Snart blir vi to-barns foreldre

[tingeling]

Vi har en herlig og rolig gutt på snart 3 år som blir storebror etter nyttår. Han gleder seg masse (men aner selvsagt ikke hva han går til).

Vi kommer selvsagt til å gi ham masse oppmerksomhet og inkludere han så mye som mulig ift babyen, men jeg har et par spørsmål:

- gutten vår sover på eget rom og får kun komme inn i foreldresengen på morgenen eller hvis han er syk. Å sove på vårt rom er ikke noe tema, men han synes det er kjempe koselig å være i sengen vår. Babyen kommer til å sove i egen seng på vårt rom. Hvordan kan vi gjennomføre det uten alt for mye sjalusi og uten å ende med meg + to barn i voksensengen og pappan på et annet rom?

- gutten vår sluttet frivillig å amme når han var litt under 1 år. Men han er ganske nyskjerrig ift det at babyen skal få melk fra puppen. Frykter diskusjoner om at han også vil ha... noen som har vært borti det? og hvordan løste dere det?

Håper på gode svar fra dere fornuftige damer

[cilja]

Forsøk å gjennomføre ting slik dere tror passer best. Forklar til gutten etterhvert som han reagerer. Det kan jo hende at han aksepterer opplegget deres uten for mange protester. Ikke alle storesøsken er så sjalu at det skaper store problemer.

Vår storebror har så langt ikke vist noen form for sjalusi. Han er seks og lillesøster er ett, så han er jo noen år eldre enn din storebror.

Bruker storebror narresmokk eller tåteflaske? Hvis ikke har han sikkert mistet evnen til å forme tungen slik det er nødvendig til å suge på pupp. Mine venninner og jeg har alle sagt ja hvis storesøsken har spurt om å få smake, og vi har alle opplevd at det er bare det de vil, altså smake. Min gutt ville ikke suge, men jeg "spayet" litt melk i munnen på han, og det var det.

[FangeLiv]

- gutten vår sover på eget rom og får kun komme inn i foreldresengen på morgenen eller hvis han er syk. Å sove på vårt rom er ikke noe tema, men han synes det er kjempe koselig å være i sengen vår. Babyen kommer til å sove i egen seng på vårt rom. Hvordan kan vi gjennomføre det uten alt for mye sjalusi og uten å ende med meg + to barn i voksensengen og pappan på et annet rom?

Har ikke barn selv enda, men har fulgt med hos flere venner som har fått nr to. Det jeg har registrert er at mange foreldre bruker storesøsken-argumentet mye. "Du er jo storebror, flink og stor og sover i egen seng. Da du var baby sov du også inne hos mamma og pappa, men nå er du jo ikke baby lenger, nå er du stooor." Og så videre. Da blir storebroren (typisk i treårsalderen ja) kjempestolt, og er helt klar på at han ikke er baby med behovene det fører med seg.

Det kan selvfølgelig bli noe sjalusi uansett, men jeg har tro på å oppmuntre dem til å selv tenke at de er ferdig med spedbarns-tiden.

Du tilpasser jo såklart til din egen gutt som du kjenner best.

Blir spennende og gøy for dere, lykke til

[Nigo-san]

Jeg vet ikke om det er beroligende, men jeg har aldri vært borti de problemstillingene du frykter. Barn skjønner at det er forskjell på dem selv og "babyer" fra de er ganske små, og selv om lillebror får sove inne på rommet deres og spiser pupp, så er det slett ikke sikkert storebror ønsker det samme- selv om han registrerer forskjellen. Tvert imot kan det hende han konstaterer at lillebror er liten han, han må ha pupp, og det må ikke jeg! med dårlig skjult stolthet.

Hvis det blir et problem, så hadde jeg taklet det med en parallell til det som er skissert over. Lillebror er baby. Du er ikke baby. Sånn er det med den saken. Og det samtidig med at storebror får masse oppmerksomhet på alt som han kan, og får til- og får LOV til (du får lørdagsgodt, det får ikke babyen!)

Siden jeg har fire barn, så har jeg mange ganger vært borti problemstillingen at et barn får noe som de andre ikke får. Og det må de jo bare lære seg å takle. Det er ikke "farlig" at ting ikke er likt bestandig, tvert imot, det er jo sånn det er. Og millimetertyranni er ingen tjent med. Jeg sier rett og slett "OK, så fikk broren din være med alene til bestemor i helgen og det fikk ikke du, men neste gang er det din tur, og du fikk jo gå på kino i steden."

Men nå skal jeg ikke snakke for høyt, barna mine har alltid vært greie på det punktet og søskensjalusi har knapt vært et tema. Men en venninne fikk barn nummer to for noen måneder siden, og storesøster kaller fremdeles babyen for "Bæsj!" når vi spør hva den heter. Så det er forskjeller her, ja...