Hun er sur på meg igjen...

[Gjest Gjest_Max_*]

Hadde ikke trodd at jeg kom til å skrive noe her, i det hele tatt kikke på disse sidene men nå sånn at jeg er her..

Tingen er at jeg har tidligere hatt en samboer i 7 år som jeg fikk 1 barn med. Ting fungerte veldig dårlig og etter et langt, vondt samliv valgte vi å dra hver vår vei.. dvs hun har vel aldri helt godtatt det og driver den dag i dag og ringer, sender sms, kommer på døren etc. For et år siden traff jeg ei jente som jeg da begynte å date. Etter en rimlig lengre date periode, ble vi omsider et par og hun er absolutt den jeg vil ha. Problemet ligger i at hun vil helst at alt skal gå i 200 km nedforbakke mens jeg ikke er like hypp på det. Har brent meg så utrolig før, og vil ikke at det skal skje igjen. Fremdeles er minnene for sterke fra hva som skjedde forrige gang.

Denne gangen kranglet vi om nøkkel. Hun synes da at jeg skal gi henne nøkkel til leiligheten så hun kan komme og gå som hun vil, mens jeg føler at jeg enda ikke er klar for det. Samtidig var hun skikkelig irritert fordi exen sendte en hel del sms mens vi drev og kranglet og hun ba meg også om å skifte telefon nr så hun kan slutte og sende meldinger og ringe. Greit nok det, men dette er jo også moren til barnet mitt og jeg kan ikke la være og ha et kontakt nummer hun kan nå meg på. Når jeg har bedt exen min om å ikke ringe og sånt hele tiden, så truer hun med at jeg ikke får se datteren vår mer..

Føler vi er i en veldig vond sirkel og jeg tror ikke jeg takler mer av dette stresset lengre. Noen som er/har vært i lignendes situasjon? Alle råd mottaes med takk!

Max

[GlaJenta88]

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg følte at jeg ville svare deg, da jeg egentlig ikke har noen personlig erfaring med dette. Likevel kjenner jeg følelsen av å poste noe på et forum etter en krangel med sin kjære og ikke få noen tilbakemeldinger.

For det første så lurer jeg på om du har formulert det på denne måten til din nåværende kjæreste? Forstår hun da ikke hvorfor du er litt restriktiv og tilbakeholden? At det forrige bruddet rett og slett var ganske vondt? Jeg skjønner jo at man som "ny kjæreste" har lett for å bli sjalu på all omgang med eks'er, men det er jo heller ikke bare en eks, men moren til ditt barn. Likevel så forstår jeg også din kjæres frustrasjon over at du mottar (og svarer?) din eks under en krangel. En ting jeg virkelig ikke kan fordra er da min samboer og jeg har en uoverensstemmelse, hvorpå han plutselig begynner med andre ting som f.eks. svare på en melding han har fått eller tar telefonen osv. Når vi "krangler" er det viktig for meg å bli ferdige med det så fort som mulig, og for meg betyr det å forstå hvorfor vi er uenige. Dette er ikke min samboer så veldig enig i. Han kan si noe teit (evt. hans mening om en ting :gjeiper: ) og så er han ferdig. Jeg vil jo da gjerne vite hvorfor han mener det han gjør eller hvorfor han reagerer på den måten. Dette er det ikke alltid jeg får noe svar på, og det gjør meg sliten, lei meg og irritert. (Noe som så klart ender opp som frustrasjon overfor han). "Kranglemønsteret" varierer helt klart fra par til par, og fra person til person, likevel så kan det jo være at kjæresten din rett og slett ikke føler at hun forstår deg/forstår årsaken til at du gjør det du gjør?

Det at hun sa at hun ville at du skulle bytte telefonnummer slik at eksen din ikke skulle få tak i deg, ble mest sannsynlig sagt i "kampens hete", og kanskje på bakgrunn at hun følte at du prioriterte å svare eksen din på sms fremfor å forklare deg (forsette krangelen) med henne. Du må få henne til å forstå at du føler at hun er den rette, men at du forsatt er redd for å brenne deg igjen, derfor er det viktig at ting ikke går så fort. Hvis dere har det bra idag, hvorfor skal dere ikke ha det bra sammen imorgen? Ta en dag av gangen, en uke av gangen. Ingen grunn til å haste seg igjennom ting.

Når det gjelder eksen din så er det ingen krav som tilsier at du skal stå giv akt for henne, selv om du har lyst til å tilbringe tid sammen med barnet deres.

Dette ble mye usammenhengende pjatt, men håper at du fikk noe ut av det Det er ikke så mye sammenheng i den oppgaven jeg egentlig prøver å skrive nå heller merker, jeg. :gjeiper:

[Gjest Gjest]

Du skal ikke gå inn i noe du ikke er klar for eller gjøre noe du ikke er klar for. Du har kommet ut av et langt samliv som endte dårlig og kjæresten din bør respektere at det tar tid å komme seg skikkelig over noe slikt og at det kan sette sår. Dersom hun ikke er i stand til å respektere deg og dine ønsker er hun da virkeig den kjæresten du så absoludt vil ha?

Jeg skjønner at det er frustrerende for henne at eksen driver og sender så mye meldinger, men hun kan likevel ikke ta dette ut over deg da du også selvsagt ønsker at hun skal slutte.

Videre bør du og din tidligere samboer gå i mekling hvor dere blir enige og får underskrevet avtaler på hvordan din omgang med datteren din skal være. Du har rettigheter og hun kan ikke true med at du ikke skal få se datteren din, men da er det også viktig at dere har papirer på at du ønsker din del av samværet. I denne meklingen kan dere også bli enige om at hun ikke skal ha kontakt med deg ut over det som er absoludt nødvendig for din kontakt med datteren din. Det å få ting i ordnede former på denne måten kan også være med på å få eksen din til å akseptere at ting faktisk er over, og det kan ta vekk en del av den usikkerheten som jeg har intrykk av råder nå fordi din rolle som pappa og dine rettigherer virker uavklart.

[Gjest good luck]

Jeg forstår deg godt både i forhold til eks og til ny kjæreste. Jeg er enig med forrige gjest om at du og din eks må gjøre noe for å få en samværsavtale på plass, og at dere blir enige om hvilket nivå kommunikasjonen dere i mellom bør ligge på. Samtidig må din nye kjæreste akseptere at du har kontakt med din eks siden dere har barn sammen.

Du må også klare å kommunisere tankene dine til den nye kjæresten din om at du ikke ønsker å forhaste deg selv om du ser at hun er den du vil ha. Vil hun ha deg så godtar hun det.