Hva slags omsorgs/samværsløsning har du

[Gjest Miranda helgemamma]

1. Mor har hovedomsorg og far har samvær.

2. Far har hovedomsorg og mor har samvær.

3. Delt omsorg

Hvordan har dere løst det etter et samlivsbrudd?

Hva er årsaken til at dere valgte som dere gjorde?

Valgte dere selv i ”fred og fordragelighet” eller måtte dere gå rettens vei?

Dere som har samværsrett – føler dere at dere er uønsket som forelder?

Selv er jeg mor med samvær annenhver helg (torsdag til søndag). Barna min bor fast hos far som har hovedomsorgen. Vi valgte at barna skulle bo hos faren fordi de da blir boende på gården som er farens og det er jo der de alltid har bodd. Eldste sønnen skal overta gården også (kanskje) en gang i fremtiden, men foreløpig er han bare 12 år. De to andre er 10 og 7.

Vår ordning fungerer helt fint og vi kom fram til vår løsning uten noen utenforståendes innblanding. Jeg følte det rart i begynnelsen å ikke skulle ha barna min boende med meg men det gikk seg til. Har veldig god kontakt med dem uansett. Og barna vil ikke bo 50/50. Jeg tror ikke det blir det i fremtiden heller.

[Far til 2]

1. Mor har hovedomsorg og far har samvær.

2. Far har hovedomsorg og mor har samvær.

3. Delt omsorg

Hvordan har dere løst det etter et samlivsbrudd?

Hva er årsaken til at dere valgte som dere gjorde?

Valgte dere selv i ”fred og fordragelighet” eller måtte dere gå rettens vei?

Dere som har samværsrett – føler dere at dere er uønsket som forelder?

Selv er jeg mor med samvær annenhver helg (torsdag til søndag). Barna min bor fast hos far som har hovedomsorgen. Vi valgte at barna skulle bo hos faren fordi de da blir boende på gården som er farens og det er jo der de alltid har bodd. Eldste sønnen skal overta gården også (kanskje) en gang i fremtiden, men foreløpig er han bare 12 år. De to andre er 10 og 7.

Vår ordning fungerer helt fint og vi kom fram til vår løsning uten noen utenforståendes innblanding. Jeg følte det rart i begynnelsen å ikke skulle ha barna min boende med meg men det gikk seg til. Har veldig god kontakt med dem uansett. Og barna vil ikke bo 50/50. Jeg tror ikke det blir det i fremtiden heller.

Jeg antar at det blir begrenset svar i denne tråden ettersom forholdsvis mange mødre ser det som en selvfølge at de har omsorgen.

men forå svare for meg selv først og fremst:

Vi har vært gjennom alternativ 1 og 2. Først nr. 1 og deretter nummer 2 (som vi har idag).

I vårt tilfelle var det i utgangspunktet ikke "vi" som valgte , men mor som valgte.

Valget skjedde helt uten advokater ettersom "mekler" mente at menn ikke har mulighet til å få omsorgen gjennom rettsvesenet, uansett hvor egnet/dårlig egnet foreldrene er. Jeg trodde på henne.

Den første tiden etter bruddet følte jeg meg utvilsomt som uønsket. Jeg fikk ikke treffe barna ihht samværsavtalen. Jeg fikk ikke være tilstede på skolens foreldresamtaler. Barna fikk ikke ringe meg fra mor, og de ble fratatt ukepengene om de kom til meg etter skoletid. Jeg fikk ikke kjøre, hente eller være tilstede på fritidsaktiviteter. Jeg har selv vært aktiv innenfor min idrett, men fikk likevel ikke lov av ex'en til å "trene" noen av ungene. Jeg betalt 3000,- svart/mnd for at ikke mor skulle gjøre alvor av å flytte mange, MANGE mil vekk.

Dette mener jeg er å være far på mors måte (mors premisser).

Idag bor barna hos meg (etter deres ønske). Jeg håper de etterhvert skal kunne bygge opp relasjoner til moren som tilsier at de skal velge 50/50, men foreløpig mener BARNA at dette ikke er en aktuell løsning. dette forholder jeg meg til.

Selv opplevde min søster og jeg felles omsorg, og har bare positive erfaringer mht dette fra vår egen barndom. Men vi må ha fleksibilitet nok til å ivareta ALLE barn og derfor praktiserer ikke mine barn det idag (det gjør imidlertid min søster).

[pøbelsara]

Her i huset hadde vi hver vår tenåring da vi flyttet sammen, og mannen hadde også en seksåring som bor i et annet land.

Samvær for tenåringene:

- 50/50 samvær for stebarnet mitt - etterhvert som h*n nærmet seg 18, bodde h*n mer og mer her.

- Mitt barn hadde "vanlig samvær", med bosted hos meg, og helgebesøk hos pappaen hele tiden, fordi pappaen ikke ønsket mer enn vanlig samvær.

Seksåringen, som etterhvert har blitt eldre, hadde først "vanlig helgesamvær" hos oss, og utvidet samvær i ferier. Etterhvert har h*n blitt eldre, og har mange aktiviteter som gjør at det er vanskelig med 2. hver helg, så nå er det litt sjeldnere enn det. Vi deler juleferien likt, har høst, vinter og påskeferie hos oss, og ca. 60/40 deling av sommerferien. I tillegg reiser vi og besøker h*n der h*n bor flere ganger i året. Stebarnets ønsker blir hele tiden tillagt stor vekt, og jeg synes at vi har et ganske greit samarbeid med mammaen. Stebarnet er nå i begynnelsen av tenårene.

De to eldste bor ikke hjemme lenger, så nå for tiden er det kun den siste samværsavtalen som gjelder her hos oss.

[Honey Bee]

Jeg antar at det blir begrenset svar i denne tråden ettersom forholdsvis mange mødre ser det som en selvfølge at de har omsorgen.

men forå svare for meg selv først og fremst:

Syns dette er et fordomsfullt unødvendig svar.

De to store hadde jeg hovedomsorgen for etter bruddet,far var militær så han kunne bare ha helgesamvær.Da han begynte i sivil jobb hadde vi delt omsorg etterfulgt av at han var hovedomsorgsforeldre i ett år og jeg annenhver helg mamma.Så byttet vi noen år for så ha delt omsorg igjen.Nå har de blitt så store og valgt å bo hos meg med helgesamvær hos far.

De to små som jeg har fått med mann nr 2 hadde delt omsorg etter bruddet.De var litt i minste laget for det og etter mye om og men har de nå samvær med far annenhver torsdag til mandag.Det ble resultatet etter rettsak.Håper ettehvert når barna blir større at delt omsorg kan bli et alternativ igjen.

[Mamma1]

Har to barn, der den ene har samvær med far annenhver helg og slik. Det har bare blitt sånn, mest pga jobben hans, og at vi begge er fornøyde med situasjonen.

Den andre ser faren sin veldig sjelden, har sett han to ganger siste månedene, ellers gikk det tre år før det. Fordi far er håpløs og ikke klarer å ta seg av verken seg selv eller andre.

[Gjest StoreSky]

Har en datter på 9,5 år. Hun bor en uke hos hver.

Vi fant ut dette selv, men hadde time på familievernkontoret, som vi ba om selv, for å hindre eventuelle konflikter i fremtiden. Vi fikk mange gode tips om avtaler og slikt, for å slippe å diskutere når problemstillingen oppsto.

Bl.a. satte vi der og da opp avtale om hvem som skulle ha første jul, påske, sommer, 17.mai etc. (annen hvert år) Da ble det forutsigbart og enkelt for oss å planlegge og forutsigbart for den unge frøkna.

Grunnen til at vi ønsket delt var fordi vi ville begge to at frøkna skulle ha like god kontakt med begge foreldre. Og det mener vi at man ikke får ved å se den ene i korte perioder. For kontakt handler like mye om å følge opp ved sykdom, skole, venner, etc.

For øvrig samarbeider vi greit på andre områder, behøver vi bytte helg så gjør vi det, samme med dager hun kommer hit/dit. Vi bor også 5 minutter gåavstand fra hverandre.

[Gjest mammamamma]

Her er det jeg som har ungene mest, pappaen har samvær 4 dager pr. måned.

Grunnen til at det ble denne samværsløsningen er farens ønske om å være fri og frank etter skilsmissen. Barn passer særdeles dårlig inn. Mest hans foreldre som har samvær egentlig.

Samværsavtalen kom i stand etter 4 runder med mekling. De tre første avtalene våre ble brutt etter kort tid fordi han mente han hadde skrevet under på noe han ikke kunne holde. Altså - det var for mye samvær i de første avtalene. Forstå det de som kan.

Han valgte å flytte 2 mil unna vårt gamle hjem også. Ikke langt, men langt nok. For 6 måneder siden valgte jeg å flytte med ungene nærmere ham, både fordi det er billigere og kjæresten min bor der men også i håp om at pappaen da kanskje kunne være litt mer med i hverdagen. Ungene savner at pappa er med på ting. Og hva skjer? Jo han flytter 14 mil unna oss igjen.

Så her er det minimalt med samvær, 1 uke i sommerferien og 2 dager i jula. Annet vil han ikke høre om. Og nå har det gått tre år siden siste avtale ble skrevet. Spurt om han vil ha mer, men nei.

[Gjest Gjest_Kari_*]

Jeg er mor og har hovedomsorgen. Faren er kanskje sammen med døtrene våre et par ettermiddager og kanskje en helg per måned.

Jeg skulle svært gjerne sett at det var anderledes og at vi kunne ha delt omsorgen.

Men det går ikke. Ikke fordi han bor langt unna eller noe sånt men fordi den nye samboeren hans har rasekatter som våre døtre er allergiske mot. Allergien deres er så ille at de ikke kan være inne i leiligheten engang selv om kattene ikke er i samme rom.... Samværet de har er da å være sammen hjemme hos meg. Jeg har flere helger reist bort og latt eksen min være her i mitt hjem sammen med jentene. Også henter han de en ettermiddag en gang i blant og går på kino eller finner på noe koselig. Det med at han kommer og er i min leilighet er greit for meg - da bor jeg bare hos en venninne den helgen. Men for hans nye samboer er det visst ikke så greit. Hun liker ikke at han er her og sover her.

Jeg har ikke noen ny kjæreste så for meg så er det ingen som sier noe på at eksen min bor i mitt hjem når han skal ha samvær. Jeg vet jo ikke hvordan det blir den dagen jeg (håper jeg) får ny samboer. Jeg vet ikke hvordan det da blir at min eks skal bo her når han har samvær. Kanskje min fremtidige samboer har barn han også og kanskje vi får barn sammen. Det er ikke bare å flytte ut av leiligheten i helger da.... eller ha eksen på overnatting. Men vi får vel klare det på et vis for det er viktig at jentene får vært med faren sin. Selv om det jo er altfor lite tid sånn som det er nå.

Jeg synes jo at det er kjempetrist at jentene ikke kan være hjemme hos faren sin. Men disse kattene er viktige for samboeren til eksen så da så. Det er nesten sånn at jeg ønsker at det forholdet skal ta slutt slik at han kan flytte fra henne og bo for seg selv. Da kunne jo jentene fått vært mer med faren sin.

[Modic]

Min samboer har to barn på 6 og 8 år; disse bor hos oss. Moren deres bor tre timers kjøring unna, så de har vanligvis kun samvær med henne fra fredag kveld til søndag ettermiddag to ganger i måneden. I tillegg er de hos henne halve jula, halve påsken, og annenhver høst- og vinterferie, samt tre uker om sommeren.

Ordningen kom i orden gjennom familierådgivningskontoret, men det var mor som kom til oss og spurte om ungene kunne bo hos oss. Tidligere bodde hun kun 10 minutter unna, og mor og far hadde da 50 / 50. Når hun skulle flytte sammen med sin nåværende samboer, ble løsningen slik jeg har forklart.

Dette fungerer i hovedsak fint for oss.

I klassen til eldstemann er det faktisk hele tre barn som bor fast hos faren, så det er nok ikke lenger så utenkelig som det var tidligere...

[Dishwalla]

Jeg har hovedomsorgen for våre to barn(3 og 5) og far har samvær annenhver helg og en ettermiddag i uka. I tillegg deler vi på ferier. Hadde det vært opp til meg hadde vi gått for en 40/60 eller 50/50 løsning men far ønsker ikke og har også bosatt seg et stykke unna slik at dette ikke er mulig. Barna har det bra de, men jeg ser jo at de kunne hatt godt av mer samvær med sin far..

[Gjest Piper]

Vi har vært igjennom løsning en og to, for eldstemann bodde først hos meg i noen år, for så å flytte til faren da han ble ti. Han ønsket det selv, og da ble det slik. Jeg treffer han ca tre ganger i året (sommerferie, juleferie og påskeferie), for han bor ikke i Norge.

Det har gått veldig bra, selv om ejg til tider savner han noe forferdelig. Men han har det godt, og det er det som er viktigst. Han er nå voksen, og styrer tingene helt selv nå.

[Lizzee]

Eldstemann på 17 bor hos sin far og har samvær med meg. Det blir kanskje til at han er her annenhver helg og at han kommer innom og spiser middagen en gang i uka. Stort gutt - gjør som han selv vil.

Nr. 2 på 15 har vi delt omsorg for. Annenhver uke.

Hadde delt omsorg for eldstemann før også, men han valgte selv at han ville ha et fast bosted.

Jeg har tidligere hatt hovedomsorgen pga bosituasjon. Far bodde langt unna men etter at han flyttet hit hvor vi bor igjen så har vi hatt delt omsorg - og han har da også fått hovedomsorgen for eldstemann.

Vi har alltid kommet til enighet sammen. Aldri involvert meglingstjenester eller advokater.

[Gjest Gjest]

Her er det en 3-åring, og vi samarbeider bra. Inkluderer hverandre i hverdagen så godt det lar seg gjøre. Mor har hovedomsorgen, far har vanlig samvær (på papiret) pga jobbsituasjon. Men ofte så blir samværet utvidet med en dag eller to. Det fungerer etter forholdene fint for barnet også, ingen tilbakemeldinger fra bhg om adferdsendring ved bytte.

[Bekkis]

Hos oss er det jeg som har hovedomsorgen for vårt barn på snart 6 år.. Far har samvær annehver helg og en ettermiddag i uken. Først når vi gikk fra hverandre, hadde far 5 dager i strekk og jeg 9 dager i strekk. Men vi følte at dette ikke helt fungerte for vårt barn, derfor forandret vi dette i full enighet. Men utenom de faste dagene, har far mulighet til å hente han til fritidsaktiviteter ol. så sant det passer for alle parter og vi prøver å prioritere hvernadre som "barnevakt".

[Gjest Yihaa]

Vi har alltid praktisert delt omsorg. Vi har aldri diskutert det, dette var vel noe som var helt naturlig for oss. Vi har bosatt oss så nært at barna kan gå mellom oss.

Endret 3. oktober 2008 av Helen

[MonicaR]

Jeg har 2 barn. En fra tidligere forhold; 12 år gammel jente som bor hos meg. Hun er relativt lite hos sin far, og har alltid vært det. Etter at han begynte i Nordsjøen ble det enda mindre - men han stiller opp de helger han "skal", da...

Og en sønn på 5 år (jeg flyttet fra faren for omtrent 1 år siden). Han bor hos sin far, og jeg har samvær.

Grunnen til at det ble sånn var at det, desverre, ble en god del forskjellsbehandlig på barna fra far/stefar da jeg var gift, og det resulterte i at min datter ble VELDIG sår og sjalu på sin lille bror, naturlig nok.

Og her var det VIRKELIG snakk om urettferdig behandling - som også er en av de store grunnen til at jeg gikk fra ham, uten at jeg skal gå videre inn på det i denne tråden.

Jeg følte at min datter trengte mye av min tid, mye oppmerksomhet og å føle at hun var fullt og helt i sentrum en stund, så vi valgte at sønnen min skulle bli hos far av den grunn.

Det gikk såpasse langt at min datter hatet sin bror, og det var umulig å ha de to i samme rom uten full krig, slossing og gråting.

Nå - et år senere - er det hele gått seg til, så dette var nok en god løsning for oss.

Nå kunne jeg derimot tenke meg å ha min sønn her litt mer enn 10 overnattinger i måneden, så vi snakker litt om 50/50 fremover....

[Gjest Bertine]

Min eks jobber i Nordsjøen og barna bor derfor hos meg når han er i Nordsjøen.

Når han er hjemme så bor de hos ham ihvertfall 2 uker av tiden.

Faren reiser litt når han ikke er i Nordsjøen derfor har vi ingen fast % på hvor mye vi skal ha barna hver. Men det tar vi litt ettersom hva som passer og hva barna vil.

Det har aldri vært noe problem.

Barna var jo fra før vant med at faren var borte på jobb i Nordsjøen som det er aldri noe problem.

Alt går smertefritt og det har aldri vært noe krangel eller uenighet om samvær.

[Gjest Gjest]

Løsning nummer 2, det vil si far (jeg) har daglig omsorg for tre barn. Det finnes ingen samværsavtale, og mor har barna når det passer henne, gjerne bestemt der og da. Hun vil aldri ha barna samtidig, for da får jeg fritid og det vil hun ikke ha noe av (hun er redd for at jeg skal få meg kjæreste). Hun forskjellsbehandler også barna, ett av dem vil hun se ukentlig, de andre kan det gå mange uker mellom hver gang. Helst vil hun se dem hjemme hos oss, slik at hun kan snoke i skapene, gå igjennom mobil og mail, og gjerne slenge litt dritt til meg i samme slengen. Det hender vi begynner å slåss foran barna, men det synes hun ikke er noe problem, for da får de bare se hvilken idiot faren deres er. Hun får barna til å spionere på meg og ringe henne hvis jeg går ut etter jobb. Av og til har min søster passet barna, men hun tør ikke lenger siden min X har sendt trussel meldinger til hennes mobil.

Sånn har vi det. Har snakket med Familievernkontoret, men de kan ikke gjøre noe, og det har ingen hensikt å prøve og få til en avtale siden hun garantert ikke kommer til å følge den likevel. Det var et stygt brudd, for nesten tre år siden, og hun har sverget å gjøre livet mitt til et helvete, noe hun forsåvidt klarer ganske bra. Dessverre går det også utover barna, som har sett og hørt mye de skulle ha sluppet, og som lever i en tilværelse der alt flyter og det ikke er orden på noe. Jeg prøver å gjøre som best jeg kan, men klarer ikke skjerme dem fra problemene dessverre.

[Gjest Serena]

Løsning nummer 2, det vil si far (jeg) har daglig omsorg for tre barn. Det finnes ingen samværsavtale, og mor har barna når det passer henne, gjerne bestemt der og da. Hun vil aldri ha barna samtidig, for da får jeg fritid og det vil hun ikke ha noe av (hun er redd for at jeg skal få meg kjæreste). Hun forskjellsbehandler også barna, ett av dem vil hun se ukentlig, de andre kan det gå mange uker mellom hver gang. Helst vil hun se dem hjemme hos oss, slik at hun kan snoke i skapene, gå igjennom mobil og mail, og gjerne slenge litt dritt til meg i samme slengen. Det hender vi begynner å slåss foran barna, men det synes hun ikke er noe problem, for da får de bare se hvilken idiot faren deres er. Hun får barna til å spionere på meg og ringe henne hvis jeg går ut etter jobb. Av og til har min søster passet barna, men hun tør ikke lenger siden min X har sendt trussel meldinger til hennes mobil.

Sånn har vi det. Har snakket med Familievernkontoret, men de kan ikke gjøre noe, og det har ingen hensikt å prøve og få til en avtale siden hun garantert ikke kommer til å følge den likevel. Det var et stygt brudd, for nesten tre år siden, og hun har sverget å gjøre livet mitt til et helvete, noe hun forsåvidt klarer ganske bra. Dessverre går det også utover barna, som har sett og hørt mye de skulle ha sluppet, og som lever i en tilværelse der alt flyter og det ikke er orden på noe. Jeg prøver å gjøre som best jeg kan, men klarer ikke skjerme dem fra problemene dessverre.

Dette skal du ikke finne deg i.

Slik jeg ser det gjør hun som hun gjør fordi du tillater det. Det må du slutte med.

Hvis ikke så er du med på å lære barna dine at hennes oppførsel er akseptabel. Og du lærer også barna dine at det er greit å behandle folk slik hun behandler deg.

Du må sette ned fotet. Hun har ingenting med å komme hjem til deg og snoke og krangle. At dere da slåss foran barna må du ta ansvar for å slutte med. Ikke bit på når hun starter en "kamp". Ignorer henne!

Hva er det hun truer din søster med? Man kan anmelde henne for trusler!

Man kan også velge å ignorere truslene og ikke tro på dama. Det kan hende at det bare er tomme trusler og at hun ikke våger å sette dem ut i livet.

Uansett: Skriv ned alt hun sier og gjør. Ta vare på sms'er og ta gjerne opp samtalene med henne.

[Gjest Gjest]

Med min første barn ville jeg aldri akseptert far som hovedforsørger. men med mitt andre barn har jeg ingen problem med det.

Kommer ikke ann på min innstilling, men far som omsorgs person . Mine barn har forøvrige forskjellige fedre.