Elskerinner se hit...

[Mocca00]

En sitvasjon har satt meg i en liten tanke... og dette er bare noe jeg må finne ut av...

Jeg har lest på en go del av forskjellige forums sider, og har funnet ut, at å være elskerinne kan ha sine gode og dålige sider... og man har lykkelig slutt og ikke så lykkelig.....

men jeg vil så gjærne at alle som er eller har vært elskerinne, skriver noen ord om dette...

Jeg vil finne ut av hvilken likhetstrekk som kan ende med at elskerinnen og den gifte mannen blir et par...

jeg har en vennine som har klart å falt for en gift mann, og jeg ser at dette knuser henne.. men jeg kan ikke overbevise henne om å gå fra ham, de har ikke hold på så lenge(3-4 månder)...

men han ''lover'' henne at det skal en dag bli de to... men ting er litt komplisert på grunn av barna...

men slik som jeg har forstått det er sansynelighetan for at han går fra kona si liten... i følge alle sidene jeg har vært innom å lest... men jeg fant liksom ingen likhetstrekk som kan påpekes at denne mannen ikke vil gjør det...

Jeg vil finne ut om han lurer vennina mi ut på en spøkelses ferd utn mål eller mening... eller om ordene hans er sanne, men han trenger tiden til hjelp....

Hun har sagt hun venter på ham, og de holder kontakten til det minnimalte...

problemet er at hun venter, sitter hjemme å stirrer i veggen deprimert og venter på at han skal ta den avgjørelsen han har lovet.....

kan noen hjelpe meg?

Gi meg noe som kan tilsi at denne mannen er værd å vente på og jeg kan støtte venninnen min i ventingen...

Eller at jeg blir den som sitter å tenker ''hva var det jeg sa?''

P.s Ikke gi meg noen moralprek her... jeg er ikke helt eni i dette selv(utroskap), men jeg støtter venninen min fult ut om jeg må....!!!

[Gjest Gjest]

En sitvasjon har satt meg i en liten tanke... og dette er bare noe jeg må finne ut av...

Jeg har lest på en go del av forskjellige forums sider, og har funnet ut, at å være elskerinne kan ha sine gode og dålige sider... og man har lykkelig slutt og ikke så lykkelig.....

men jeg vil så gjærne at alle som er eller har vært elskerinne, skriver noen ord om dette...

Jeg vil finne ut av hvilken likhetstrekk som kan ende med at elskerinnen og den gifte mannen blir et par...

jeg har en vennine som har klart å falt for en gift mann, og jeg ser at dette knuser henne.. men jeg kan ikke overbevise henne om å gå fra ham, de har ikke hold på så lenge(3-4 månder)...

men han ''lover'' henne at det skal en dag bli de to... men ting er litt komplisert på grunn av barna...

men slik som jeg har forstått det er sansynelighetan for at han går fra kona si liten... i følge alle sidene jeg har vært innom å lest... men jeg fant liksom ingen likhetstrekk som kan påpekes at denne mannen ikke vil gjør det...

Jeg vil finne ut om han lurer vennina mi ut på en spøkelses ferd utn mål eller mening... eller om ordene hans er sanne, men han trenger tiden til hjelp....

Hun har sagt hun venter på ham, og de holder kontakten til det minnimalte...

problemet er at hun venter, sitter hjemme å stirrer i veggen deprimert og venter på at han skal ta den avgjørelsen han har lovet.....

kan noen hjelpe meg?

Gi meg noe som kan tilsi at denne mannen er værd å vente på og jeg kan støtte venninnen min i ventingen...

Eller at jeg blir den som sitter å tenker ''hva var det jeg sa?''

P.s Ikke gi meg noen moralprek her... jeg er ikke helt eni i dette selv(utroskap), men jeg støtter venninen min fult ut om jeg må....!!!

Du kan be venninna di holde seg langt unna fyren. Bare trekke seg langt vekk, fordi det fører i 99% aldri noe godt med seg.

Og, det andre du kan gjøre, er virkelig å gå i deg selv for å skrive korrekt norsk. SÅ vanskelig er det ikke. Og, ikke kom med en moralpreken om at du er dyslektikter, fordi slik som det virker i Norge idag, er 110% dyslektikere.

[Gjest Fi fi la Belle]

Du kan be venninna di holde seg langt unna fyren. Bare trekke seg langt vekk, fordi det fører i 99% aldri noe godt med seg.

Og, det andre du kan gjøre, er virkelig å gå i deg selv for å skrive korrekt norsk. SÅ vanskelig er det ikke. Og, ikke kom med en moralpreken om at du er dyslektikter, fordi slik som det virker i Norge idag, er 110% dyslektikere.

vet du hva.... jeg er dyslektiker og jeg kan faktisk ikke se en eneste feil i det som var skrevet over. skriver sikkert millioner av feil selv, men jeg synes det er litt smålig av deg å komme med slike kommentarer.

når det gjelder venninna di:

kjærlighet er noe som skal gi glede!

om denne mannen hadde elsket henne hadde han ikke latt henne sitte alene hjemme og bli deprimert. jeg tror desverre at hun lurer seg selv. du kan jo be henne om å teste ham ut? hvis hun sier at hun vil bryte kontakten og faktisk gjøre det.. hvis han da kommer løpende etter SINGEL og vil ha henne så vet hun at det var ekte. hvis ikke så ikke bruk tid på noe som ikke vil vare.

[Nigo-san]

Tja, om din venninne blir lykkelig eller ei kan vel bare tiden vise. Men hun gjør det ikke akkurat enkelt for seg selv.

Mitt syn er at det er fullstendig bortkastet å gå inn i et forhold hvis du ikke klarer å glede deg over hva du har når du har det. I et slikt forhold, på si', vil det si at en elskerinne bør klare å trives med det forholdet hun har, og ikke bare gå og tortureres av pinefulle lengsler og alltid vente på "en dag....". Dagen da barna blir større, han skal ta oppgjøret med kona, han skal skille seg og blablabla. Det kan godt hende den dagen kommer, men sannsynligheten for at det kan ta tid er stor. Å skulle gå og være lei seg, deppa og savne kjæresten sin hver eneste dag... huff, for en traurig tilværelse. Skal du gå inn i noe slikt, må du kunne trives i ditt eget selskap, ikke ha noe voldsomt eiebehov i forhold til mannen, og ha en viss toleranse for skuffelser og utsettelser, uten at det spiser deg fullstendig opp.

I tillegg må hun takle følelser om dårlig samvittighet, og være forberedt på at kjæresten får en kjempeoppvask den dagen han evt velger å gå- kanskje med problemer med barn og samvær og deling av fellesbo som et resultat.

For å være helt ærlig: jeg ville aldri oppfordret noen til å gå inn i et slikt forhold. Selvsagt har du den moralske biten, som er mer enn nok i seg selv. Men også fra et rent egoistisk synspunkt, så er det nok de færreste utroskapsforhold som ender med at mannen skiller seg knirkefritt og kjapt i løpet av et halvt år. En bør være forberedt på at det koster. Kanskje mer enn det smaker, for mange, for ikke alle slike forhold ender godt heller. Og da kan din venninne risikere å betale mer enn hun hadde tenkt- for noe som aldri ble noe av.

Hvis dette er noe din venninne virkelig vil, så kan vel knapt ti ville hester stoppe henne. Men jeg ville bedt henne tenke seg veldig nøye om. Det finnes så utrolig mange andre og enklere veier til kjærligheten!

[Mocca00]

Det er ikke enkelt å være dyslektikter, men man lærer å leve med det...

Tusen takk for gode svar....

men jeg har prøvd å overbevise henne om at dette ikke er noe for henne...

Hun er en pen dame som kan få nesten hvem hun vill, men setter seg i en sitvasjon der hun blir sittende fast..

jeg synes det er helt forferdelig å se henne slik, og jeg prøver så godt jeg kan å sette henne på bedre tanker...

men det virker ikke som hun vill høre... jeg har godt tom for ider..

så nå måtte jeg finne ut om det er noen der ute som kan gi meg et svar slik at jeg hvet hvor dette ender...

jeg tror frustrasjonen av å se vennina mi slik tærer på meg også.... jeg vill jo henne alt godt.... men hun er besatt av denne mannen.....

[nettengel]

Jeg ha selv vært i din venninnes sko. Jeg var eskerinnen til en gift mann i to år.

Han fortalte hele tiden om hvor forferdelig han hadde det hjemme og at han skulle skilles. Men det passet liksom aldri å ta skrittet helt ut.. Det var den ene syke slektningen etter den andre. Barn som skulle konfirmeres, stort arbeidspress, dårlig økonomi osv.osv..

Han bedyret hele tiden sin kjærlighet til meg og mente vi skulle gifte oss.

Denne perioden var et helvete. Jeg isolerte meg helt, satt hjemme å ventet på telefon og SMS.

Det var hele tiden lovnader som ikke ble innfridd, avtaler som ble brutt og planlagte turer som ble avlyst i siste minutt.

Etter to år valgte jeg å bryte med han før han tok fra meg min siste snev av selvrespekt.

Har i ettertid sett at han bare "brukte" meg...

Huff dette ble litt rotete men bare å skrive om dette hisser meg opp, grrrr...

Vil derfor på det sterkeste fraråde din venninne å fortsette forholdet!!

[Chianty]

Du kan be venninna di holde seg langt unna fyren. Bare trekke seg langt vekk, fordi det fører i 99% aldri noe godt med seg.

Og, det andre du kan gjøre, er virkelig å gå i deg selv for å skrive korrekt norsk. SÅ vanskelig er det ikke. Og, ikke kom med en moralpreken om at du er dyslektikter, fordi slik som det virker i Norge idag, er 110% dyslektikere.

Eig med gjest. Be henne holde seg borte fra mannen!!!

Hver snill å ikke kommenter skrivefeil......

[Gjest Gjest_Lykkelig_*]

Jeg falt for en gift mann, vi hadde et forhold i 7 måneder før jeg ba han ta et valg. Han fortalte meg detaljert om hvor dårlig forholdet hans med kona var, men han har 2 små barn og det å gå var et vanskelig valg for ham.

Han er nå separert og det tok et år. Vi er kjærester og er veldig lykkelige. Planlegger å flytte sammen, men venter nok et års tid pga barna hans. Vi er åpne om vårt forhold til de aller fleste, bortsett fra barn og exkone. Dette av hensyn til dem. Det er ikke min skyld at ekteskapet røk, men jeg var nok en medvirkning til at det gikk såpss raskt.

I dette tilfellet gikk det bra for oss, men det er nok ikke så ofte det ender slik. Synes du skal be venninnen din om å stille et ultimatum, feks at han må si til kona at han ønsker å avslutte ekteskapet og gi ham en frist på en måneds tid.

[Gjest Tanita]

Hadde han ment det han sa at han kommer til å bli sammen med henne til slutt, så hadde han gått fra kona med en gang og ikke drøyet det. Det der er ikke liv laga. Jeg ville rådet venninnen til å finne seg en ugift mann.

[Gjest Gjest]

De jeg vet om (bekjente og et par venninner) som hr vört eller er elskerinner med en gift mann har til felles at de er single, over 30, velutdannet (6 års höyere utdanning utover vdg skole), bor alene, har ingen barn, er ressurssterke (har "ben i nesen"), har en oppvekst der foreldrene er skilt eller de har blitt neglisjert av en eller begge foreldrene (ble vist lite emosjoner i familien), selvstendige og har måttet klare seg helt selv under oppveksten.

Samtidig er dette kvinner som er intelligente, humoristiske, ler mye, reiser mye, har mange bekjente/venner og de er kresne i sin smak, også mht menn.

Men: det rimer ikke at de skal holde på forholdet til en gift mann, for det er dömt til å mislykkes. En av de jeg vet har brutt helt med "mannen i sitt liv" (som er gift) fordi hun gjorde kalkuleringer på at det var så lite sannsynlig at mannen gikk fra konen gjennom 25 års ekteskap og fortsatt en tenåring boende hjemme at hun avsluttet forholdet etter 5 mnd. Bra gjort av henne, for han ville fortsette.

[Gjest Gjest]

Synes du skal be venninnen din om å stille et ultimatum, feks at han må si til kona at han ønsker å avslutte ekteskapet og gi ham en frist på en måneds tid.

En måned kan være for lite. Ofte tar prosessen et år.

Har mannen barn og har vært gift i 20 år + er det ofte vanskelig for ham å bryte fordi konen er et vanevedheng som det er vanskelig å kvitte seg med. Ofte blir mannen fordi han hater konflikter. Mange menn klarer aldri å handle i forhold til dårligel forhold/kjipe koner. Så de blir. Derfor er det så mange elskerinner som ikke får sin kjære gifte mann fordi han er lojal og redd for hva andre vil si/anklage ham for om han bryter.

[Gjest Kaya83]

Han kommer hvis han vil.. Men ikke hvis hun gir han i både pose og sekk..

En ting er å være elskerinnen til en gift mann fordi man vil ha uforpliktende sex - fair enough - det er jo ikke jeg som er gift.. Men å være så "dum" å forelske seg i en, og attpåtil vente på han.. Djeez

[Gjest Gjest_Lita_*]

Vel jeg er da elskerinne og kunne aldri tenke meg å faktisk bli sammen med noen av disse mennene. Hvorfor skal jeg det? Jeg trives med å bo for meg selv, og på denne måten er man jo 'evig forelsket' Sex er alltid topp, mye oppmerksomhet når man er sammen, hete sms og emails, fine gaver, middager og i det hele tatt. Nei, jeg vil absolutt ikke ha et forhold med alt det slitet det innebærer. På denne måten er både meg og mine menn meget fornøyde.

[Gjest Tanita]

Men det er ikke ekte...

[Gjest Gjest]

Men det er ikke ekte...

Vel, det er ikke alle som er ute etter "ekte".

[Nigo-san]

Men det er ikke ekte...

Tja, folk er forskjellige. Det er ikke alle som kobler "ekte" kjærlighet sammen med felles adresse, stasjonsvogn og skitne sokker. Atter andre tar det ikke så nøye med kjærligheten, det er sex og spenning som er grunnlaget for forholdet.

Det finnes så mange forskjellige måter å se ting på, og man vil ha forskjellige ting ut av livet. Om jeg ikke kan forstå det, så vil jeg heller ikke fordømme det. Men en ting setter jeg spørsmålstegn ved: hvis det KUN er sex og spenning som er saken, hvorfor da ikke finne en singel mann som ønsker det samme? Det blir så mye enklere for alle...

[Gjest Gjest_Lita_*]

Men en ting setter jeg spørsmålstegn ved: hvis det KUN er sex og spenning som er saken, hvorfor da ikke finne en singel mann som ønsker det samme? Det blir så mye enklere for alle...

Jo det kan jeg svare på for min del. Jeg har da forsøkt flere ganger og ha et forhold til slike menn som du beskriver. Den siste ville tilslutt tilbringe mer og mer tid sammen, ha 3x måltider hver dag som et par og jeg tror nok at han følte mer enn det jeg gjorde. Ja, jeg vil ha spenning, oppmerksomhet og alt dette.. men forhold? Nei takk. Derfor blir det også til at jeg holder meg til menn som allerede er i et forhold. HVorfor? Jo fordi jeg vet at de skal hjem til kona og jeg vet at de ikke kommer etter noen måneder og ber om å ta forholdet til det neste nivå.

[Nabodama]

Jo det kan jeg svare på for min del. Jeg har da forsøkt flere ganger og ha et forhold til slike menn som du beskriver. Den siste ville tilslutt tilbringe mer og mer tid sammen, ha 3x måltider hver dag som et par og jeg tror nok at han følte mer enn det jeg gjorde. Ja, jeg vil ha spenning, oppmerksomhet og alt dette.. men forhold? Nei takk. Derfor blir det også til at jeg holder meg til menn som allerede er i et forhold. HVorfor? Jo fordi jeg vet at de skal hjem til kona og jeg vet at de ikke kommer etter noen måneder og ber om å ta forholdet til det neste nivå.

Ha ha, så naivt:)

Den dagen kona oppdager forholdet deres, blir han kastet ut, og står på døra hos deg med kofferten. Så forventer han at du lar ham flytte inn, og deretter blir det samvær med de tre ungene hans annenhver helg og ferie minst. Pluss en rasende ekskone, som gjerne gjør livet surt for deg.

Dette kan faktisk skje, og da er det langt mer komplisert enn en singel mann som vil noe mer. Han har jo tross alt ikke en hel familie på slep.

[Gjest Gjest_Lita_*]

Ha ha, så naivt:)

Den dagen kona oppdager forholdet deres, blir han kastet ut, og står på døra hos deg med kofferten. Så forventer han at du lar ham flytte inn, og deretter blir det samvær med de tre ungene hans annenhver helg og ferie minst. Pluss en rasende ekskone, som gjerne gjør livet surt for deg.

Dette kan faktisk skje, og da er det langt mer komplisert enn en singel mann som vil noe mer. Han har jo tross alt ikke en hel familie på slep.

Og hva får deg til å tro at jeg hadde latt en av disse mennene flytte inn hit om han så stod der? Er ikke jeg som har valgt å gifte meg, eller ei mitt problem. Ikke har jeg noe interesse for barn heller, så om dette var gjaldt en mann med barn, hadde det vært enda mer uaktuelt. For tro ikke at jeg ikke har lukket min dør for menn tidligere. Er heller ikke redd for å gjøre det igjen. De vet godt hvordan opplegget mitt er når de involverer seg.. og liker de ikke det senere, vel.. bye bye.

[Nabodama]

Og hva får deg til å tro at jeg hadde latt en av disse mennene flytte inn hit om han så stod der? Er ikke jeg som har valgt å gifte meg, eller ei mitt problem. Ikke har jeg noe interesse for barn heller, så om dette var gjaldt en mann med barn, hadde det vært enda mer uaktuelt. For tro ikke at jeg ikke har lukket min dør for menn tidligere. Er heller ikke redd for å gjøre det igjen. De vet godt hvordan opplegget mitt er når de involverer seg.. og liker de ikke det senere, vel.. bye bye.

Neida, jeg skjønner da det at ei som deg passer seg for sånt.

Likevel kan du ikke gardere deg mot rasende koner når de finner ut hva som skjer. Greit nok at mannen har ansvaret, men mange koner ser ikke det helt klart i en sånn situasjon.

Poenget mitt: det er ikke "enklere" å ha et forhold til en gift mann.

Synes fortsatt du er naiv. Og i tillegg selvsentrert så det holder.

Endret 4. oktober 2008 av Nabodama