2-års krise

[Gjest Zenta]

Jeg sitter nå å lurer på om denne 2 års krisa har noe for seg. Har andre opplevd at ting har blitt vanskelig/værre etter 2 år sammen, og har dere kommet over krisen?

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i snart eksakt 2 år, vi har bodd sammen i et halvt år. Vi har sex veldig sjelden, kanskje en til to ganger i måneden, og lidenskapen er derfor helt borte. Jeg kjenner meg forelsket nå og da, men uten den formen for bekreftelse blir følelsene mer eller mindre vennskapelige. Jeg har prøvd å snakke med han om følelsene mine, men det er ikke lett. Han hater å prate.. Og i tillegg sier han at når jeg sier jeg får for lite sex, får han enda mindre lyst på sex. Vi hadde jo sex flere ganger om dagen før, og det er den beste sexen jeg noen gang har hatt! *frustrert* Kan det bli bedre med tiden?...

Jeg elsker han, og har ikke lyst til å gå fra han, selv om jeg ser at hvis ting ikke bedrer seg, vil jeg ha mindre og mindre problemer med å gjøre det slutt. Vi har det kjempemorsomt sammen, men mer som venner føler jeg av og til, selv om vi koser mye. Kysser nesten aldri, hvis ikke jeg spør. Og når vi først kysser, vil han bare "bestemor-kysse", og ikke kline. Høres ut som han er lei av meg, men han sier han har det helt topp, og er kjempefornøyd. Og at han ikke trenger sex og lidenskap for å ha det bra. Syns det høres helt merkelig ut jeg... :/

Er det normalt at ting skal bli så stusselig etter så kort tid?

[Christal]

Det er ikke noe morsomt når man opplever slik dere gjør det i denne tiden, men jeg tror at en slik "myte" kun får energi om man gir den nok energi til å skje.

Altså, hvis man tenker slik, to års krise, 1 års krise, lite sex, dårlig med lidenskap, ja så vil det skje.

Jeg har vært sammen med samboeren min nå i 6 år og vi er like forelsket i hverandre ennå. Det kiler i magen min når jeg ser han og kan fortsatt ikke komme meg raskt nok hjem etter jobb for å være sammen med han og slik har han det for meg også.

Kanskje litt rotetet fortalt.. hehe men likevel .. poenget er at krise eller ikke, det opp til dere det hva som skjer. Det er hvordan dere legger opp tingene selv.

[Gjest Gjest_lone_*]

...har faktisk ikke tenkt sånn på det før... men har hatt tre seriøse forhodl som alle har begynt å skrante etter ca 2 år og blitt slut innene 3... så er kanskje noe der...

[Gjest StoreSky]

Jodda, kjenner til den her også. Første gangen planla vi å få barn og hadde det og litt mer som felles greie.

Andre gangen (dvs NÅ) så jobber vi oss igjennom det...

Diverse hormoner, "forelskelses hormoner", tar på en måte slutt etter ca to år. Men greia er å bygge på forholdet mens man enda er forelsket, skaffe et solid fundament. Og ikke ta hverandre for gitt, ikke la forelskelse i forelskelsen være grunnlaget.

Om dere forstår, hehe!

[Gjest Ansjoni]

Jeg hadde en veninne en gang som var så opptatt av disse "krisene" i forholdet. Det var ikke måter på hvor mange kriser det var, 3måneders, 6 måneders, halvannet år, 3 år og så videre i det uendelige. Høres veldig turbulent ut!

Selv har vi heldigvis vært forskånet for disse krisene. Tror som Storesky sier over her at det er fundamentalt å bygge på forholdet mens man enda er i den første berusende forelskelsen og å aldri ta hverandre for gitt.

[muesli]

Eg har også hørt mye om desse krisene, halvt år, 1 og eit halvt år, 2 år, 5 år og 7 år... når har me nett passert 2 år, og eg har ikkje merket til noen kriser.

Me er kanskje ikkje like super forelsket som dei første 2 månendene, men er fortsatt veldig lidenskapelige og forelsket enda.

Har ofte fått kommentaren: "Når er det ikkje lenge til dåke kommer til ein kriseperiode". Etterpå har eg tenkt "var det ei krise, så er kriser heilt ufarlige".

Kan hende noen havner i sånne kriser, noen av tilfeldighet og noen fordi dei tenker for lenge på at dei snart havner i 6 måneders krisa og sånnt.

Eg personlig trur lite på desse "bestemmte" tidene forholdenen skal blir problematiske eller ødelagt, trur det bare er ting folk liker å sei for å skremme eller fordi dei er missunelig fordi noen har eit flott forhold. Eller fordi "me hadde det sånn, har hørt at andre har og då må jo alle andre det og".

[AnetteR]

Vi har nå nærmere 10 år sammen, og har aldri hatt noen "krise". Jeg er enig i de som sier at det blir feil å fokusere på at "slik pleier det å være etter 6mnd, 2 år, 5 år.."

Men man merker jo at forholdet endrer seg. Jeg kan ikke si at vi sitter og råkliner fortsatt, men vi har da stadig romantiske middager og påfunn, og er fortsatt kjærester i tillegg til å være beste venner. Jeg følte kanskje først at forholdet hadde stabilisert seg, om det går ann å bruke et slikt ord, etter ca 3-4 år. Vi hadde aldri hatt noen kriser eller nesten-brudd, men det var flere opp og nedturer. Nå krangler vi nesten aldri lenger, og har det på mange måter veldig stabilt og er stort sett veldig fornøyde med hverandre.

[Gjest Gjest]

Jeg sitter nå å lurer på om denne 2 års krisa har noe for seg. Har andre opplevd at ting har blitt vanskelig/værre etter 2 år sammen, og har dere kommet over krisen?

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i snart eksakt 2 år, vi har bodd sammen i et halvt år. Vi har sex veldig sjelden, kanskje en til to ganger i måneden, og lidenskapen er derfor helt borte. Jeg kjenner meg forelsket nå og da, men uten den formen for bekreftelse blir følelsene mer eller mindre vennskapelige. Jeg har prøvd å snakke med han om følelsene mine, men det er ikke lett. Han hater å prate.. Og i tillegg sier han at når jeg sier jeg får for lite sex, får han enda mindre lyst på sex. Vi hadde jo sex flere ganger om dagen før, og det er den beste sexen jeg noen gang har hatt! *frustrert* Kan det bli bedre med tiden?...

Jeg elsker han, og har ikke lyst til å gå fra han, selv om jeg ser at hvis ting ikke bedrer seg, vil jeg ha mindre og mindre problemer med å gjøre det slutt. Vi har det kjempemorsomt sammen, men mer som venner føler jeg av og til, selv om vi koser mye. Kysser nesten aldri, hvis ikke jeg spør. Og når vi først kysser, vil han bare "bestemor-kysse", og ikke kline. Høres ut som han er lei av meg, men han sier han har det helt topp, og er kjempefornøyd. Og at han ikke trenger sex og lidenskap for å ha det bra. Syns det høres helt merkelig ut jeg... :/

Er det normalt at ting skal bli så stusselig etter så kort tid?

Må si jeg synes dette virker stusselig ja, jeg kan godt forstå at du synes det er kjipt. For å svare på spørsmålet ditt: Det er normalt at den verste forelskelsen roer seg etter en tid, men det er ikke et godt tegn at du føler han er lei. Det kan jeg også forstå når du må 'mase' om nærhet.

Det kan helt klart bli bedre, men da må du ta dette opp med ham. Det holder ikke at den ene parten i et forhold er kjempefornøyd om den andre parten ikke er det. Den eneste måten å fikse det på er å gi uttrykk for dine egne behov og ønsker, de skal respekteres på lik linje med hans.

[Gjest snekkern]

Jeg sitter nå å lurer på om denne 2 års krisa har noe for seg. Har andre opplevd at ting har blitt vanskelig/værre etter 2 år sammen, og har dere kommet over krisen?

Jeg har nå vært sammen med kjæresten min i snart eksakt 2 år, vi har bodd sammen i et halvt år. Vi har sex veldig sjelden, kanskje en til to ganger i måneden, og lidenskapen er derfor helt borte. Jeg kjenner meg forelsket nå og da, men uten den formen for bekreftelse blir følelsene mer eller mindre vennskapelige. Jeg har prøvd å snakke med han om følelsene mine, men det er ikke lett. Han hater å prate.. Og i tillegg sier han at når jeg sier jeg får for lite sex, får han enda mindre lyst på sex. Vi hadde jo sex flere ganger om dagen før, og det er den beste sexen jeg noen gang har hatt! *frustrert* Kan det bli bedre med tiden?...

Jeg elsker han, og har ikke lyst til å gå fra han, selv om jeg ser at hvis ting ikke bedrer seg, vil jeg ha mindre og mindre problemer med å gjøre det slutt. Vi har det kjempemorsomt sammen, men mer som venner føler jeg av og til, selv om vi koser mye. Kysser nesten aldri, hvis ikke jeg spør. Og når vi først kysser, vil han bare "bestemor-kysse", og ikke kline. Høres ut som han er lei av meg, men han sier han har det helt topp, og er kjempefornøyd. Og at han ikke trenger sex og lidenskap for å ha det bra. Syns det høres helt merkelig ut jeg... :/

Er det normalt at ting skal bli så stusselig etter så kort tid?

Forskning viser at forelskelsen, som også besår av en rekke kjmiske forbindelser i kroppen, senkes eller blir borte etter ca 2 år, etter dette er det kjærligheten til hverandre som holder dere sammen.

Har dere kjærlighet og behov for hverandre, har du ingenting å bekymre deg for før om ca 5 å, (7 års krisen)

Menn har en merkelig måte(helt naturlig for oss menn)å vise kjærlighet på; alt vi gjør fysisk er egentlig vår kjærlighets erklæring, om vi bygger hus, går ut med søpla, løper å kjøpe pizza, betyr egentlig at vi vil gjøre alt for dere, og derfor elsker dere.

se teaterforestillingen Hulemannen med Sven Nordin, dette er god terapi.

[~Maja~]

Jeg har vært sammen med mannen i 7,5 år nå, og har ikke opplevd noen krise av noe slag. Forholdet forandrer seg naturligvis og måten vi kommer over ulike ''bakketopper'' på er å snakke sammen. Kommunikasjon må være noe av det viktigste i et fungerende forhold. Så dersom jeg hadde vært sammen med en som ikke ville snakke for å prøve å forbedre saker og ting, vet jeg ikke om jeg hadde klart å være sammen med ham.

[Gjest MikeWaters]

Har ikke trua på disse krisene, men det er vel godt å ha noe å skylde på når forholdet skranter.

[Sapree]

Menn har en merkelig måte(helt naturlig for oss menn)å vise kjærlighet på; alt vi gjør fysisk er egentlig vår kjærlighets erklæring, om vi bygger hus, går ut med søpla, løper å kjøpe pizza, betyr egentlig at vi vil gjøre alt for dere, og derfor elsker dere.

Dette er så sant!Jeg som gnåler om å være romantisk som å tenne lys og spise middag for to:p Jaja uansett så vet jeg at når ting blir gjort er han fortsatt glad i meg:p

[Gjest Gjest]

Jeg har tro på "krisene"...

Jeg tror mange "kriser" dukker opp i forbindelse med at forholdet endrer seg.

Når den første forelskelsen går over, og man ser om man har mer å bygge på...

Når forholdet har stagnert på ett nivå, eller man må ta valget "bli mer seriøse, eller gå hver til sitt" ...

Når man flytter sammen...

Når hverdagen tar overhånd...

Og siden veldig mange følger en "vanlig" progresjon i forholdet, er det ikke så rart at "krisene" dukker opp på samme tidspunkt for mange, og at myten om "kriseperiodene" oppstår.

[Gjest *smak*]

Det er ikke noe morsomt når man opplever slik dere gjør det i denne tiden, men jeg tror at en slik "myte" kun får energi om man gir den nok energi til å skje.

Altså, hvis man tenker slik, to års krise, 1 års krise, lite sex, dårlig med lidenskap, ja så vil det skje.

Jeg har vært sammen med samboeren min nå i 6 år og vi er like forelsket i hverandre ennå. Det kiler i magen min når jeg ser han og kan fortsatt ikke komme meg raskt nok hjem etter jobb for å være sammen med han og slik har han det for meg også.

Kanskje litt rotetet fortalt.. hehe men likevel .. poenget er at krise eller ikke, det opp til dere det hva som skjer. Det er hvordan dere legger opp tingene selv.

Synes dette er bra skrevet!

[Frua]

Den eneste krisa jeg har tro på er 40 års krisa og den tar knekken på mange forhold uansett hvor lenge de har vart.

[Gjest dust]

Må være energisugende å la seg stresse av slike myter ? Jeg har ikke hatt noen kriser som dette i mine forhold. Kanskje fordi jeg ikke tenkter på at slike "kriser" skal finnes?

[Gjest Gjest]

Ja det er sannhet i det. Er på vårt 15 år sammen og vi hadde krise etter 2 år og etter 7 år.