Han har vært gift og har barn fra tidligere ekteskap

[Gjest Aloevera]

Hvordan blir det egentlig da når jeg blir gravid og får barn og når vi skal gifte oss? Er det like mye glede i det? Dette blir jo andre gang for han, mens det er første gang for meg..Føler det bare er jeg som kommer til å være lykkelig når disse tingene skjer da..

[Gjest Gjest]

Hvordan blir det egentlig da når jeg blir gravid og får barn og når vi skal gifte oss? Er det like mye glede i det? Dette blir jo andre gang for han, mens det er første gang for meg..Føler det bare er jeg som kommer til å være lykkelig når disse tingene skjer da..

Tro meg.. Han kommer til å være like lykkelig når du føder hans barn :-)

[Gjest Gjest]

Når faren min giftet seg for annen gang så var det ikke liker stor greie for han. Han var glad for å gifte seg og alt det der, men han var ikke overhappy for bryllup til å begynne med, og han følte jo at han hadde vært igjennom det før. Betyr ikke at han elsker kona noe mindre av den grunn.

Og når jeg ble født så var jeg nummer to, og nei, det var ikke like stort som da storesøster ble født. Det var ikke nytt og spennende på samme måte. Han elsker meg like høyt som henne, jeg var bare ikke en nyhet på samme måte, og han var like lykkelig for at jeg kom til verden.

Samme går for lillebror som han fikk med den nye kona også.

Det var stort, selvsagt. Og han var lykkelig, absolutt.

Men var det like stort som når første kom? Nei.

[Nabodama]

Når det første barnet kommer er jo alt nytt og spennende for begge, vanligvis da. Når det andre barnet kommer, har man vært gjennom en runde før, og vet hva man kan forvente.

Gleden et IKKE mindre, det kan jeg love deg, ihvertfall sett med en mors øyne.

Når det gjelder gifting, kan det kanskje være mer blandede følelser. En har vært gift en gang, og det gikk dårlig, en ble jo skilt. Har en fortsatt troen på ekteskap og livslang kjærlighet etter å ha mislyktes første gang? Noen har det, andre ikke.

Selv er jeg gift for andre gang, men mannen min er ikke noen nr 2 for meg. Hvis alt går bra, skal jeg bli gammel sammen med ham.

Må legge til at å gifte seg for andre gang var like betydningsfullt som første gang for meg. Selv om det første ekteskapet gikk jeg skeis, har jeg fortsatt troen på varig kjærlighet i behold. Men jeg har lært at en må jobbe med forholdet!

Og en ting til: det er rutinene og gangen i det som er kjent når man får det andre barnet. En er ikke så usikker heller, og legger ikke så stor vekt på når den første tannen kommer osv.

Det som er like nytt og spennende er at en skal bli kjent med en helt ny person, og det er like stort hver gang.

Endret 1. oktober 2008 av Nabodama

[Nigo-san]

Jeg tror bare man må innse at "nyhetsinteressen" ikke er like stor når man gjør noe for andre gang. Du har gjort det før, du vet hva det handler om.

Men trenger det å være en dårlig ting, da? Se det fra den andre siden, du har en mann som vet at fjaseriene ved bryllup ikke er det som får forholdet til å vare. Du har en mann som vet at foreldreskap er mye mer enn å lese graviditetsbøker, grue seg til fødselen og ta sine forventede måneder pappaperm.

Det du og han har sammen er vel uansett noe spesielt

[Gjest Gjest]

Jeg er gift, gang nr to i sommer. Jeg var veldig ung første gangen, og følte ikke den store gleden. Mulig det var fordi det ikke var den store kjærligheten. Fikk barn med han og, og det var veldig stort hver gang vi fikk et barn.

Nå planlegger jeg og min mann barn, og jeg syns det er veldig stort. Gleder meg til å se hans reaksjon på den lille etc.

Ikke sammenlign, det kan man aldri gjøre. Forhåpentligvis så er du hans store kjærlighet, og da vil alt dette knytte dere mer sammen, selvom det er gang nr to.

[Gjest Gjest]

Det er nok av historier om menn som får kull nr. 2 med en annen dame og som tar farsrollen på en helt annen og bedre måte andre gang. Da har de ofte forstått hva som kreves av en far og tar seg tid til dem på en annen måte enn de gjorde med første kullet.

[:-) anna]

Mannen min har en voksen sønn som han fikk da han var ganske ung. Han sier at han husker så lite av både graviditet og fødsel den gangen. Det var i stor grad så nytt og skremmende også fordi de var så unge, at han gikk glipp av mye av gleden. Og han sier selv at han nok ikke var moden nok til å "ta det hele inn".

Jeg tror jeg skjønner hva han mener også. Da sønnen min ble født var det en enorm opplevelse, fordi han var den første. Men samtidig var det også ganske skremmende fordi alt var helt nytt. Jeg var usikker på om jeg ville mestre det, og brukte mye tid på å bekymre meg. Med nummer to slapp jeg bekymringen og fikk nyte det mer helhjertet. Jeg "kunne" allerede det å være mor. Det å håndtere en baby o.s.v. Det er sikkert litt på samme måte for menn. Så det var en like enorm opplevelse fordi det var en renere glede.

Jeg tror ikke du trenger å bekymre deg. Hvert barn er spesielt, og hver graviditet er spesiell. For ham er kanskje magien denne gangen at han får lov til å dele det med deg, og at han er moden nok i følelsesregisteret sitt til å ta inn for et mirakel en barnefødsel er.

[Gjest Gjest]

Hvordan blir det egentlig da når jeg blir gravid og får barn og når vi skal gifte oss? Er det like mye glede i det? Dette blir jo andre gang for han, mens det er første gang for meg..Føler det bare er jeg som kommer til å være lykkelig når disse tingene skjer da..

Tror du det var en større opplevelse for meg å få min datter, med min daværende samboer, enn det var å få mine sønner med min mann? Selvfølgelig ikke. Faktisk var både graviditet og fødsel en bedre opplevelse de siste gangene,fordi jeg hadde en mann som støttet meg og som gledet seg til å få barn med meg.

Det er overhodet ingen logikk eller regel som tilsier at nr 1 er mest spesiell og at ingenting kan komme i nærheten.

Jeg vet at jeg sa at jeg elsket min daværende samboer,men nå må jeg innrømme at det føles som et annet liv. Det jeg hadde med han er på ingen måte spesielt fro meg i dag. Jeg tenker aldri på han og det er ikke noe å savne.