Noen som har brukket en skulder?

[Heritære]

Klarte å brekke høyre skulder idag etter ett fall og sitter nå med armen i fatle og mye smerter. Andre som har opplevd dette og hvordan gikk det, smerter, behandling, opptrening etterpå osv?

[Gjest Gjest]

Hei:)

Jeg brakk skulderen for 5 år siden i et fall, var da 15 år gammel.

Vet ikke om du vil/bør lese historien min, men før jeg begynner kan jeg jo trøste med at det går over:) Håper du ikke hadde et så komplisert brudd, slik at du måtte operere og hele pakka eller?

Uansett, så begynte det med at jeg falt på skolen. Hadde utrolig vondt, og ble bært rett til legen. Legen såg bare på armen, og tenkte at den var ut av ledd. Fikk en bedøvelsessprøyte, før hun rev, slet, dro og hang seg i armen min, mens mamma måtte holde meg fast. Rett og slett det verste jeg har vært med på, lå der og skrek:)

Legen konkluderte med at armen var vanskelig å få i ledd igjen, og sendte meg på sykehus. Der tok de røntgen, og fant ut at hele armen var brukket rett av - den sto i 90 graders vinkel.

Fikk beskjed om at jeg skulle få operere samme kveld, og måtte faste hele dagen. Lå på rom med en tykk 7 åring som hadde operert foten, han lå og spiste på chips og drakk på cola HELE tiden, og der satt stakkar jeg og fikk ikke vann engang:( Hater den ungen den dag i dag...

Kl. 23 på kvelden fikk jeg beskjed om at de ikke hadde tid til å operere. Jeg fikk en brødskive og et glass vann, med en beskjed om at jeg skulle operere dagen etter og ikke fikk spise mer enn det.

Den natten sov jeg ca 4 min, lå og hørte på en dame som skrek og sekundviseren i klokka.

Dagen etter fikk jeg operere. Operasjonen gikk greit, men var utrolig kvalm etter narkosen:)

Fikk reise hjem dagen etter det. Da begynte helevete.. Fikk jo ikke så sterke smertestillende lenger, og hadde så vondt at jeg trodde aldri jeg skulle bli bra. Greide ikke å ligge, så måtte støtte opp madrassen med en annen, slik at jeg "satt" og sov.

De første dagene greide jeg ikke røre meg, var vondt bare å bevege seg. Men etter en uke begynte det å bli bedre, og da begynte jeg å se lyset i tunnelen. En måned senere, da jeg skulle ta ut stinga, tok legen med det samme og løftet armen min, som hadde vært helt i ro, opp i luften. Var helt grusomt, føltes ut som om den var død.

Tok vel et par måneder før jeg opererte ut skruene jeg hadde operert inn, denne operasjonen gikk kjempebra.

Tok en god stund før jeg brukte armen "vanlig" igjen, gjerne et halvt år etter ulykken.

Jeg er ikke 100% god enda, har ikke vondt, men er svakere nå. Begynte å gå til fysioterapaut for et år siden. Hun fikk sjokk da jeg fortalte at jeg ikke hadde blitt tilbudt opptrening, så det vil jeg anbefale deg å spørre etter!

Musklene mine har hele tiden blitt feil brukt, og jeg fikk beskjed om å trene to ganger til dagen, hver dag, 20 min hver gang. Da fysioterapauten gav meg denne beskjeden gikk jeg hjem og kastet strikken hun gav meg, gadd ikke begynne en gang:)

GOD BEDRING! Føler sterkt med deg, og HUSK: DU BLIR FAKTISK GOD IGJEN!

[Heritære]

Tusen takk for svar .

Har nok til nå vært en del heldigere en deg, har to rene brudd og ingen operasjon. men, det som jeg synes er rart er at jeg også har så mye smerter i albuen og har ingen mulighet for å bevege armen ut fra kroppen. Har også operasjoner i skulderen fra før pga impingment syndrom så dette vil vl ikke akkurat hjelpe på mine skulderplager. Var på legevakta i Oslo, men lurer på om jeg skal ringe sykehuset som opererte meg og spørre de til råds, men vil liksom ikke virke hysterisk heller.

[Gjest siste gjest]

Tusen takk for svar .

Har nok til nå vært en del heldigere en deg, har to rene brudd og ingen operasjon. men, det som jeg synes er rart er at jeg også har så mye smerter i albuen og har ingen mulighet for å bevege armen ut fra kroppen. Har også operasjoner i skulderen fra før pga impingment syndrom så dette vil vl ikke akkurat hjelpe på mine skulderplager. Var på legevakta i Oslo, men lurer på om jeg skal ringe sykehuset som opererte meg og spørre de til råds, men vil liksom ikke virke hysterisk heller.

Det var bra:) Men det gjør absolutt ingenting å ringe sykehuset - du virker absolutt ikke hysterisk!! Skulderen er faktisk noe av det verste en kan brekke, pga kuleleddet. Ville ringt jeg:)

[Heritære]

Det var bra:) Men det gjør absolutt ingenting å ringe sykehuset - du virker absolutt ikke hysterisk!! Skulderen er faktisk noe av det verste en kan brekke, pga kuleleddet. Ville ringt jeg:)

Jeg ringte og snakket med ortopeden på Diakonhjemmet og fikk time umiddelbart etter bruddkontrollen og fikk beskjed om å ta med kopi av røntgenbildene, han ville selv sørge for at jeg fikk riktig opptrening etterpå og vurdere om jeg burde sendes på opptreningssenter. Så nå føles det riktig at jeg ringte, fint at noen leger virkelig gjør jobben sin

[Gjest LK]

Ouch...

E klarte å KNUSE skuldra ein gang, for snart 1 1/2 år siden kjørte telemark ski...

Gjorde steggeli vont.

Først mixa dei røngten bildene og trudde det var et brudd oppe ved skuldra, men så fant dei ut av at dei hadde mixa bildene.

Så lå jeg i tre dager på det sykehuset, fordi at dei tusta noe inni natta. Etter tre dager fikk jeg tatt operasjonen, og fant ut at narkose + meg = funker ikke. Det eneste som skjedde var at jeg ikke klarte å røre meg og dermed si ifra at jeg kjente absolutt ALT de gjorde der inne.

Nå 1 1/2 år ette sliter jeg fortsatt p.g.a. komplikasjoner som gjorde at det ikke grodde som det skulle.

Og i førgårs klarte jeg å brekke leggen helt oppe ved kneet, dermed så sleit jeg to korsbånd, og minisken. jippi hinker rundt på to krykker nå, måtte operere da og, slapp å vente så lenge på operasjon nå da, men narkosen var bare noe tull i førgårs au sykkel og snø/is er ikke bra

FØLER MED DEG

[Heritære]

Ouch...

E klarte å KNUSE skuldra ein gang, for snart 1 1/2 år siden kjørte telemark ski...

Gjorde steggeli vont.

Først mixa dei røngten bildene og trudde det var et brudd oppe ved skuldra, men så fant dei ut av at dei hadde mixa bildene.

Så lå jeg i tre dager på det sykehuset, fordi at dei tusta noe inni natta. Etter tre dager fikk jeg tatt operasjonen, og fant ut at narkose + meg = funker ikke. Det eneste som skjedde var at jeg ikke klarte å røre meg og dermed si ifra at jeg kjente absolutt ALT de gjorde der inne.

Nå 1 1/2 år ette sliter jeg fortsatt p.g.a. komplikasjoner som gjorde at det ikke grodde som det skulle.

Og i førgårs klarte jeg å brekke leggen helt oppe ved kneet, dermed så sleit jeg to korsbånd, og minisken. jippi hinker rundt på to krykker nå, måtte operere da og, slapp å vente så lenge på operasjon nå da, men narkosen var bare noe tull i førgårs au sykkel og snø/is er ikke bra

FØLER MED DEG

Sier tusen takk for det, men kjære deg det du har vært igjennom samt det som nå skjedde er langt verre så en stoooor til deg og håper du etterhvert vil bli 100 % igjen.

Jeg var på kontroll idag og hadde på langt nær full rotasjon og fleksjon som forventet så legen mente nok det ville ta opptil 1 år før jeg var helt frisk. Mulig jeg også ville være så uheldig som 50% med de bruddene (collum chirugicum og tuberkulum majus) jeg har som aldri blir ok igjen :-(, men jeg håper nå på det beste.

[Gjest dommåsilly]

Au da.

E har gjordt det eg og. Var bare et LITE brudd da.

men etter tre dager ramla e på isen...

Hvis jeg ikke hadde hatt det lille bruddet hadde jeg nok bare studd armen/skuldra... men pga. bruddet ble bruddet rett og slett forverret.

AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

[Heritære]

Au da.

E har gjordt det eg og. Var bare et LITE brudd da.

men etter tre dager ramla e på isen...

Hvis jeg ikke hadde hatt det lille bruddet hadde jeg nok bare studd armen/skuldra... men pga. bruddet ble bruddet rett og slett forverret.

AUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUUU!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Oh yeah...den smerten har vært langt verre enn å føde og jeg har født 3 barn! Unner ikke min verste fiende ett slikt brudd og jeg håper virkelig jeg slipper å gå igjennom det igjen. Men, nå nesten 6 uker etterpå så begynner jeg å bli mye bedre. Har fortsatt ikke full fleks og bevegelighet, noe smerter enda, men klarer meg nesten med smertestillende bare til kvelds før sengetid. Så det går seg nok til. . Vet ikke hva jeg skulle ha gjort hvis jeg ikke hadde hatt en så tålmodig samboer ^^

Endret 7. november 2008 av Heritære