Barnehageklager

[Gjest Gjest_lita_*]

Etter å ha lest utallige tåpelige og urettmessige klager på barnehager så merker jeg nå at jeg har blitt så lei at jeg nærmer meg likegyldig. Alle som roper "Ulv! Ulv!" har fått meg til å trekke oppgitt på skuldrene selv når noen kommer med en reell og rettmessig klage. Flere som har opplevd det samme?

Jeg synes det er synd det har blitt sånn. De som har gjort sitt ytterste for å sverte barnehager har nå oppnådd det motsatte hos meg: Jeg begynner å tro at alle som klager på barnehager gjør det med en skjult agenda, så jeg trekker likegyldig på skuldrene.

Likegyldighet er aldri bra. Så jeg skulle ønske vi kunne ha en litt mer edruelig debatt om hva som burde endres i barnehager. Det er selvsagt alltid rom for forbedring. Samfunnet er i konstant endring, så det er jo helt naturlig at barnehager også er i endring. Men er det mulig å ha en sånn debatt uten skittkasting mot de som jobber i barnehager?

[Gjest Gjest]

Jeg ser hva du mener, men la meg snu litt på flisa et øyeblikk og spørre: Er det ikke lov å klage på barnehager?

Nå sikter jeg ikke til klager ala: "Barnehagen lar ikke Lille Ole få være inne og leke hvis han vil" og "Skal jeg anmelde barnehagen fordi de ikke lar Prinsessen kose seg med dropseska jeg sender med henne hver morgen."

Det finnes faktisk folk som mener at de har legitim grunn til å klage på ting som gjøres i barnehagen, og det mener jeg de må få lov til å nevne her uten at de blir bedt om å holde kjeft og heller passe ungene sjøl hvis de tror de er noe. Det bør være lov å sette spørsmål ved ting man mener ikke er riktige.

Som i alle andre yrker, så finnes det garantert også barnehageansatte som aldri burde ha jobbet i barnehage.

Det er nok endel som med fordel kan endres i barnehagene.

Først og fremst synes jeg lønna burde heves slik at det blir mer attraktivt å jobbe der. Mange barnehager skriker etter kvalifisert personale, men hva hjelper det når man tjener mer som avisbud?

Greit at man kanskje liker å jobbe med barn, men man er avhengig av å overleve fra måned til måned.

Når folk med høyeste ansennitet ikke tjener mer enn 270-280000 i året, så sier det seg selv at dette ikke er en lønn å bli fet av.

Så burde mange "politikere" se litt nærmere på hvordan driften i en barnehage faktisk foregår.

Det er lett å sitte på et kontor å svinge sparekniven, men av og til kan man spørre seg selv om de faktisk tenker på hvilke konsekvenser dette får for barnehagen borte i veien.

Mange barnehager får i dag beskjed om å spare. Samtidig ønsker ledelsen på toppen å ta inn flere unger pr voksen slik at de får inn mer penger i kassa.

Flere barnehager opplever at de ikke får lov til å ta inn vikarer før det har gått et visst antall dager med redusert stab - hvis de får lov til å ta inn vikarer i det store og hele da.

Dette fører til at avdelinger ofte må drives med så lite som 2 voksne(en tidlig- og en senvakt).

Og fordi ingen er på jobb fra klokken 7 om morgenen til klokken 5 om ettermiddagen, så er man ofte alene som ansvarlig på morgenen før senvakten kommer, og på ettermiddagen etter at tidligvakten har gått for dagen.

Man hjelpes til så godt man kan på tvers av avdelingene, men andre avdelinger har sine egne barn å se etter.

Bottom line: Det må inn nok folk!

[Gjest TS]

Jeg ser hva du mener, men la meg snu litt på flisa et øyeblikk og spørre: Er det ikke lov å klage på barnehager?

Det er nettopp det som er mitt poeng, at det må være lov å klage på barnehager også, men da på en ok og konstruktiv måte som kan føre noe med seg. Problemet er alle hysteriske barnehagehatere som roper opp om at "barnet mitt falt og slo seg da han lekte ved huska i dag, ingen i barnehagen sto klar for å ta han imot i fallet" osv. Det blir så tåpelig.

Jeg er enig i at barnehager trenger mer lønn og mer folk for å kunne ta best mulig vare på barna. Men politikerne er jo ikke villige til å ta et løft på den siden, dessverre.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ingen grunn til å ikke klage på barnehagen dersom det er noe man mener kan gjøres bedre.

Det virker som om mange her inne mener at barnehagene er hevet over alt og alle. Akkurat som om vi bør være så glade for at noen passer barna at vi bør falle på kne hver gang vi bringer eller henter.

[Gjest Jørn]

Jeg er enig i at barnehager trenger mer lønn og mer folk for å kunne ta best mulig vare på barna. Men politikerne er jo ikke villige til å ta et løft på den siden, dessverre.

Nei desverre. Så er det heller ikke politikerne det går utover den dagen ulykker skjer. Dermed er det veldig lett å sitte på et kontor og svinge sparekniven.

[Gjest Jørn]

Jeg ser ingen grunn til å ikke klage på barnehagen dersom det er noe man mener kan gjøres bedre.

Det virker som om mange her inne mener at barnehagene er hevet over alt og alle. Akkurat som om vi bør være så glade for at noen passer barna at vi bør falle på kne hver gang vi bringer eller henter.

Det er det heller ingen som hevder. Men det finnes klaging også finnes det klaging. Ta opp ting på en ordentlig måte, og du vil bli forbauset over hvor langt barnehagen er villig til å gå for å imøtekomme ønskene dine.

Vi tror ikke vi er bedre enn resten av verden, men vi har og krav på å bli behandlet med respekt selv om vi kanskje i dine øyne bare bruker dagen til å bygge med Legoklosser.

[Gjest Gjest]

Jeg ser ingen grunn til å ikke klage på barnehagen dersom det er noe man mener kan gjøres bedre.

Det virker som om mange her inne mener at barnehagene er hevet over alt og alle. Akkurat som om vi bør være så glade for at noen passer barna at vi bør falle på kne hver gang vi bringer eller henter.

Hvem har i denne tråden sagt at man ikke skal kunne klage på barnehager?

Det handler jo om måten man klager på, og hva man klager på. Klager foreldre på at småtassen deres snublet i en sten og slo kneet sitt, så blir det latterlig. Og når man kaller barnehageansatte inkompetente og dumme og late så kan man ikke regne med å få en konstruktiv debatt. Derfor ønsker jeg å åpne for en debatt uten skittkasting, og uten håpløse krav om at uhell ALDRI skal skje i barnehager.

La oss enes om at vi alle er mennesker og at vi alle kan gjøre feil. Og så kan vi gå videre for å diskutere hvordan vi skal unngå å gjøre samme feil igjen.

[Gjest TS]

Hvem har i denne tråden sagt at man ikke skal kunne klage på barnehager?

Det handler jo om måten man klager på, og hva man klager på. Klager foreldre på at småtassen deres snublet i en sten og slo kneet sitt, så blir det latterlig. Og når man kaller barnehageansatte inkompetente og dumme og late så kan man ikke regne med å få en konstruktiv debatt. Derfor ønsker jeg å åpne for en debatt uten skittkasting, og uten håpløse krav om at uhell ALDRI skal skje i barnehager.

La oss enes om at vi alle er mennesker og at vi alle kan gjøre feil. Og så kan vi gå videre for å diskutere hvordan vi skal unngå å gjøre samme feil igjen.

Det var forresten meg, TS, som skrev dette innlegget. Glemte å skrive nick.

[Sun Mei]

Endelig noen som har skjønt det og prøver å åpne opp en konstruktiv debatt om tema.

Jeg mener at:

1) Noen (ansatte, deres fagforeninger og foreldre) skal være lobbyister og få frem for politikerne hva de egentlig driver med når de skjærer ned i barnehagesektoren. Jeg ville gjerne sett etpar - tre politikere jobbe noen dager som assistent på en underbemannet småbarnsavdeling med 15 barn OG føle opp alle krav om pedagogisk opplegg.

2) Det må mere penger inn i budsjettene til barnehagene, spesielt på vikarposten. Det kan ikke være slik at barnehagene ikke får sette inn vikarer før det er gått så så mange dager. Avdelingene er allerede skjært inn til beinet og vel så det når det gjelder bemanning. Det trengs vikarer fra dag 1.

3) Det er hele tiden snakk om å redusere grunnbemanningen. Øk grunnbemanningen heller og du vil få ansatte som møter opp på jobb. Ansatte som ikke er nedslitt av å hele tiden jobbe underbemannet.

4) Høyere lønn slik at det blir mer intressant å utdanne seg innen barnehagepedagogikk OG det er også et insentiv for å få flere menn inn i barnehage. Barn trenger menn også.

[Gjest TS]

Endelig noen som har skjønt det og prøver å åpne opp en konstruktiv debatt om tema.

Jeg mener at:

1) Noen (ansatte, deres fagforeninger og foreldre) skal være lobbyister og få frem for politikerne hva de egentlig driver med når de skjærer ned i barnehagesektoren. Jeg ville gjerne sett etpar - tre politikere jobbe noen dager som assistent på en underbemannet småbarnsavdeling med 15 barn OG føle opp alle krav om pedagogisk opplegg.

2) Det må mere penger inn i budsjettene til barnehagene, spesielt på vikarposten. Det kan ikke være slik at barnehagene ikke får sette inn vikarer før det er gått så så mange dager. Avdelingene er allerede skjært inn til beinet og vel så det når det gjelder bemanning. Det trengs vikarer fra dag 1.

3) Det er hele tiden snakk om å redusere grunnbemanningen. Øk grunnbemanningen heller og du vil få ansatte som møter opp på jobb. Ansatte som ikke er nedslitt av å hele tiden jobbe underbemannet.

4) Høyere lønn slik at det blir mer intressant å utdanne seg innen barnehagepedagogikk OG det er også et insentiv for å få flere menn inn i barnehage. Barn trenger menn også.

Bra innlegg! Støttes fullt!

[thapara]

,

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Susan Sto Helit]

Veldig enig med ts. Mange foreldre har et helt urealistisk bilde av hva barnehagen skal være.

(Og det er faktisk ikke verdens undergang om ungen brekker en arm eller får hull i hodet, og må sy noen sting. )

Ut ifra den setningen, så får jeg følelsen av at barnehagen skal være et oppholdssted for barna, en oppsamlingsplass, liksom...

Hvor de ansattes eneste oppgaver er å gi barna mat og skifte evt. bleier.

Men at barna skal ha ansvar for å ikke skade seg selv?

Eller?

Hvilke krav mener du det er realistisk å ha til en barnehage?

Mine forventninger går stort sett på at de følger de komunale rettningslinjene for barnehager, og at de ansatte har en god dialog med oss foreldre.

Men jeg ser jo i forhold til mitt barns barnehage, at jeg er urimelig kravstor. For sånn er det ikke der.

[Gjest Gjest_jomfrua_*]

Ut ifra den setningen, så får jeg følelsen av at barnehagen skal være et oppholdssted for barna, en oppsamlingsplass, liksom...

Hvor de ansattes eneste oppgaver er å gi barna mat og skifte evt. bleier.

Men at barna skal ha ansvar for å ikke skade seg selv?

Eller?

Vel, det forklarer vel kanskje hvorfor en skriker opp i kriser ved den minste filleting eller daglig utfordring. Livet er litt mer nyansert enn dette. Livet er ikke svart/hvitt. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre. Stikkordene er vel; realisme og sunn fornuft.

Hvilke krav mener du det er realistisk å ha til en barnehage?

Mine forventninger går stort sett på at de følger de komunale rettningslinjene for barnehager, og at de ansatte har en god dialog med oss foreldre.

Men jeg ser jo i forhold til mitt barns barnehage, at jeg er urimelig kravstor. For sånn er det ikke der.

[thapara]

,

Endret 23. februar 2009 av thapara

[Susan Sto Helit]

På en normal storbarnsavdeling er det 18 barn mellom 3 og 6, og tre voksne. Om disse tre voksne til en hver tid skal være klar til å ta i mot fallende barn måtte man sperret dem inne på et lite rom.

Skal ikke ungene få gå på ski, ake, gå på tur i skogen++ uten å holde en voksen i hånden?

Enkelte foreldre lager til og med skikkelige scener i garderoben fordi toåringen har en annen strømpebukse på seg enn da h*n kom. Passer vi ikke på dem (så de ikke søler vann på seg)??!

Man skal selvfølgelig gjøre sitt beste for å gi ungene en trygg hverdag, unngå utstikkende spiker på uteområdet, låse inn vaskemidler, og generelt ha oversikt, men om man skulle fulgt de så de aldri kunne skadet seg- DA hadde ikke barnehagen blitt noe annet enn en oppevaringsboks.

Jeg har ikke noe problem med at ungen min skader seg på grunn av et uhell.

Nå er han fortsatt så liten, at tettheten av voksne er høyere enn på en storbarnsavdeling, så det har ikke akkurat så lett for å skje.

Hadde han klart å brekke armen, eller få hull i hodet, så ville jeg virkelig lurt på hva de voksne hadde latt dem gjøre den dagen, for det skal litt til at en to-åring klarer å utsette seg for noe sånt selv, på et lite, skjermet område.

Men et større barn, selvfølgelig kan noe skje.

Det viktige er jo at de voksne tilretteleger slik at skader i stor grad unngåes, men samtidig lar barna få utfordringer og opplevelser.

At ansatte skal passe på alt barna gjør, er urealistisk.

Men er det urealistisk av meg å forvente at de prøver å følge opp noen av de ønskene vi har for vårt barn? Som at han kan få sove ute? Eller at de har en dialog med oss om hans hverdag. (Ikke bare lar oss få en felles skriftlig oppdatering på hva barnehagen har gjort den siste uka på en tavle?)

Jeg ville jo tro en dialog kunne gjøre ting lettere for begge parter?