Å gå ut uten partneren

[Gjest Gjest]

Leste nettopp et innlegg om ei som ikke fikk gå ut med venninna si uten ham. Er det mange som er i forhold som går ut hver for seg? Jeg mener, jeg sier ikke til sambo at han ikke får lov til å gå ut, men jeg kjenner en liten redsel for at han skal gjøre noe jeg ikke vil like..f.eks flørte, eller møte på jenter ute som han snakker litt ekstra med. Er jeg sjalu? Tja, jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive det, men det er altså noe jeg ikke ville likt. Jeg går ikke ut uten ham fordi jeg ikke vil at han skal gå ut uten meg. Jeg skjønner ikke hvordan dere tenker dere som går ut på byen hver for dere? Det er sikkert fint for dere at dere har det slik, men jeg klarer altså ikke se det for meg at jeg skal klare å synes der er greit. Så noen

må gjerne forklare det for meg!

[FoxyFish]

Jeg har vært i nok forhold uten tillit, og det kommer jeg aldri til å utsette meg for igjen. Min nåværende kjæreste og jeg vet såpass godt at vi ikke ønsker noen andre, og da er det ingen problemer med å gå ut hver for seg. Man trenger jo å kunne ha et liv ved siden av det man har med kjæresten/familien sin, og jeg har i alle fall stort utbytte av noen venninnekvelder ute alene. Jeg oppsøker ingen andre, og om andre skulle oppsøke meg så er de uansett uinteressante.

Det samme er jeg veldig sikker på gjelder for min kjære. Alt bunner i tillit! Om jeg en dag finner meg selv i å oppsøke andre mennesker for "spenning" eller hva det måtte være, så kommer jeg til å ha en lang samtale med gutten min.

Nå skal det jo også nevnes at vi heller ønsker å være sammen alene eller med andre i helgene (Vi trives jo ganske godt sammen ), og det tilhører sjeldenhetene at vi drar ut hver for oss. Men når det skjer er det altså ingen problemer forbundet med det!

[Gjest AnneShirley]

Jeg skjønner ikke hvordan dere tenker dere som går ut på byen hver for dere?

Jeg tenker at når mannen får besøk av noen kompiser og de har lyst til å gå ut å ta noen øl så ville det fort blitt en kjedelig kveld for meg (noen av kompisene, da vel og merke.. han har andre som jeg trives godt sammen med) der jeg ble femte hjul på vogna.

Jeg tenker også at når jeg ut med noen venninner, så ville det vært rimelig rart om han ble med.

Når den ene går ut med jobben (f.eks avsluttning for noen som slutter), så har jo ikke den andre noe der å gjøre.

Bare et par eksempler. Håper du forstår litt mer av tankegangen nå

[Gjest Gjest]

Det er ikke lett å forklare noe som faller så naturlig. Jeg har liksom aldri tenkt at det skal være et alternativ å gjøre det på noen annen måte enn det vi gjør. Vi går ut uten hverandre. I dag skal jeg på klassefest uten ham, men i morgen skal vi ut sammen.

Flere er faktisk utro i jobbsammenheng så om min sjalusi skulle stoppe ham i å gjøre ting måtte jeg hindre ham i å gå på jobb også, ikke bare på fest eller på byen uten meg. Jeg sier altså dette for å vise at man ikke kan gå inn i en tankegang hvor man skal handle på en viss måte for å hindre at partneren er utro, da måtte man til slutt inngå i total overvåkning. Utro kan man være hvor som helst om man faktisk ønsker det. Å stole på noen er et aktivt valg man tar.

Jeg hadde heller ikke ønsker å være sammen med en som jeg ikke stolte nok på til at han ikke kunne gå ut på byen uten at jeg ble bekymret. Jeg kunne heller ikke vært sammen med en som jeg ikke kunne være for uten når jeg selv ville ut på byen med mine venniner. For meg blir en tankegang om at man ikke kan gå ut uten partneren helt uforståelig.

[Gjest Tigress]

Vel, eg har jo andre vener også, og då vil eg konsentrere meg om dei. Eg dreg på tur også med andre enn kjærasten, særleg når kjærasten er travel, og turkameratane mine er ofte guter. Det er heilt greit for oss begge, noko anna ville vore heilt utelukka for meg.

[Rosalie]

Vi er to individer i forholdet vårt, vi, to personer med ulike ønsker og ulike behov. Skal samboeren min måtte sitte inne og se Beat for Beat sammen med meg bare fordi jeg ikke orker eller har lyst til å gå ut i dag? Skal jeg takke nei til jentekveld med middag og ut på byen fordi samboeren min ikke glir veldig naturlig inn i jentegjengen med sine skjeggstubber og utovertiss? Skal vi virkelig kun gjøre de tingene som begge har lyst til eller anledning til å delta på? Hva da med julebord? Skal ikke jeg kunne reise til andre siden på konsernets julebord siden han ikke får være med? Og hva da med jobbreiser? Skal ikke han få reise på konferanse eller teamsamling siden jeg ikke får (eller vil) være med?

Nei, jeg er i et forhold, jeg. Ikke i et fengsel.

[Gjest O-Ren Ishii]

Det er ikke lett å forklare noe som faller så naturlig. Jeg har liksom aldri tenkt at det skal være et alternativ å gjøre det på noen annen måte enn det vi gjør. Vi går ut uten hverandre. I dag skal jeg på klassefest uten ham, men i morgen skal vi ut sammen.

Flere er faktisk utro i jobbsammenheng så om min sjalusi skulle stoppe ham i å gjøre ting måtte jeg hindre ham i å gå på jobb også, ikke bare på fest eller på byen uten meg. Jeg sier altså dette for å vise at man ikke kan gå inn i en tankegang hvor man skal handle på en viss måte for å hindre at partneren er utro, da måtte man til slutt inngå i total overvåkning. Utro kan man være hvor som helst om man faktisk ønsker det. Å stole på noen er et aktivt valg man tar.

Jeg hadde heller ikke ønsker å være sammen med en som jeg ikke stolte nok på til at han ikke kunne gå ut på byen uten at jeg ble bekymret. Jeg kunne heller ikke vært sammen med en som jeg ikke kunne være for uten når jeg selv ville ut på byen med mine venniner. For meg blir en tankegang om at man ikke kan gå ut uten partneren helt uforståelig.

Godt innlegg!

Jeg synes det ville vært trist om kjæresten min ikke ville gå ut om jeg ikke var med.

[Gjest dalieo]

Vi er to individer i forholdet vårt, vi, to personer med ulike ønsker og ulike behov. Skal samboeren min måtte sitte inne og se Beat for Beat sammen med meg bare fordi jeg ikke orker eller har lyst til å gå ut i dag? Skal jeg takke nei til jentekveld med middag og ut på byen fordi samboeren min ikke glir veldig naturlig inn i jentegjengen med sine skjeggstubber og utovertiss? Skal vi virkelig kun gjøre de tingene som begge har lyst til eller anledning til å delta på? Hva da med julebord? Skal ikke jeg kunne reise til andre siden på konsernets julebord siden han ikke får være med? Og hva da med jobbreiser? Skal ikke han få reise på konferanse eller teamsamling siden jeg ikke får (eller vil) være med?

Nei, jeg er i et forhold, jeg. Ikke i et fengsel.

Signerer

[Gjest Gjest]

Vi er to individer i forholdet vårt, vi, to personer med ulike ønsker og ulike behov. Skal samboeren min måtte sitte inne og se Beat for Beat sammen med meg bare fordi jeg ikke orker eller har lyst til å gå ut i dag? Skal jeg takke nei til jentekveld med middag og ut på byen fordi samboeren min ikke glir veldig naturlig inn i jentegjengen med sine skjeggstubber og utovertiss? Skal vi virkelig kun gjøre de tingene som begge har lyst til eller anledning til å delta på? Hva da med julebord? Skal ikke jeg kunne reise til andre siden på konsernets julebord siden han ikke får være med? Og hva da med jobbreiser? Skal ikke han få reise på konferanse eller teamsamling siden jeg ikke får (eller vil) være med?

Nei, jeg er i et forhold, jeg. Ikke i et fengsel.

Nå ble jeg veldig nyskjerrig på hva du jobber med

(Beklager avsporingen)

[Bellatrix]

Jeg tenker at når mannen får besøk av noen kompiser og de har lyst til å gå ut å ta noen øl så ville det fort blitt en kjedelig kveld for meg (noen av kompisene, da vel og merke.. han har andre som jeg trives godt sammen med) der jeg ble femte hjul på vogna.

Jeg tenker også at når jeg ut med noen venninner, så ville det vært rimelig rart om han ble med.

Når den ene går ut med jobben (f.eks avsluttning for noen som slutter), så har jo ikke den andre noe der å gjøre.

Bare et par eksempler. Håper du forstår litt mer av tankegangen nå

Sånn tenker jeg også. Mannen min har ikke noe imot venninnene mine, eller omvendt, men når jeg er ute med venninner så vil han føle seg tilsidesatt. Skal han på klassefest er det mest naturlig at han drar alene. (jeg husker med gru en gang vil var en arbeidsgruppe som skulle ut og feire at vi var ferdig med gruppearbeidet. En av gruppemedlemene presterte å si "vi kan ikke drikke eller dra på et sted med atterårsgrense for kjæresten min har ikke fyllt 17 enda. H*n selv var forøvrig 26, men det er en annen diskusjon)

Å gå ut hver for seg er helt i orden så lenge det ikke skjer hver helg. Det er viktig å finne på ting sammen som par også.

Endret 3. oktober 2008 av Bellatrix

[Gjest Gjest]

Jeg skjønner ikke tankegangen til de som -aldri- går ut uten partneren, jeg... Drasser dere med dere kjæresten overalt? Hva i alle dager synes vennene deres om det da? Jeg for min del har bare hatt én venninne som tok kjæresten sin med seg overalt, enten han var invitert eller ikke. Jentekvelden blir ikke helt den samme. Det er ikke alt man vil diskutere med en annens kjæreste sittende der. Han så heller ikke ut til å more seg nevneverdig, og følgelig så ble det til at denne venninnen ikke dukket opp på så mange jentekvelder. Elger du deg innpå kompisgjengen hans også?

Vi går ut hver for oss, og sammen. Hadde det vært slik at vi aldri gjorde noen sammen hadde ikke det funket for meg. Men å drasse med typen overalt? Ikke faen. Og jeg har nada interesse av å være med på pokerkveldene hans. Jeg synes bare det er deilig å få huset for meg selv en kveld.

Da du var singel, pleide du ha deg med en ny fyr hver helg? Eller var du i stand til å gå ut uten å flørte og tøse? Man kan nemlig helt fint more seg uten at det er noe som helst seksuelt eller flørtete med i bildet.

[vana]

Jeg og samboeren min går ut hver for oss, og det har det aldri vært noe problemer med for noen av oss. Deilig. Drar jeg på byen, er det for å ha det hyggelig med venninner, ikke for å flørte.

[Gjest Gjest]

Jeg er ikke interessert i å være i et forhold som ikke bygger på tillit. Min samboer og jeg har full tillit til hverandre, så det er ikke noe problem å gå ut hver for oss.

Når jeg skal ut med venninnegjengen ville han følt seg malplassert. Når han skal ut med kollegaene fra jobben så ville jeg følt meg malplassert. Ofte går vi ut sammen også, men langt fra alltid. Vi lever i 2008, og jeg føler dette med at par alltid må gå ut sammen henger litt igjen fra ei tid før jeg ble født.

[Gjest TS]

Takk for svar, men jeg klarer vel ikke helt å tenke slik enda! Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt. Det har vel noe med ulik terskel å gjøre. Synes ikke jeg har spesielt lav terskel heller! Og så er jeg skeptisk til hva han gjør hvis han får oppmerksomhet fra andre jenter.. Ikke det at jeg tror han kommer til å gå så langt som å kline med noen andre for all del, men det går jo en grense før det kommer dit. Hva synes dere er greit liksom?

[Gjest *Ulla*]

Vi går ut på byen hver for oss. Ikke ofte, kanskje et par-tre ganger i året. Det er det vi har behov for. Man trenger å komme seg ut en gang iblant med venninner/kamerater og få litt ny oppmerksomhet. Litt uskyldig flørting er lov, det tror jeg rett og slett man trenger. Jeg stoler 100% på at samboeren min aldri ville gjort noe respektløst mot meg, og vi vet begge hvor grensen går.

[Gjest O-Ren Ishii]

Takk for svar, men jeg klarer vel ikke helt å tenke slik enda! Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt. Det har vel noe med ulik terskel å gjøre. Synes ikke jeg har spesielt lav terskel heller! Og så er jeg skeptisk til hva han gjør hvis han får oppmerksomhet fra andre jenter.. Ikke det at jeg tror han kommer til å gå så langt som å kline med noen andre for all del, men det går jo en grense før det kommer dit. Hva synes dere er greit liksom?

Jeg har full tillit til at samboeren min ikke gjør noe som jeg ville reagert på, så vi har overhodet ikke trukket opp noen grenser for hverandre av typen "det er greit, mens det og det er ikke greit". Forøvrig synes jeg det er hyggelig om han får oppmerksomhet fra andre damer på byen. Det betyr jo bare at han er en attraktiv mann, ergo en fjær i hatten for meg. Det går også andre veien.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, men jeg klarer vel ikke helt å tenke slik enda! Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt. Det har vel noe med ulik terskel å gjøre. Synes ikke jeg har spesielt lav terskel heller! Og så er jeg skeptisk til hva han gjør hvis han får oppmerksomhet fra andre jenter.. Ikke det at jeg tror han kommer til å gå så langt som å kline med noen andre for all del, men det går jo en grense før det kommer dit. Hva synes dere er greit liksom?

Hvis det ikke handler om at du ikke stoler på han, hva handler det da om?

Når det gjelder grenser for hva som er greit og ikke er det ingen som kan svare deg på det. Det er noe du og kjæresten må bli enige om. Er dere enige om hvor grensene går og du stoler på han, så er det jo ikke noe problem.

[Gjest Gjest]

Takk for svar, men jeg klarer vel ikke helt å tenke slik enda! Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt. Det har vel noe med ulik terskel å gjøre. Synes ikke jeg har spesielt lav terskel heller! Og så er jeg skeptisk til hva han gjør hvis han får oppmerksomhet fra andre jenter.. Ikke det at jeg tror han kommer til å gå så langt som å kline med noen andre for all del, men det går jo en grense før det kommer dit. Hva synes dere er greit liksom?

Å være ganske sikker på at han ville gjort noe du ikke ville likt, og ikke være sikker på hva han ville gjort, det vil jeg kalle å ikke stole på

Og om han ikke kan gå ut uten deg uten at du skal sitte hjemme og tro at han kommer til å gjøre noe galt, da vil jeg si at treskelen din er spesielt lav, jo.

[regine]

Takk for svar, men jeg klarer vel ikke helt å tenke slik enda! Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt. Det har vel noe med ulik terskel å gjøre. Synes ikke jeg har spesielt lav terskel heller! Og så er jeg skeptisk til hva han gjør hvis han får oppmerksomhet fra andre jenter.. Ikke det at jeg tror han kommer til å gå så langt som å kline med noen andre for all del, men det går jo en grense før det kommer dit. Hva synes dere er greit liksom?

høres ut som du har en del problemer i forholdet ditt, eventuelt med deg selv.

Jeg kan ikke fatte og begripe hvorfor du er sammen med en som du stoler så lite på. Enten må det være fordi han har gjort noe fryktelig dumt (men du skriver at han ikke har det??) eller så må det være fordi du har ekstremt lav selvtillit.

Uansett - hadde jeg hatt en kjæreste med sånne holdninger overfor meg og hva jeg kansje fant på, så hadde ikke det forholdet vart særlig lenger.

For å si det sånn: min samboer har en jobb med ekstremt uregelmessig arbeidstid + at han treffer haugevis av folk. Hvis han ønsker å være utro eller oppføre seg "upassende" så har han allverdens anledning til det i det daglige - helt uten "byturer". Burde jeg da forlange at han sikftet jobb? fordi jeg ikke stolte på han???

tror virkelig du må gjøre noen grep - og antakeligvis mer med deg selv enn med noe annet.

[Gjest Tigress]

Jeg vil ikke si det er det at jeg ikke stoler på han, men jeg er ganske sikker på at han ville gjort noe som jeg ikke ville likt.

Kva då til dømes? Du seier jo at du ikkje trur han ville kline med nokon, så kva er det han skal gjere som du ikkje likar? Sjå på ræva til ei dame? Spandere ein øl på ei dame? Danse med ei dame?

Du seier to ulike ting her: du seier at du stoler på han, men du trur han vil gjere noko du ikkje likar. Dette heng ikkje saman!