Fosterforeldre

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Hei!

Etter fem års prøving å få barn. Har nå min mann og jeg bestemt oss for å bli fosterforeldre. Jeg er sliten etter all prøving og hormoner. Grunnet at jeg blir veldig dårlig av hormonene. Og har derfor bestemt oss for å hjelpe ett barn som ellers kanskje ikke hadde hatt det noe godt. Og sette vårt ønske om biologiske barn, litt på hyllen. Vi er fremdeles ung, og har tid til å vente fem år til. Men grunnet vårt sterke ønske om å få barn, så har vi bestemt oss for å hjelpe andres barn.

Men i denne sammenheng har jeg noen spørsmål. Som jeg håper det er noen der ute som kan hjelpe meg med.

Vi har snakket med en fosterhjemstjeneste, og skal nå på ett møte. Men øsker litt svar i forkant av møtet.

Hva skal barnet kalle en? Mamma og pappa? Eller det man heter?

Hvis man skal har søsken,, må de ha hversitt rom, eller kan de dele?

Hva skjer gjennom denne prosessen? Når blir man evaluert til å bli godkjendt? Hvordan blir man godkjendt?

Jeg har mange fler spørsmål. Men kommer ikke på fler nå. Men de av dere som ønsker å dele deres erfaringer med meg, setter jeg umåtelig stor pris på. Jeg er hjertelig takknemelig for alle svar.

Tusen takk på forhånd.

Cathrine!

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

http://www.fosterhjemsforening.no/site/maler/x/

Dine spørsmål hadde jeg spart på til møtet du skal på eller søkt gjennom nettet og lest meg opp på fakta og ikke satset på "synsing" i dette fora.

[Gjest Gjest]

Fosterhjem er så mangt. Fosterbarna kan være store barn (til og med tenåringer) som ikke har noe lyst å være i fosterhjem, de vil bare hjem til foreldrene sine. Andre barn kommer i fosterhjem fra de er babyer. Noen fosterbarn bli i fosterhjemmet i kortere perioder, noen blir der fra de er spedbarn til de er voksne og fortsetter å se fosterhjemmet som sitt hjem også i voksen alder.

Om man har en varig løsning der barnet er baby når det ankommer fosterhjemmet, og det ligger i kortene at barnet blir der til voksen alder, uten kontakt med bioforeldre, da kan det være naturlig at barnet sier mamma og pappa om fosterforeldrene. Men ofte har barna kontakt med sine bioforeldre på jevnlig basis, og da blir det nok unaturlig å kalle dere mamma/pappa.

Finnes det ikke en forening for fosterforeldre? Jeg tror det kan være lurt å snakke skikkelig med flere fosterforeldre om deres erfaringer før dere kaster dere ut i dette. Jeg har hørt om fosterforeldre som har et litt romantisert bilde av at "nå skal vi hjelpe et barn i nød", og så blir de skuffet og fikser det ikke når barnet er som alle andre barn og slett ikke viser takknemlighet for situasjonen det har havnet i. Husk at de fleste fosterbarn har en opprivende historie å bære på.

[Gjest tidligere fostermor]

Hei

Flott at dere tenker på å bli fosterforeldre. Men som gjesten over ganske riktig påpeker er det ikke bare idyll å være fosterforeldre. De fleste fosterbarn idag har en eller annen type relasjonsskade, som kan gjøre at det blir problemer med tilknyttningen til fosterforeldrene.

Men for å svare på spørsmålene dine. Nei barna bør ikke kalle dere mamma og pappa såfremt de ikke er svært små når de flytter inn. Det er ikke lett for bioforeldrene å akseptere at barna kommer i fosterhjem, og det er for mange en kjempekrenkelse at de ikke lenger får ha eneretten på disse foreldrebenevnelsene. Det finnes mange andre gode omsorgsnavn som man kan bruke, uten at det behøver å være mamma og pappa.

Barna behøver ikke å ha eget rom, men det er en fordel.

For å bli fosterforeldre idag, må man gjennom et Pride-kurs. Når man har fullført dette, blir man gjenstand for en omfattende utredning, med hjemmebesøk og et lengre personlig intervju. Blir dere godkjent etter dette, får dere en såkalt generell annbefaling, og blir lagt inn i fosterhjemsdatabasen. Blir dere aktuelle som fosterhjem for et spesifikt barn, blir dere godkjent av deres kommune for dette barnet. Nå skal det sies at kommunen kan nekte godkjenning av fosterforeldrene, men det er ikke noe som er vanlig.

Meld dere på Pride-kurs, og så kan dere ta en vurdering på om dette er noe som er interessant også etter kurset.

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Det er derfor vi skal på dette møtet. For å vite mer om dette. For å så bestemme oss for om vi vil dette. Og det har ikke noe med å være barmhjerting og "hjelpe barn i nød". Det er ikke derfor. Vi gjør ikke dette i håp om å motta ett diplom, for å hjelpe barn. Vi gjør dette fordi at vi ønsker oss barn, men kan ikke få selv, sånn som situasjonen tilsier det nå. Vi må har hjelp for å klare det. Og det makter ikke kroppen min nå. Den trenger en pause. Og derfor gjør vi dette. Både for vår egen del OG for barnet sitt. Hvorfor ikke hjelpe ett barn som trenger det? Man kan ikke alltid være egoistisk, og bare tenke på sine egne behov. Vi har plass til ett barn. Vi har kompitanse til å ta vare på att barn. Og ikke minst, vi har kjærligheten ett barn trenger. Spesiellt den kjærligheten ett forsterbarn trenger.

Men ja, vi får vite alt dette på møtet. Men jeg spør fordi jeg ønsker å vite hvordan andre forsterforeldre har opplevd prosessen.

[Gjest tidligere fostermor]

Barna behøver ikke å ha eget rom, men det er en fordel.

Ser at dette kan misforståes. Barna må ha eget rom, men søsken må ikke nødvendigvis ha hvert sitt rom

[Gjest *Mim*]

Flott at dere vil gjøre dette! Det er stor mangel på fosterhjem, og det i rike Norge. Beundrer folk som gjør en innsats for andres barn på den måten.

http://www.fosterhjemsforening.no/site/maler/x/

Dine spørsmål hadde jeg spart på til møtet du skal på eller søkt gjennom nettet og lest meg opp på fakta og ikke satset på "synsing" i dette fora.

Et forum - flere fora.

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Hei

Flott at dere tenker på å bli fosterforeldre. Men som gjesten over ganske riktig påpeker er det ikke bare idyll å være fosterforeldre. De fleste fosterbarn idag har en eller annen type relasjonsskade, som kan gjøre at det blir problemer med tilknyttningen til fosterforeldrene.

Men for å svare på spørsmålene dine. Nei barna bør ikke kalle dere mamma og pappa såfremt de ikke er svært små når de flytter inn. Det er ikke lett for bioforeldrene å akseptere at barna kommer i fosterhjem, og det er for mange en kjempekrenkelse at de ikke lenger får ha eneretten på disse foreldrebenevnelsene. Det finnes mange andre gode omsorgsnavn som man kan bruke, uten at det behøver å være mamma og pappa.

Barna behøver ikke å ha eget rom, men det er en fordel.

For å bli fosterforeldre idag, må man gjennom et Pride-kurs. Når man har fullført dette, blir man gjenstand for en omfattende utredning, med hjemmebesøk og et lengre personlig intervju. Blir dere godkjent etter dette, får dere en såkalt generell annbefaling, og blir lagt inn i fosterhjemsdatabasen. Blir dere aktuelle som fosterhjem for et spesifikt barn, blir dere godkjent av deres kommune for dette barnet. Nå skal det sies at kommunen kan nekte godkjenning av fosterforeldrene, men det er ikke noe som er vanlig.

Meld dere på Pride-kurs, og så kan dere ta en vurdering på om dette er noe som er interessant også etter kurset.

Tusen takk for svaret. Vi skal på ett møte nå i november. Og de hadde fullt på dette pride kurset, som begynner nå. Men vi skal melde oss på det over nyttår.

Og jeg spør om disse tingen, fordi at jeg ikke vet selv. Og ønsker å vite mer.

[Gjest Gjest_Cathrine_*]

Ser at dette kan misforståes. Barna må ha eget rom, men søsken må ikke nødvendigvis ha hvert sitt rom

Det er søsken det er snakk om i dette tilfellet. Han på fosterhjemstjenesen spurte nemlig hvordan vi var i forhold til å få søsken. Det er derfor jeg spør.