mammaen min er alkoholiker

[Gjest Gjest_fortvilet_*]

hei..

min mor har 3 barn i forskjellig alder.

jeg er den som e gamlest å har flyttet ut for 4 år siden.

mamma har drukket lenge.

hun har vært på avrusning , men oppholde der var bare helt uten vits, hun kom og gikk som hun ville.skjønner ikke noen seriøse plasser som er slikt!!å den plassen er veldig kjent.

hun er periode dranker.

Hun gjør så jævli mye rart , HELE tiden..når hun er full.

mine to mindre søsken bor hjemme som sagt, de får mye penger, hun har mye dålig sammvittighet å da forer hun de to jentene med penger.

Barneværnet har TOTALT sviktet, de har vært i bilde lenge, å vet utmerket godt at ting ikke er bra.De skulle ha hjemmebesøk, men de ringer å hører om det passer å komme ?!?!?!?!?!!?!?!?!!?!

mamma er veldig flink til å prate for seg, å bruker HVA hun har til å få det som HUN vil.å da mener jeg ALT av det hun har .

jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, tanken på å ringe barneværnet å si at de skal flytte til meg, men det er vanskelig.vi bor ikke i samme by.å plass messig er det ikke ...plass...

alle i familien min vet om dette ..vi prater mye om dette, men alle står liksom fast...

mammaen min er verdens snilleste når hun er edru, hun vet at hun drikker å har et problem, eller det kommer å går liksom.noen ganger nekter hun, andre ganger gjemmer hun ..

vet ikke hva vi skal gjøre mer

vi har ikke så veldig lyst å dele barna, å faren bor i sverige, de vil ikke bo der.

håper dere skjønner noe av det jeg har skrevet.Er ikke så flink til å ordlegge meg.

klem fra meg...

[Saeria]

Kanskje du kan finne eller få litt støtte og hjelp her? https://www.barnogunge.no/default.pl?showPage=23

Det er en støttegruppe for barn og unge av alkoholmisbrukere.

[vilja]

Får vondt av deg. Huff, for en situsjon. Vet jo at det er flere som sliter. Iallefall er det ikke slik det skal være. Du skal ikke slite med dette. Du er kanskje nettopp blitt myndig, og dette skulle absolutt noen voksne tatt seg av for lenge siden.

Håper du kan finne noen som tar dette på alvor på den linken du fikk.

Ellers så skulle jaggu barneværnet tatt seg av dette!!!!!!!!!!

[Gjest TS]

når drikkingen først begynte , snakket hele familien om vi skulle kontakte barneværnet.

men vi toret ikke, var redd for at barna skulle bli tatt vekk , at vi ikke skulle se de mer.

å når vi snakket, når vi fortalte , var det forsent , da har det gått så langt for mammaen min...

jeg er "voksen" flyttet ut når jeg var 19. da hadde hun drikket i rundt 4 år.

jeg husker mammaen min fra før hun ble alkoholiker.men det gjør ikke mine små søsken....å det synes jeg er helt GRUSOMT å tenke på.

men vist det er noen andre som er i samme sitvasjon, håper jeg at dere kontakter barneværnet, alle viste om vår sitvasjon.INGEN SA NOE!!!!!

å når vi tilslutt gjorde , da var hun kommet så langt.

BARNEVÆRNET HAR TOTALT SVIKTET!! når mine to små søsken, fortalte "litt" av hvordan det var hjemme.Fortalte de ALT til min mamma ,

så det ente med at hun KLIKKET , så barna , tørr ikke si noe mer, nesten...hverken til meg eller noen, slik har det vært mange episoder , vist vi fortalte noe, vi er en stor familie, da fikk hun vite at vi hadde sagt noe, å da ble det helvet.

min yngste søster , sliter som bare det på skolen også, hun har konsentrasjonsvansker men mamma har aldri TID eller ORKER å vise henne, så det ender med at mamma gjør alt.

Alle vet om det ! SKOLEN, BARNEVÆRNET OG NABOER!!Ingen gjør noe!!INGEN GJØR NOE!!!ingen tørr å si noe, helt jævlig

jeg har mine egene barn,har ikke plass.til å ha de her.

uansett , vist jeg gjør noe, klikker mamma, hun kan finne på alt mulig!!

off

[Gjest Gjest]

Vis denne siden til de i barnevernet, og si at hvis ikke de gjør noe snart, så må du ta kontakt med Barne- og likestillingsdepartementet. Departmentet er "sjefen" til barnevernet og skal passe på at de gjør jobben sin. Du kan lese om dem her:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/tema/...rn.html?id=1058

Søsknene dine har rett til å få hjelp - stå på!

[Tiit]

Dersom du klarer å stå for dine bekymringer, og at moren din får høre om hvor bekymret du er for omsorgen til søsknene dine, bør du skrive et brev til barneverntjenesten i kommunen der de bor. Da må du fortelle så konkret som mulig om situasjonen, og på hvilken måte dine søsken lider overlast ved å være i den situasjonen de er.

Barnevernet bør etter det du skriver iallefall sette inn unameldte tilsyn i hjemmet for å kontrollere hvordan omsorgen er. De bør også kreve at mor søker hjelp for problemene sine med å styre alkoholinntaket, og de bør sørge for at barna har andre trygge voksne som kan være til hjelp for dem i tiden fremover. Alternativet er at barna må en annen omsorgsbase, men da skal en være sikker på at det ikke er mulig å skape en tilfredsstillende situasjon i hjemmet.

[Gjest TS]

Dersom du klarer å stå for dine bekymringer, og at moren din får høre om hvor bekymret du er for omsorgen til søsknene dine, bør du skrive et brev til barneverntjenesten i kommunen der de bor. Da må du fortelle så konkret som mulig om situasjonen, og på hvilken måte dine søsken lider overlast ved å være i den situasjonen de er.

Barnevernet bør etter det du skriver iallefall sette inn unameldte tilsyn i hjemmet for å kontrollere hvordan omsorgen er. De bør også kreve at mor søker hjelp for problemene sine med å styre alkoholinntaket, og de bør sørge for at barna har andre trygge voksne som kan være til hjelp for dem i tiden fremover. Alternativet er at barna må en annen omsorgsbase, men da skal en være sikker på at det ikke er mulig å skape en tilfredsstillende situasjon i hjemmet.

hei

for et par år siden, måtte mamma inn på et opplegg utenfor byen vår. hun var der i 3 måneder , av de tre månedene var hun hjemme 2 uker , å hver helg.hun måtte fullføre dette opplegge, å det var jo ikke så vanskelig for henne?faktisk første gange hun måtte dit , klarte hun ikke å være der, dro hjem, å det gikk vell et halvt år å hun "valgte" å dra tilbake . da var hun der ut oppholde, 3 måneder , hjem i 2 uker og hver helg.

skjønner ikke at et seriøst institutt kan ha det slikt.

barneværnet hadde uanmelte oppmøter kanskje 2-3 ganger på 3-4 måneder, egentlig skulle de ha flere ganger i uka.

Hun skjelte ut personen som kom , skikkelig , kastet han ut.

det er helt fasinerende egentlig, hun har klart å holt arbeide sitt, sitter alene med ei stor leilighet.

men bruker alt av hjelpemiddler til å klore fast på det hun har.

den siste gangen hun skulle på avrusing igjen, nektet hun å dra på en anen plass.hun ville tilbake dit hun første gang var!?!

de møttes tilåmed i helgene å lå på hotell der å festet. å dro tilbake på avrusnings klinikken ?!?!

barna har ingen grenser..med ordbruk, grensesetting, skole , sexualitet ....

de har en språkbruk som ikke ligner noe, er med gutter , har ingen regler, får alt av penger, til mote klær og kino og klatring og disco og godteri ,

de er så utakknemmelig, veldg uhøflige,

de blir jo ødelagt....

å jeg tørr ikke gjøre noe, med tanke på hva mamma kan gjøre....(mot meg, mot seg selv, og mot barna....)

[Tiit]

Høres ikke greit ut i det hele tatt. Jeg kan ikke si annet enn at barneverntjenesten på nytt på gjøres oppmerksom på forholdene barna lever under, slik at de har et godt grunnlag for å gjøre sine vurderinger. Det høres egentlig ut som om de burde ha skjønt det tidligere... men likevel. Med de bekymringene som du har, er det barneverntjenesten som er rette instans å legge dem fra seg. Da er iallefall du uten ansvar for hva som skjer eller ikke skjer. Men jeg har forståelse for at det er vanskelig, med ei mor som fremstår som så manipulerende og egosentrisk.

[Gjest Gjest]

Hei

Jeg er vokst opp i et alkoholisert hjem. Jeg ble forst voksen ift praktiske hverdagsting ting som det å styre sin egen økonomi og gjøre fornuftige valg. Emosjonelt tok det imidlertid lengre tid. Jeg greide ikke å opprette tillitsfulle forhold med andre mennesker før langt uti 20 årene.

Jeg har også to små søsken og det gjorde meg svært vondt å se min yngste bror bli alkoholiker før fylte 20år. Jeg slet lenge med skyldfølelse for dette. Jeg passet og beskyttet dem da de var små men som tenåring måtte jeg reise fra hjemmet av hensyn til min egen sikkerhet og mentale helse. Jeg skulle gjerne ha gjort noe for ham men kunne ikke besøke hjemmet mer pga overhengende fare for å bli utsatt for grov og livstruende vold (det var så ille at politiet måtte hjelpe meg).

Å overta forsørgeransvaret for yngre søsken er en tung oppgave. Men om forholdene ligger til rette for det kan man gjøre det i samarbeid med barnevernet.

En løsning kan være at en overtar ansvaret og samtidig inngår en avtale med sosialkontoret om et støttefamilie. Dette er en familie som eks søskenene kan være hos annehver helg. En får da tiltrengt avlastning. En annen løsning kan kanskje være at de er 50% hos deg og 50% i en fosterfamilie. Nok en løsning kan være at søskenene bor hos fosterfamilie mesteparten av tiden og er på besøk hos deg i helger.

Jeg forstår godt at du bekymrer deg for dine søsken.

Min erfaring er at alkoholikere sjelden greier å tørke seg opp. Selv om det er synd på dem isolert sett så berettigere ikke denne sympatien at de skal kunne ødelegge andre liv.

Det er ikke godt å vokse opp i hjem med rus. Alle vi som har opplev det vet at vi kommer ikke umerka fra noe sånt.

Man kommer til et punkt der man må tenke kynisk, en må ta vare på seg selv.

Kan man også hjelpe sine søsken er det bra. At det å fjerne barna fra den som drikker kan gjøre at denne personen får det verre (eller påstår det) må måles opp mot den fordelen barna får ved å få trygge og gode omgivelser. Min menig er at rusmisbruk og foreldreansvar ikke er forenelig.

Men som sagt. Om jeg var det ville jeg ikke tatt på meg hele dette ansvaret alene. Du har helt sikkert også sår som trenger å leges og du kan bli utsatt for "angrep" og trusler fra din mor og du ofrer mye av deg selv. En avtale med barnevernet er det beste.

Håper det går bra med deg.

[Gjest ts]

takk for svarene

men jeg lurer på om det er noen som vet om vist jeg tar det ene barnet,

hvor mye støtte får jeg får det?

ikke det at penger har så mye å si men det er jo greit å vite?

vi må ta ansvar...

[Zarabi]

Hvis du tenker som fostermor på en måte?..Bvtj er nødt nødt til å godkjenne deg som fosterhjem først. Bufetat har egne satser for fosterhjemlønn... Jeg er litt usikker på satsene..

Syntes det er bra at du ønsker å stille opp. Jeg syntes heller ikke det er feil å spørre etter lønn for dette. Det koster penger å ta hånd om barn, det vet alle. Jeg vet at det ifinnes tilfeler der eksempelvis besteforeldre ikke får lønn. Det fordi bvtj mener at det ofte er en jobb du som besteforeldre må påta deg,(litt søkt ja). Men håper de ser at du som relativt ung søster ikke har denne økonomiske friheten de fleste besteforeldre sitter med.

[Tiit]

Det er veiledende satser for fosterhjem fra Kommunenes Sentralforbund. Litt usikker på hva de er, men det er rundt regnet 10 000 kr. pr. mnd. Det er 5200 i arbeidsgodtgjøring, og denne skal det skattes av. Så er det nesten 5000,- pr mnd i utgifstdekning, som skal dekke mat, klær, strøm, ferier, hobbyer osv.

Ikke alle fosterhjem får godtgjøring etter disse satsene. Det kan være grunner til å gi mer, og kanskje også mindre. Det skal lages en gjensidig avtale mellom barneverntjenesten og fosterhjemmet som sier noe om hva begge parter forplikter seg til, og hva godtgjøringen skal omfatte.

Endret 6. oktober 2008 av Tiit

[:-) anna]

Jeg synes du skal ringe barnevernet i hjemkommunen din og be om et møte. Der kan du forklare at du bekymrer deg, at du har vokst opp i hjemmet selv og er redd for hva dette vil gjøre med småsøsknene dine.

Jeg synes du skal si at du gjerne tar ansvaret for dem, men at du da må flytte til et sted der det er mer plass. Og at det viktigste for deg er at de ikke blir boende hos moren din lengre. Det er jo også en mulighet at de flytter i fosterhjem, men at du blir besøkshjem for de. Altså at de er hos deg annenhver helg eller noe slikt.