Barn

[Gjest Gjest]

Jeg har en datter som er av den stille og rolige typen, men hun er alikevel ikke så stille at jeg betegner det som et problem. Hun liker ikke å ha ufre med venninder, å ser på venner som noen man skal være loyjale med.

Hun har da spesielt en venninde som kan være litt vel glad i konflikter, å det å bestemme. De bor et stykke fra hverandre så de møtes ikke så ofte, å når de møtes så blir det ofte at min datter ligger over hos henne. Venninden til min datter vil ikke komme på besøk eller overnatte her, grunnen til det aner jeg virkelig ikke, siden hun har mange andre venner som liker å overnatte her.

Jeg har merket meg forskjellige ting med denne venninden. Når venninden vil at min datter skal komme til henne så ringer hun å spør, passer det ikke så ringer hun, å ringer å ringer å ringer opptil 20-30 ganger, å fortsetter neste dag helt til hun får viljen sin, det begynner ofte på fredagene pga skole. Må legge til at disse jentene er 11 år gamle.

Når min datter kommer på besøk så er alt fryd og gammen, men så starter hersingen gjerne på kvelden eller dagen etter, denne venninden slår seg vrang helt plutselig, alt i verden som min datter gjør er "feil", det kan være feil farve på buksen hun har på seg, hun blir beskylt for å herme, hun går på feil måte, hun lyver å er aggresiv.

Jeg har lyst til at min datter skal kutte denne venninden, men det er ikke så lett, jeg vil ikke hente min datter der flere ganger gråtende på grunn av hersketeknikker fra denne jentungen. Jeg tror at en av grunnene til at hun ikke kommer hit er at hun da ikke kan gjøre som hun vil.

Er det slike unger som får personlighetsforstyrrelser i voksen alder eller lignende, jeg ser endel trekk her med min helsefaglige utdannelse.... uten at jeg skal si at hun har det ene eller det andre.

Hva har dere ville ha gjørt i en slik situasjon?

[Gjest78]

Jeg husker jeg også hadde en slik venninne da jeg var liten, mindre enn din datter, kanskje 7-8 år. Min mor sa rett ut at hun ikke syntes at jeg skulle være venner med henne lenger, det ble bare gråting hver gang jeg hadde vært med henne fordi hun gjorde noe slemt (og jeg lot meg herse med). Da min mor sa det syntes jeg det var en lettelse, jeg innså at slik skulle ikke noen få lov til å oppføre seg mot meg, og greide deretter å si nei og å unngå denne venninnen, slik at vi mistet kontakten.

Nå er det dog vel også en del av historien at det viste seg senere at denne jenta hadde store problemer hjemme, faren var alkoholiker, og det var nok derfor hun oppførte seg som hun gjorde. Ti år senere, da vi gikk på videregående, ble vi gode venninner.

Endret 1. oktober 2008 av Lady Lovelace

[Gjest Piper]

Jeg hadde sagt at venninnen kunne komme til dere, men enn så lenge får ikke datteren din lov til å være hos dem. Dette for at du elttere skal kunne kontrollere venninnen, for din datter har ikek godt av å bli hersket med på den måten. Jeg vil kalle det mobbing, og det kan din datter slite med i mnage år om du ikke får stoppet dette.

Eller så kan du ta deg en prat med moren til jenten, for at hun kan holde et lite øye med de om de skal være der.

[Gjest Gjest]

Jeg vil kalle dette for mobbing. Si at venninden kan komme hjem til dere på besøk, det at din datter må dra til venninden tegner på at hun har overtaket der. Jeg skjønner ikke at foreldrene til denne jentungen ikke skjønner hvordan datteren deres er.