Gjest sorgfull Skrevet 2. oktober 2008 #1 Del Skrevet 2. oktober 2008 Grunnen til at jeg må skrive dette, er fordi vi mistet vår far i går. "Vi" er min bror og jeg selv. Jeg føler at jeg takler dette overraskende bra, men min bror sliter voldsomt. Det er ennå tidlig, og man må få tid til å sørge, kjenne på savnet og gråte. Han lukker seg inne, og det bekymrer meg veldig. Av ulike grunner har ting vært vanskelig mellom oss og pappa i mange år nå, men å miste han gjør veldig, veldig vondt. Vet ikke hva mer jeg skal skrive, men jeg må lufte meg. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Silmarill Skrevet 3. oktober 2008 #2 Del Skrevet 3. oktober 2008 Huff da - dette er ikke lett Kom det bare overraskende på eller var det forventet? Uansett om man kanskje er forberedt så er man jo ikke det uansett når det først skjer! En kjærs død er som å miste en del av seg selv Uansett om det har vært en "avstand" mellom din bror og deg fra deres far, så er det et enormt tap at en man faktisk er glad i bare blir borte! Vet ikke hvor gammel du er eller hvor gammel din bror er? Hva med mamma da? Har dere henne? Kanskje både du og din bror bør prate ut om følelsene deres med en utenforståend, du selvsagt - men tenker mest på broren din utfra det du skrev! Jeg føler virkelig med dere begge to, og alle de andre som er lei seg over tapet Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Lenemor Skrevet 3. oktober 2008 #3 Del Skrevet 3. oktober 2008 Kondolerer! Alle sørger forskjellig, noen gråter ikke mens andre gråter mye. Noen blir sinte og andre blir apatiske. Kanskje det ikke har gått opp for han enda. Noen trenger litt mer tid enn andre før det går opp for dem. Og som sagt alle sørger forskjellig, kanskje er det naturlig for ham, hva vet jeg. Men kanskje han trenger noen utenforstående å snakke med, om han selv vil. Ikke så lett å vite hva en skal gjøre. Håper det ordner seg for dere begge. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gjest jeger Skrevet 5. oktober 2008 #4 Del Skrevet 5. oktober 2008 Vet du, det er altfor tidlig. Han, og sikkert alle dere ander, er i sjokk. Man blir helt nummen, og så er det så mye praktisk som må ordnes de første dagene etter et dødfall, så man får ikke tatt sorgen inn over seg. Den virkelige reaksjonen kommer etter hvert. Føler med dere... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
covergrl Skrevet 5. oktober 2008 #5 Del Skrevet 5. oktober 2008 jeg kan ikke forestille meg smerten.. er så lei meg på deg og din brors vegne.. det vil nok gå bedre med din bror etterhvert, bare gi han tid.. han vet ikke hvordan han skal takle situasjonen samtidig som han trenger litt tid på seg.. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå