet for å komme deg vekk? Enten for å jobbe eller for å gå på skole? Hva med å jobbe på et høyfjellshotell langt unna dine foresatte og EX-samboer i vinter?

Ikke sikkert det lar seg gjøre da, for kan jo hende du har fast jobb der du er. Men hvis du flytter langt bort for kortere eller lengre tid, så trenger du ikke å kutte kontakten med dine foresatte, for da begrenser avstanden hvor ofte du ser dem.

Husk at det er mange før deg som har kuttet tvert av og begynt på nytt et helt annet sted.

Og godt ALDRI mer at noen slår deg. Godta ALDRI mer at noen er slemme mot deg.

[angeleyes]

Skjønner at dette ikke er en lett situasjon. Sender over en stor

Det er ikke lett å kutte kontakten med sine foreldre tvert og det er kanskje heller ikke så lett for deg å snakke med dem om hvordan du opplever situasjonen? Jeg synes ikke det er greit at de sier en ting og gjør noe helt annet. Da blir det vanskelig å forholde seg til dem.

Hvis ikke det hjelper å snakke med dem kanskje det kunne være en ide å holde kontakten på det minimale? I alle fall til du får stablet deg litt på bena igjen etter at eksen flyttet ut og slikt?

Vet ikke helt hva jeg skal skrive siden jeg ikke vet så mye om din situasjon, så har bare luftet noen tanker her. Ikke sikkert dette passer for deg.

[Nabodama]

setter pris på alt du har skrevet til meg

jeg er nesten 26år.. Jeg vil ikke ha min ex-samboer mer. Jeg har ikke direkte lyst å kutte kontakten med mine foresatte, men jeg vil heller ikke bare godta det og late som alt er fint. Men det ser ut som det muligens er det beste? :klø:

Jeg føler også med deg, det er gjerne hos foreldrene en søker støtte i slike situasjoner. Men det er her du må være sterk og ikke falle tilbake.

Du trenger ikke å kutte kontakten med dem, men du kan godt ta avstand fra at de drikker med ham, og lar være å støtte deg. Det kan du godt la dem få vite.

Du må gå din egen vei nå. Som andre sier, søk støtte i venner. Ofte er det slik at når vi åpner oss for venner, får vi mye mer støtte enn forventet, og også mer støtte enn fra familien.

[Lise_]

takker for svar

Jeg har snakket med dem om det, men jeg får ingen svar som gir særlig mening. Jeg kan ta avstand fra dem såpass mye at jeg ikke skal bry meg så mye om det, men likevel synest jeg det er meget dårlig gjort og veldig simpelt.

Før idag måtte jeg bare legge på tlf røret, så jeg skulle unngå å si noe virkelig stygt, for det løser ingenting likevel.

Jeg er heldigvis inforstått med at løsingen muligens er å flytte. Har familie på andre siden av landet. Jobb skal man nok klare å få tak i der også. Utlandet hadde også vært helt supert. Det løse hvertfall problemet med å kutte litt av kontakten.

Jeg er ikke noe særlig klokere nå på hva jeg skal gjøre, men dere som skriver her åpner hvertfall opp mulighetene for meg. Takk skal dere ha

[Nabodama]

takker for svar

Jeg har snakket med dem om det, men jeg får ingen svar som gir særlig mening. Jeg kan ta avstand fra dem såpass mye at jeg ikke skal bry meg så mye om det, men likevel synest jeg det er meget dårlig gjort og veldig simpelt.

Før idag måtte jeg bare legge på tlf røret, så jeg skulle unngå å si noe virkelig stygt, for det løser ingenting likevel.

Jeg er heldigvis inforstått med at løsingen muligens er å flytte. Har familie på andre siden av landet. Jobb skal man nok klare å få tak i der også. Utlandet hadde også vært helt supert. Det løse hvertfall problemet med å kutte litt av kontakten.

Jeg er ikke noe særlig klokere nå på hva jeg skal gjøre, men dere som skriver her åpner hvertfall opp mulighetene for meg. Takk skal dere ha

Du ser ihvertfall nye og spennende muligheter i en vanskelig tid, og det er flott!

Ja, hvorfor ikke ta et år eller to i utlandet eller på en annen kant av landet? På tide med en ny retning nå, kanskje også en mer positiv en..!

[Gjest gjest fra hæ-tråden]

takker for svar

Jeg har snakket med dem om det, men jeg får ingen svar som gir særlig mening. Jeg kan ta avstand fra dem såpass mye at jeg ikke skal bry meg så mye om det, men likevel synest jeg det er meget dårlig gjort og veldig simpelt.

Før idag måtte jeg bare legge på tlf røret, så jeg skulle unngå å si noe virkelig stygt, for det løser ingenting likevel.

Jeg er heldigvis inforstått med at løsingen muligens er å flytte. Har familie på andre siden av landet. Jobb skal man nok klare å få tak i der også. Utlandet hadde også vært helt supert. Det løse hvertfall problemet med å kutte litt av kontakten.

Jeg er ikke noe særlig klokere nå på hva jeg skal gjøre, men dere som skriver her åpner hvertfall opp mulighetene for meg. Takk skal dere ha

Nå synes jeg du er tøff Lise_. Fint det finnes en liten tøffing inni der. Jeg skjønner du er veldig snill også. Det er en veldig god egenskap det, men ikke la dem være slem mot deg mer nå.

Så fint du selv har tenkt på muligheten for å flytte. Er du tøff nok til å flytte til utlandet, så stå på.

Men du, du kan jo flytte til et sted selv om du ikke har famlie der vel?

Uansett må du vekk fra det livet du lever nå. EX-samboeren din er helt tragisk, så han glemmer vi helt selvfølgelig - snakk om taper, som ber om penger for å slutte å slå samboern sin.

Med de foresatte du har (mor og stefar?) virker ikke helt gode de heller. Du har levd med fyll og spetakkel fra dem i årevis, er det noe ok da?

Stå på Lise_!!!!! Dette klarer du.

[Gjest Gjest_mia_*]

Føler med deg. Du kan jo se om du kan søke opp en støttegruppe i nærheten av deg her:

http://www.al-anon.alateen.org/norway/pro.html

[Lise_]

jeg takker dere igjen jeg

veldig hyggelig av dere å føle med meg ved å svare her.

Jo jeg har vært klar for utland en stund egentlig. Jeg trenger å dra til min mormor først tror jeg.