Kjæresten min savner å være singel..

[Gjest Gjest]

Vi har være sammen i snart 3 år og er i 24 år. Han var sammen med eksen sin i 5 år og vi ble sammen bare et par uker etter det ble slutt. Han er den første jeg har et seriøst forhold med..

I det siste har han begynt å uttrykke at han savner å være singel. Særlig hvis han har har vært ute på byen med folk fra den nye jobben.. Når jeg spør om han vil gjøre det slutt, sier han at det vil han ikke, han er så glad i meg.

Helt i starten av forholdet vårt var han utro mot meg. Jeg fant det ut etter vi hadde vært sammen i et år, og jeg sliter fortsatt med sjalusi. Jeg er livredd for at han skal være utro mot meg igjen selv om han sier at han aldri kommer til å være det.

Sånn ellers har vi det bra i perioder, men vi har ganske ulike interesser og ingen felles venner. Jeg har tvilt på forholdet mange ganger, men klarer ikke å se for meg å ikke være sammen med han. Jeg er så glad i han.

Hva tenker dere?

[Gjest Bare gjest]

Skal ikke leke psykolog, men vi bare si at jeg forstår kjæresten din...

Jeg sliter med det samme for min egen del. Jeg skulle også ønske at jeg var singel innimellom. Har vært sammen med mannen siden jeg var i midten av tenåra, er når snart tredve.

For mitt vedkommende bunner det i at jeg aldri har vært alene. Jeg har aldri måttet "klare meg selv". Flyttet rett hjemmefra som tenåring og inn hos mannen. Jeg savner å kunne være bare meg, å kunne leve uten å ta hensyn til en annen hele tiden, å stå på egne ben.

Det er selvstendigheten jeg savner, ikke det å sjekke opp og pule rundt for å sette det litt på spissen...

Jeg misunner friheten til mine single venninner, men på samme tid kunne jeg ikke tenke meg et liv uten mannen.

[Gjest ts]

Skal ikke leke psykolog, men vi bare si at jeg forstår kjæresten din...

Jeg sliter med det samme for min egen del. Jeg skulle også ønske at jeg var singel innimellom. Har vært sammen med mannen siden jeg var i midten av tenåra, er når snart tredve.

For mitt vedkommende bunner det i at jeg aldri har vært alene. Jeg har aldri måttet "klare meg selv". Flyttet rett hjemmefra som tenåring og inn hos mannen. Jeg savner å kunne være bare meg, å kunne leve uten å ta hensyn til en annen hele tiden, å stå på egne ben.

Det er selvstendigheten jeg savner, ikke det å sjekke opp og pule rundt for å sette det litt på spissen...

Jeg misunner friheten til mine single venninner, men på samme tid kunne jeg ikke tenke meg et liv uten mannen.

Jeg forstår han jeg også. Han har jo ikke vært singel siden ha var 16. Desverre tror jeg det er skjekke og pule rundt delen han savner..

Jeg synes dette er veldig vanskelig. Vil ikke risikere å få barn og ha en mann som er utro mot meg. Samtidig vil jeg ikke slå opp med han. Det er nesten sånn går rundt å håper at han skal være utro bare sånn at jeg slipper å være så usikker på om han kommer til å være det eller ikke.. ganske tåpelig av meg. Og jeg har ikke lyst til å være sjalu, men det kan jeg bare ikke noe for.

[Gjest Gjest]

Det er jo ikke meningen å bli stengt inne av et forhold. I et godt forhold skal det være mulig å gjøre sine egne ting hver for seg, og gjøre ting sammen.

Selvsagt må man ta litt hensyn til den andre, men det er også viktig å gi hverandre frihet...

Kjæresten min elsker friluftsliv og er på endel klatreturer, padleturer og teltturer med kompiser.

Jeg elsker teater, utstillinger, konserter og går dit med venninner.

Begge liker rolige kvelder hjemme, med 3 dvder, masse godteri og god mat, begge liker sammenkomster med felles venner og familie, begge er eventyrlystne og nysgjerrige på andre steder og kulturer, så vi reiser endel sammen.

Vi har vært sammen i 5 år, begge bodde alene i ca ett år før vi flyttet sammen.

[A.P.Katt]

Han er ærlig å sier fra om dette iallefall. Bedre det enn å være utro tross alt.

Han har utfra det du skriver alltid hatt fast forhold fra han var 15 år.

Han har ikke fått 'løpt' fra seg ungdomstiden sin om du skjønner hva jeg mener!

Det er jo netopp dette som kan skje om man binder seg for tidlig før det meste er 'utforsket'

At han er kjempeglad i deg tviler jeg ikke på.Han er det!

Dere må snakke sammen mere om dette og jeg forstår både han og deg.Han for sin frihet og deg for din skuffelse.

Hva med en friperiode der dere kan se om det hjelper. Han kommer nok da mest sansynlig til å være med andre for å utforske det han aldri har utforsket tidligere. Det samme må jo du også om du føler for det.

Mest sansynlig finner dere to tilbake til hverandre

[Gjest ts]

Vi gjør i stor grad ting hver for oss..

Det forrige forholdet han var i var ikke bra, og de var begge utro mot hverandre, han hadde dessuten sex med flere før han ble sammen med henne. Så, han har nok utorsket mer enn det jeg har..

Jeg tror det ligger i at han synes det er mange søte jenter på den nye jobben. Han har dessuten sagt at de har prøvd å sjekke han opp da de var ute med jobben. Da han kom hjem (full) virket det som om han var litt lei seg for at han var "bundet" til meg. Samtidig er det han som sier at han aldri kommer til å slå opp med meg..

Jeg blir fryktelig usikker.

En pause er kanskje ikke så dumt å foreslå. Kanskje han får et annet perspektiv på det dersom han forestiller seg at jeg også er ute og treffer gutter...