Hvorfor får jeg det ikke til å stemme?

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Hva er det som er galt med meg ??

Etter 5 år har min tidligere samboer gått i fra meg. Etter en periode nå har jeg møtt en ny mann som er alt en kvinne kan drømme om.

Han er:

-snill

-har en bra jobb (dagelig leder)

-orden på økonomien

-omtenksom

-flink til å kle seg

-har hus,bil ol

-han er glad i å kjøpe blomster og gaver til jenta si

- skikkelig gentelmann som åpner døren for deg. kler på deg jakken og drar frem stolen til deg

-topp humor og altid godt humør.

-utadvent og flink med mennesker

-glad i familie

-ønsker seg kone og barn

-voksen

-glad i sosial aktivitet

-sporty

-og ikke minst pen og se til

Kunne ha fortsatt i det uendelige

eneste minuset mitt er at han er min sjef. men dette er ikke noe problem da jeg kan si opp evt den jobben,da det er en tilleggsjobb til min heltidstilling som jeg har for å tjene noen ekstra gryn.

Dette er alt en kvinne kan drømme om. Hvorfor får jeg det ikke til å stemme da? For han var det kjerlighet ved første blikk. Jeg synes han er helt ok og trives i hannes nærvær,men får ikke den lykkelige kjerlighetsrusen... Sukk... selv om jeg ønsker at jeg har hatt den...

Han er stikk motsatt av min eks. Han er litt den røffere typen, som ikke vil ha barn før han er 27-30 år. Jeg er nå 24 år,det samme er min eks. Mens min gentelmann er 32 år . Mye mere voksen av seg,noe som egentli bare skulle mangle.

Min eks er nå opphengt i å få meg tilbake. jeg har sakt nei flere ganger men han gir seg ikke. Er det dette som kan stoppe meg i å slippe meg løs og tørre å satse på noe nytt. eller er det at det bare ikke er ment too bee??

Føler meg egoistisk og har ikke lyst til å såre noen,nå sårer jeg to stk uansett valg... sukk... live er ikke lett. egentli er det vel et luksusproblem kansje...

Noen som har hatt det slik før og evt hva har dere endt opp med å gjøre?

[Gjest Stjernedryss]

Det kan jo hende at han er for snill og at du vil ha en som er mer badboy. Ingenting å satse videre på når du kjenner at det er noe som mangler. Ofte er det de som ikke er helt perfekte, men som det likevel er noe spesiellt med som man faller for. Når ting blir for enkelt så blir det vel aldri det helt store. Det er i hvertfall min teori.

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Det kan jo hende at han er for snill og at du vil ha en som er mer badboy. Ingenting å satse videre på når du kjenner at det er noe som mangler. Ofte er det de som ikke er helt perfekte, men som det likevel er noe spesiellt med som man faller for. Når ting blir for enkelt så blir det vel aldri det helt store. Det er i hvertfall min teori.

Kansje det er der det ligger.... hmmm... fikk meg til å tenke litt. Gruer meg skikkelig til å si det til han. men men... takk for svaret altid greit med flere sine synspunkt

[Gjest Gjest]

Er det ikke riktig, så er det ikke... Høres ut som du egentlig har bestemt deg

[Gjest Gjest]

Du er 24 og har ikke opplevd all verden ennå...da er du verken moden nok eller klar for en perfekt gentleman som er klar for familie. Du vil ikke være i stand til å være den perfekte hustru og mor når du er en klagete og usikker 24-åring.

[PeeWee]

Føler du at det er for godt ti å være sant, og at han innerst inne er en psykopat eller noe?

[Gjest Elfrida]

Hvor lenge har du kjent ham da?

[Gjest Gjest]

I "Sex & Singleliv" sier de: "Good on paper - bad in bed!" Det trenger man ikke å ta helt bokstavelig, men det er sånn at man kan ikke _ville_ falle for noen, det må bare skje. Du skal nok ikke være sammen med ham, og hvis det skal skje skal det ihvertfall ikke skje nå. Hvis du fortsetter et forhold med ham selv om du har dine tvil, blir det bare dårlig gjort overfor ham, som sikkert får mer og mer følelser for deg etterhvert som tiden går. Si at du trenger litt tid for deg selv, ta den tiden og se om du savner ham eller ikke. Hvis ikke, gå videre.

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Du er 24 og har ikke opplevd all verden ennå...da er du verken moden nok eller klar for en perfekt gentleman som er klar for familie. Du vil ikke være i stand til å være den perfekte hustru og mor når du er en klagete og usikker 24-åring.

Har du ikkemere sakli å komme med trenger du ikke å svare. har ikke noe med klaging men om veiledning å gjøre. Har ikke opplevd allverden nei,da jeg kommer fra et forhold på 5 år. Å hva jeg klar til eller ikke vet du heller ingen ting om da du verken kjenner meg eller vet hvem jeg er.

Usakli!!

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

I "Sex & Singleliv" sier de: "Good on paper - bad in bed!" Det trenger man ikke å ta helt bokstavelig, men det er sånn at man kan ikke _ville_ falle for noen, det må bare skje. Du skal nok ikke være sammen med ham, og hvis det skal skje skal det ihvertfall ikke skje nå. Hvis du fortsetter et forhold med ham selv om du har dine tvil, blir det bare dårlig gjort overfor ham, som sikkert får mer og mer følelser for deg etterhvert som tiden går. Si at du trenger litt tid for deg selv, ta den tiden og se om du savner ham eller ikke. Hvis ikke, gå videre.

Av og til savner jeg han kjempe myyye,men tror kansje det kan være mest for at jeg kjeder meg ? De dagen jeg har mye å gjøre tenker jeg på han men ikke mere enn det. er ikke slik at jeg går over vann for å være sammen med han.

Du har nokk mye rett i det du sier;)

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Hvor lenge har du kjent ham da?

Kjent han i 3 mnd bare,så er ikke allverden:)

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Føler du at det er for godt ti å være sant, og at han innerst inne er en psykopat eller noe?

Nei gjør i grunn ikke det. Tror bare han er oppdratt i en ekstremt go familie, som vet og verdisett dem rundt seg.

Familien hans virker topp dem også. Det lille jeg har møtt dem,da de stikker innom en del på jobb til han.

Kansje jeg kommere til å være en for røff type til han? mange tanker man slår seg. Har så lyst da jeg tror alt kan bli topp. men hvis følelsene mine ikke er sterke nokk er jeg redd jeg ødelegger mere enn det gangner. Kansje fint første og andre åre? men så blir det for kjedelig til meg kansje?

[Gjest Elfrida]

Kjent han i 3 mnd bare,så er ikke allverden:)

Nei, men det er litt da. Spørs jo hvor fort du pleier å bli forelsket, det er jo veldig individuelt. Du kan jo ta det med ro og se det an litt, det er vel ikke nødvendig å bestemme seg om du skal satse med begge beina med en gang?

[Confidence]

Hva er det som er galt med meg ??

Etter 5 år har min tidligere samboer gått i fra meg. Etter en periode nå har jeg møtt en ny mann som er alt en kvinne kan drømme om.

Han er:

-snill

-har en bra jobb (dagelig leder)

-orden på økonomien

-omtenksom

-flink til å kle seg

-har hus,bil ol

-han er glad i å kjøpe blomster og gaver til jenta si

- skikkelig gentelmann som åpner døren for deg. kler på deg jakken og drar frem stolen til deg

-topp humor og altid godt humør.

-utadvent og flink med mennesker

-glad i familie

-ønsker seg kone og barn

-voksen

-glad i sosial aktivitet

-sporty

-og ikke minst pen og se til

Kunne ha fortsatt i det uendelige

eneste minuset mitt er at han er min sjef. men dette er ikke noe problem da jeg kan si opp evt den jobben,da det er en tilleggsjobb til min heltidstilling som jeg har for å tjene noen ekstra gryn.

Dette er alt en kvinne kan drømme om. Hvorfor får jeg det ikke til å stemme da? For han var det kjerlighet ved første blikk. Jeg synes han er helt ok og trives i hannes nærvær,men får ikke den lykkelige kjerlighetsrusen... Sukk... selv om jeg ønsker at jeg har hatt den...

Han er stikk motsatt av min eks. Han er litt den røffere typen, som ikke vil ha barn før han er 27-30 år. Jeg er nå 24 år,det samme er min eks. Mens min gentelmann er 32 år . Mye mere voksen av seg,noe som egentli bare skulle mangle.

Min eks er nå opphengt i å få meg tilbake. jeg har sakt nei flere ganger men han gir seg ikke. Er det dette som kan stoppe meg i å slippe meg løs og tørre å satse på noe nytt. eller er det at det bare ikke er ment too bee??

Føler meg egoistisk og har ikke lyst til å såre noen,nå sårer jeg to stk uansett valg... sukk... live er ikke lett. egentli er det vel et luksusproblem kansje...

Noen som har hatt det slik før og evt hva har dere endt opp med å gjøre?

For noen år siden hadde jeg det akkurat slik du beskriver.

Hadde møtt drømmedama som hadde alle de kvalitetene jeg ønsket en kvinne skulle ha. Dessverre fikk jeg ikke den kjærlighetsrusen jeg vet jeg kan få, så etter noen måneder måtte jeg bare innse at jeg ikke kunne fortsette.

Tror det var lurt, da det ikke blir lettere etterhvert som tiden går.

Så, mitt råd i er å lytte til hjertet

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

Nei, men det er litt da. Spørs jo hvor fort du pleier å bli forelsket, det er jo veldig individuelt. Du kan jo ta det med ro og se det an litt, det er vel ikke nødvendig å bestemme seg om du skal satse med begge beina med en gang?

Nei du sier noe der. Men han begynner å presse på at han vil vise meg frem for familie og venner og legge dette evt frem på jobb. Slik at det blir tatt rett veien. jeg har bedd om tid,å jeg skulle få allverden med tid.

Men nå er dette desverre ikke noe problem lenger. Vi skulle ut å gå en lengere tur i skogen med min hund i går. Da jeg ringte etter jobb fikk jeg beskjed at han taklet ikke å vente lengere. Jeg var for ubestemmelig,så dermed gikk dette i vask.

Men skulle jeg ta en avgjørelse så var han der. Men gadd ikke den daglige kontakten,vart for tung til han...

Men takk for synspunktene dine. lærer da av en slik hendelse fordi om det er trist. En erfaring rikere.

[Gjest Gjest_turbogirl_*]

For noen år siden hadde jeg det akkurat slik du beskriver.

Hadde møtt drømmedama som hadde alle de kvalitetene jeg ønsket en kvinne skulle ha. Dessverre fikk jeg ikke den kjærlighetsrusen jeg vet jeg kan få, så etter noen måneder måtte jeg bare innse at jeg ikke kunne fortsette.

Tror det var lurt, da det ikke blir lettere etterhvert som tiden går.

Så, mitt råd i er å lytte til hjertet

Trasi at det ikke løste seg for deg. Vil nokk tro at dette er det rette valget for meg å.

Men er så redd for at jeg skal angre meg senere i live å tenke hvordan kunne jeg egentli ha fått det. men men... hvis du kiker på svaret til Elfrida er dette desverre ikke noe problem lengere. Han hadde fått intrykket av at jeg ikke ville dette.