Hvordan anke?

[Gjest Gjest]

Hvordan anke en straffesak som har vært i Tingretten?

[pittie]

Snakk med advokaten din.

[Gjest Gjest]

Snakk med advokaten din.

Problemet er at hun har ikke advokat. Og aktor har ikke tatt kontakt etter rettsaken.

Vi fikk bare et brev i posten om at tiltalte var frifunnet. Selv om tiltalte hadde tilstått å ha slått henne ned og sparket henne på åpen gate. Jenta var bare 15 år da det skjedde og kjente ikke tiltalte. Hun var redd for å anmelde derfor sa politiet at de kunne anmelde av allmennprevantive hensyn. Vi regnet med at tiltalte ble dømt, siden saken virket opplagt. Men da brevet med dommen kom ble vi sjokkert da vi så at tiltate ble frifunnet. Først tenkte jeg at det var fordi det var flere som sparket henne (en gjeng). Og at de derfor ikke kunne bevise at det var tiltalte som gjorde det. Men jeg visste jo at tiltalte hadde tilstått og hadde samme forklaring som hun som ble slått ned (min datter). Da vi fikk kopi av rettsboken i går kom et nytt sjokk. Tiltalte hadde kalt min datter hore og fordi min datter hadde svart at hun så ut som en hore selv mente retten at det var korrekt å anvende provokasjonsbestemmelsen i § 228 slik at gjengjeldelsen "lades straffefri" Det ble ikke tatt hensyn til den fysiske volden. Det ble ikke tatt hensyn til at det var tiltalte som kalte min datter hore først. Det ble ikke tatt hensyn til at tiltalte var i 20 årene og offeret var 15 år.

Jenta som ble slått ned måtte vente på gangen utenfor rettsalen frem til hun skulle vitne og vi fikk beskjed av aktor at vi kunne gå hjem etter hun hadde vitnet. Jeg er moren hennes og ble med henne inn da hun vitnet. Hun hadde gruet seg i flere uker, men klarte å være rolig og svarte greit på spørsmål. Men fordi det var 1 år og 3 mnd siden det skjedde husket hun ikke alt i detalj. Dette ble brukt mot henne.

Noe annet jeg reagerer på er at retten mener det er mer sårende for innvandrerkvinner å bli kalt hore. Men det var faktisk slik at tiltalte kalte min datter hore først. Min datter svarte bare det samme tilbake (noe hun selvsagt ikke burde gjort).

Tiltalte sa også at min datter hadde kalt henne svarting. Dette var helt nytt for oss. Tiltalte hadde ikke sagt noe om dette i politiavhør. Min datter sa først at hun ikke hadde sagt det. Da spurte tiltaltes forsvarer en gang til og da svarte hun "ikke som jeg husker". I rettsboken står det nå skrevet at fornærmede ikke utelukket dette. Jeg har aldri hørt min datter, eller hennes venner, si ordet svarting og min datter er helt klar på at det er ikke et ord de bruker. Svarting er rett og slett ikke et vanlig ord for dem å bruke. Og hun er helt sikker på at hun ikke har sagt det. Hvis de prater med noen med innvandrerbakgrunn har de brukt ordet utlending eller innvandrer, men aldri svarting. Men i forkant av rettsaken sa jeg at hun kunne si at hun ikke husket hvis hun fikk spørsmål hun ikke kunne svare på. Jeg har dårlig samvittighet for det nå. Når jeg ser at alt ble snudd på hodet.

Nå angrer jeg veldig for at vi selv ikke sto på mer for å få med en advokat. Først stolte jeg på at politiet ordnet med bistandsadvokat. Men et par uker før rettsaken ble jeg bekymret da vi fortsatt ikke hadde hørt noe fra politiet. Da jeg tok kontakt var det vanskelig å få tak i en person som kunne svare på dette med advokat. Da jeg til slutt fikk svar fikk jeg vite at det ikke var vanlig og at hun ikke hadde krav på bistandsadvokat fordi det var legemsfornærmelse, ikke legemsbeskadigelse. Og det var ikke voldtekt eller vold i nære relasjoner. Et par dager før rettsaken ringte jeg likevel til en advokat. Da beroliget advokaten meg med at dette kom til å gå greit. Det var en erfaren politijurist som skulle være aktor og det var tilståelse i saken. Hun foreslo også at datteren min kunne spørre politijuristen om hun kunne få hilse på henne før rettsaken slik at det var et kjent ansikt i rettsalen. Dette ble gjort, men de pratet ikke om saken.

Datteren min ønsker nå å få opp saken på nytt. Hun føler dette svært urettferdig. Og jeg støtter henne i det. Selv om det er slitsomt å gå gjennom en ny runde, så er det bedre. Det var noen uttalelser i rettsboken som var uriktige. Og det kan dokumenteres at det var uriktig.

Dette ble et langt innlegg. Jeg er bare så opprørt og det er godt å skrive ned frustrasjonene. Og kanskje noen andre som utsettes for vold kan ta lærdom av våre feil. Som jentas mamma sitter jeg igjen med dårlig samvittighet for at jeg ikke sto på mer for å få en advokat.

[Gjest ts]

Nå har jeg ringt et advokatkontor, men advokaten er i retten i dag og i morgen. Jeg vet at dette er en dyktig advokat, derfor venter vi til mandag.

Noen som vet hvor lang tid etter rettsaken man kan anke? Og kan vi anke når det var politiet som anmeldte av allmennpreventive hensyn?

[Gjest heiddu]

Kjære trådstarter. Jeg forstår godt at dette må være en vanskelig situasjon, og jeg har medfølelse for datteren din. Håper det går bra med henne!

I en vanlig straffesak i Norge regnes bare tiltalte og påtalemyndigheten (representert av aktor) som parter i en rettssak. Derfor må enten tiltalte eller påtalemyndigheten anke. Det er ikke noe fornærmede eller familie av fornærmede kan gjøre.

Avgjørelse om anke må altså tas av påtalemyndigheten. Hvis du vil lese mer om det kan du gå inn på www.lovdata.no og søke på "straffeprosessloven". Bestemmelsene om anke finner du i kapittel 23. Dommen må ankes innen to uker etter at den er avsagt. Kanskje du kan kontakte politijuristen og spørre om det er noe de vurderer slik at dere får klarhet i hva som skjer videre.

[Gjest Gjest]

Kjære trådstarter. Jeg forstår godt at dette må være en vanskelig situasjon, og jeg har medfølelse for datteren din. Håper det går bra med henne!

I en vanlig straffesak i Norge regnes bare tiltalte og påtalemyndigheten (representert av aktor) som parter i en rettssak. Derfor må enten tiltalte eller påtalemyndigheten anke. Det er ikke noe fornærmede eller familie av fornærmede kan gjøre.

Avgjørelse om anke må altså tas av påtalemyndigheten. Hvis du vil lese mer om det kan du gå inn på www.lovdata.no og søke på "straffeprosessloven". Bestemmelsene om anke finner du i kapittel 23. Dommen må ankes innen to uker etter at den er avsagt. Kanskje du kan kontakte politijuristen og spørre om det er noe de vurderer slik at dere får klarhet i hva som skjer videre.

Takk for nyttig informasjon. Det var til stor hjelp for oss.

Da er det for sent å anke. Men vi skal i hvertfall gå gjennom dokumentene i saken sammen med politiet. Vet du om vi har lov til å ta med en advokat når vi skal gjøre dette? Både datteren min og jeg har mange ubesvarte spørsmål og trenger å få forklart hva som egentlig har skjedd i denne saken. Jeg vil tro at en advokat har bedre tid enn politiet. Vi betaler selvsagt alle utgiftene til advokat selv.

[Gjest heiddu]

Takk for nyttig informasjon. Det var til stor hjelp for oss.

Da er det for sent å anke. Men vi skal i hvertfall gå gjennom dokumentene i saken sammen med politiet. Vet du om vi har lov til å ta med en advokat når vi skal gjøre dette? Både datteren min og jeg har mange ubesvarte spørsmål og trenger å få forklart hva som egentlig har skjedd i denne saken. Jeg vil tro at en advokat har bedre tid enn politiet. Vi betaler selvsagt alle utgiftene til advokat selv.

Det er bare hyggelig å kunne hjelpe. Jeg vet dessverre ikke om dere kan ha med dere advokat i møtet, men jeg vil absolutt tro at det ikke er et problem.

Når det gjelder rådet ditt til datteren din om å si at hun ikke husket dersom det var tilfelle ved et spørsmål, så vil jeg si at det var et godt råd. Hvis hun faktisk ikke husker hva som skjedde, så skal hun heller ikke si noe annet. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

Etter det du har fortalt om fakta i saken høres det merkelig ut at det endte med frifinnelse. Det er sikkert fint for dere å ta en prat med politiet og høre hva som skjedde. Kanskje dere kan lese gjennom dommen senere på egenhånd også?

Uff, dette høres ikke noe ålreit ut, og jeg forstår virkelig at det er vanskelig å forsone seg med en frifinnelse. Håper dere får lagt det bak dere etter å ha gått gjennom saken med politiet.

(Forøvrig utsettes fristen for anke hvis han eller hun som kan anke dommen for påtalemyndigheten (stort sett den som tok ut tiltale) ikke var til stede ved domsavsigelsen. Den regnes da fra tidspunktet dommen kom inn til hans eller hennes kontor, men allikevel senest 4 uker etter domsavsigelsen. Men fristen har vel kanskje gått ut for lenge siden allikevel!? Og dere hadde nok også fått beskjed om påtalemyndigheten hadde tenkt å anke.)

[Gjest ts]

Det er bare hyggelig å kunne hjelpe. Jeg vet dessverre ikke om dere kan ha med dere advokat i møtet, men jeg vil absolutt tro at det ikke er et problem.

Når det gjelder rådet ditt til datteren din om å si at hun ikke husket dersom det var tilfelle ved et spørsmål, så vil jeg si at det var et godt råd. Hvis hun faktisk ikke husker hva som skjedde, så skal hun heller ikke si noe annet. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

Etter det du har fortalt om fakta i saken høres det merkelig ut at det endte med frifinnelse. Det er sikkert fint for dere å ta en prat med politiet og høre hva som skjedde. Kanskje dere kan lese gjennom dommen senere på egenhånd også?

Uff, dette høres ikke noe ålreit ut, og jeg forstår virkelig at det er vanskelig å forsone seg med en frifinnelse. Håper dere får lagt det bak dere etter å ha gått gjennom saken med politiet.

(Forøvrig utsettes fristen for anke hvis han eller hun som kan anke dommen for påtalemyndigheten (stort sett den som tok ut tiltale) ikke var til stede ved domsavsigelsen. Den regnes da fra tidspunktet dommen kom inn til hans eller hennes kontor, men allikevel senest 4 uker etter domsavsigelsen. Men fristen har vel kanskje gått ut for lenge siden allikevel!? Og dere hadde nok også fått beskjed om påtalemyndigheten hadde tenkt å anke.)

Takk for hjelp og støtte nok en gang. Det betyr mye for meg.

Det er uansett for sent å anke. Saken var i Tingretten i slutten av august. Vi må bare forsone oss med at det er for sent.

Det vi tenker nå er at vi må få noen svar. Og vi håper å møte litt forståelse. I tillegg har vi tenkt litt på om vi skal skrive et brev til justisdepartementet, eller kontakte en journalist som kan belyse en del problemer vedrørende denne saken. Det er kanskje en overreaksjon, men det kan føles lettere hvis denne saken kan bidra til at andre 15-åringer slipper å oppleve det samme. Jeg ser for meg at det er lettere å leve med krenkelsene hvis man finner en mening med det. Jeg vet ikke...det er bare på tankestadiet. I etterkant av voldsepisoden sa politiet at vi måtte tenke på sikkerheten i forhold til hevnaksjoner og at datteren min derfor ikke burde stå frem i media. Vi må selvsagt vurdere sikkerheten hvis hun skal snakke med en journalist.

Vi har fått tilsendt dommen fra Tingretten. Det var den datteren min reagerte på. Fordi den inneholder et par feil som kan dokumenteres. Den har heller ikke tatt stilling til hvem som startet, noe vi mener er svært vesentlig. Det står heller ingenting om at det var flere av tiltaltes venner som også sparket henne. Og det står ingenting om skadene hun ble påført. Vi mener det også det burdevært tatt hensyn til at tiltalte var 6 år eldre, og at fornærmede bare var 15 år.

Politidokumentene kan vi ikke få kopi av, men vi kan avtale tid med politiet for å lese gjennom dem. Jeg ringer en advokat på mandag og spør henne om hun kan bli med. Deretter tar jeg kontakt med politiet for å avtale tid. Det føles godt å ha en plan. Dette er slitsomt, men det er enda verre å ikke få vite noe. Når dette er gjort håper jeg vi klarer å legge det bak oss. Jeg sier "vi" fordi denne saken går inn på meg også. Det er så vondt å være vitne til at hun blir så urettferdig og likegyldig behandlet. Og det er vondt for meg å se at hun har det vondt. Det ser ut som denne dommen er like vond for henne som selve voldsepisoden.