Jente

[Gjest Gjest]

Min datter er tidlig utviklet. Hun er 10 år nå, å hun fikk hår der nede og under armene når hun var 9 år. Men hun har heldigvis ikke fått mensen enda.

Jeg synes synd på henne, for hun gruer seg til hver gymtime hun skal ha. Hun er redd for at de andre skal se at hun har fått hår, så hun sier at hun pleier å gå på en spesiell måte slik at ingen ser det, å ikke tør hun å løfte opp armene heller uten at hun har t-shirt på seg. Men jeg har latt hun få lov til å barbere bort hårene under armene, ¨å det er hun glad for så da tør hun endelig å bruke singlet igjen slik som de andre jentene på hennes alder gjør.

Jeg synes det er vanskelig, å jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre når hun gråter fordi hun har hår der nede, å gruer seg til gymen.

Hvordan skal vi takle dette, synes det er litt vel drastisk å fjerne hårene der nede som hun insisterte på selv, så jeg sa nei til det.

Har dere andre erfariger med noe lignende?

Hvordan fikk du ungen din til å takle dette?

[Gjest Gjest]

Det skinner ganske klart gjennom at du ser på dette som et stort problem. Og hvis du snakker med henne om det som om du synes det er et stort problem tror jeg du gjør det veldig mye vanskeligere for henne enn det ellers ville vært.

[Gjest Gjest]

Kan henne ikke bare barbere håret i underlivet hvis hun vil? Da er hun (og du) kvitt problemet.

[Gjest A.P.Katt utlogget]

Kan henne ikke bare barbere håret i underlivet hvis hun vil? Da er hun (og du) kvitt problemet.

For hvor lenge da liksom???

Sånt tull! Om en mor ber en datter i den alderen om å gjøre det er det samme som at hun sier at hår nedentil ikke er fint/normalt

Fortell din datter om pubertet, pupper og hår så har du kommet langt.

Gjør dette med hår til noe positivt!Si eks: åååå, har du fått hår der, så flott osv....

Det dummeste man kan si er å si at dette ken fjernes slik og slik...bla,bla....

[Gjest Gjest]

For hvor lenge da liksom???

Sånt tull! Om en mor ber en datter i den alderen om å gjøre det er det samme som at hun sier at hår nedentil ikke er fint/normalt

Fortell din datter om pubertet, pupper og hår så har du kommet langt.

Gjør dette med hår til noe positivt!Si eks: åååå, har du fått hår der, så flott osv....

Det dummeste man kan si er å si at dette ken fjernes slik og slik...bla,bla....

Ja, det er jeg enig, men nå var det jenta selv som kom med forslaget og ikke foreldrene. Er det da også galt? Eller er barbering kun for voksne eller kanskje pornobransjen?

Heller tull å nekte henne vil jeg si, gjelder både armer legger og tissen.

[Mariblom]

Hvis hun er ukomfortabel med å ha hår i underlivet pga. ingen av de andre jentene i klassen har det, så la henne få lov til å barbere da vel? Det er vel ingen big deal å barbere i et par år, til de andre jentene også begynner å få hår?

Synes ikke dette er noe å gjøre et stort nummer ut av. Er vel bedre å barbere enn å gråte seg igjennom hver eneste gymtime?

[Mamma1]

Hei, kjenner meg igjen i din datter, og føler utrolig med henne. Jeg var den første som fikk hår og pupper.... Mensen var det gudskjelov ei jente som fikk to uker før meg. Gymtimene var ren tortur, det var virkelig fælt.

Og folkens, det hjelper ikke hvor naturlig det er, det er grusomt å være først.

La henne få bruke høvelen sier jeg, evt snakk med læreren slik at hun slipper å dusje- her må man finne på fiffige unnskyldninger til de andre elevene. Men som regel er det en lærerdusj som man kan få bruke. Er dere heldige så har hun gym de siste timene og kan gå rett hjem uten å dusje.

[Gjest kona]

Min datter er tidlig utviklet. Hun er 10 år nå, å hun fikk hår der nede og under armene når hun var 9 år. Men hun har heldigvis ikke fått mensen enda.

Jeg synes synd på henne, for hun gruer seg til hver gymtime hun skal ha. Hun er redd for at de andre skal se at hun har fått hår, så hun sier at hun pleier å gå på en spesiell måte slik at ingen ser det, å ikke tør hun å løfte opp armene heller uten at hun har t-shirt på seg. Men jeg har latt hun få lov til å barbere bort hårene under armene, ¨å det er hun glad for så da tør hun endelig å bruke singlet igjen slik som de andre jentene på hennes alder gjør.

Jeg synes det er vanskelig, å jeg vet ikke hva jeg skal si eller gjøre når hun gråter fordi hun har hår der nede, å gruer seg til gymen.

Hvordan skal vi takle dette, synes det er litt vel drastisk å fjerne hårene der nede som hun insisterte på selv, så jeg sa nei til det.

Har dere andre erfariger med noe lignende?

Hvordan fikk du ungen din til å takle dette?

Det samme skjedde med min datter, og med meg og med min mor. Vi blir tidlig utviklet på min side. Min datter har ingen problemer med å takle det, hun gymmer og dusjer etterpå som hun alltid har pleid. Hun bruker de toppene hun vil. Jeg tror det kommer an på hvordan vi voksne tar det, ser vi på det som noe unaturlig så blir det selvfølgelig det. Jeg syns ikke det var noe morsomt å være den første i klassen med hår nede og pupper men det var lite jeg kunne gjøre med det. Min datter og jeg har pratet om kropp, mens og utvikling fra hun var liten, i naturlige settinger. Jeg fortalte at hun kanskje kom til å bli tidligere utviklet enn andre jenter i klassen siden jeg var det, og mensen kan hun også regne med å få tidlig så hun har allerede et bind liggende i sekken i tilfelle det skulle skje på skolen. Så hun er forberedt på hva som kan skje og det vil derfor ikke komme som et sjokk.

Det er en naturlig ting som skjer, ikke noe galt og hos oss har vi hele tiden vært åpen om ting som skjer med kroppen, gitt barna lesestoff om det, men alt når det har falt seg naturlig.

Og min erfaring tilsier at det tar ikke lang tid før de andre jentene kommer etter, og det har min datter sett at det tok ikke lang tid før hun ikke var alene om det.

[Mamma1]

Det hjelper lite å fortelle jenta hvor naturlig det er, det vet hun sikkert. Men en jente på ni år er ikke klar for å høre hvor fantastisk det er at hun får hår, pupper og mensen-at hun snart er voksen, kan lage barn osv.

Hun er et barn og hva som blir sagt i klassen er det som teller. Kanksje har hun allerede opplevd at de andre stirrer på henne? Det er sårt å komme i puberteten så tidlig, og at de andre snart kommer etter, er en mager trøst. Det er ikke sikkert de kommer etter så fort heller, hun er tross alt bare ni år, de fleste begynner vel i 12 års alderen?

[Gjest kona]

Det hjelper lite å fortelle jenta hvor naturlig det er, det vet hun sikkert. Men en jente på ni år er ikke klar for å høre hvor fantastisk det er at hun får hår, pupper og mensen-at hun snart er voksen, kan lage barn osv.

Hun er et barn og hva som blir sagt i klassen er det som teller. Kanksje har hun allerede opplevd at de andre stirrer på henne? Det er sårt å komme i puberteten så tidlig, og at de andre snart kommer etter, er en mager trøst. Det er ikke sikkert de kommer etter så fort heller, hun er tross alt bare ni år, de fleste begynner vel i 12 års alderen?

Hvor fikk du det fra at jeg sa at det var så fantastisk og at hun snart er voksen og kan lage barn osv.? Hvordan klarte du å lese det ut av det jeg skrev? Min datter og jeg har pratet om kroppslige forandringer som skjer, og for noen noe som skjer veldig tidlig som for meg og henne og min mor. Og grunnen til at jeg pratet om det er nettopp fordi det skjedde med meg så tidlig og så uforberedt som jeg var, derfor var det viktig for meg at hun var klar over det.

Det er stor forskjell i alder på når jenter når modenhet, og så klart at for de som når den veldig tidlig så vil de nok måtte oppleve å vente lenger før de andre når etter dem. Både min datter og jeg har mørk hårvekst og derfor vises det mye tidligere på oss enn på de med lys hårvekst. Min datter takler det bra, om det er fordi vi har vært åpen på det eller om det er fordi hun i utgangspunktet er trygg på seg selv er ikke godt å si, godt mulig en kombinasjon av begge deler.

Det er klart at det er ikke moro å være den første med hår og pupper, det er heller ikke moro å være den siste. Ingen av delene får vi gjort noe med, naturen styrer. Men en mulighet er å snakke med læreren slik at de starter litt tidligere å snakke om kroppen og dens forandringer. Det har lærerne i min datters klasse allerede gjort et par år nå, siden min datter var ni og et år før hun kom i puberteten, og det tror jeg har gjort noe for forståelsen i klassen.

Å ikke dusje etter gym kan også skape problemer for jenta, såfremt ikke gymtimene er helt sist på dagen. For når ungene kommer i puberteten så begynner det å lukte av svetten og kanskje fokuset da blir rettet mot svettelukten i stedet.

[Mamma1]

Du presenterer jo ingen mulig løsning på problemet, å få læreren til å snakke om det gjør det vel ikke noe bedre? De fleste jenter i den alderen vet at dette skal skje, men det hjelper da ikke denne jenta?

[Gjest Gjest]

Å snakke med læreren om problemet kan bety mye, men jeg tror det er en dårlige idè å si det til andre at hun har hår (med mindre hun ikke vil det elv). Vil ikke det gjøre ting enda flauere? Ikke at dette egentlig trenger å være, men uansett hvor naturlig det er så er det nok det de fleste barn vil synes uansett.

[Gjest Gjest]

Jeg fikk selv pupper og hår da jeg var 10 år, og syntes det var veldig rart, jeg var jo fortsatt et barn... Jeg var nr. 2 i klassen til å utvikle meg, og da jeg sa at jeg syntes det var litt flaut, svarte mamma at det var mye verre for dem som var seint ute. Og det fikk jeg se på ungdomsskolen, når det var vanlig for alle å ha pupper, brede hofter og hår både her og der syntes jeg synd på de som ikke hadde kommet i puberteten ennå. (Til dem som er seint ute kan man jo si at det er ikke noe å hige etter, det kommer tidsnok.) Jeg syntes ikke det var så ille i forhold til jentene i klassen, det var verre med guttene, som kunne stå og glo på brystene mine hvis jeg hadde en litt tettsittende genser, og det var til og med en som kommenterte puppene mine en gang - dødsflaut! Alle kommer i puberteten, og noen må være først og noen må være sist, sånn er det. De andre vil følge snart etter, og det er sikkert noen som er misunnelige også. :-) Jeg fikk ikke mensen før jeg var 13, så det er ikke alltid den kommer så kjapt. Har lest at det går saktere med oss som er tidlig ute.

[Gjest Purple Haze]

Jeg var enda tidligere ute. Fikk hår på tissen og under armene da jeg var 8, mensen da jeg var 9. Skjønte ingenting, og var ikke klar for å takle det på noen måte. Skiftet ikke bind ofte nok, og var generelt helt uforberedt på det hele.

Det var flaut å være først, alle jentene kommenterte og lo i garderoben. Skulle jeg stå over svømming, visst alle hvorfor. Jeg lot som ingenting, så godt jeg kunne, og ga uttrykk for at dette var da det mest normale i verden.

Jeg følte ikke at jeg var barn, på lik linje med de andre. Hadde former, og måtte bruke klær som var beregnet på mye eldre jenter.

Det hele bedret seg da jeg ble 12-13. Da var det stas å være litt "dame", og føle at gutta ble interessert.

Snakk med datteren din om alt det hun måtte lure på. Vær åpen og ærlig. Men det med barbering, syns jeg hun bør vente med. Hadde noen foreslått det for meg da jeg begynte å få hår, hadde jeg dødd av skam og flauhet.

[Gjest kona]

Du presenterer jo ingen mulig løsning på problemet, å få læreren til å snakke om det gjør det vel ikke noe bedre? De fleste jenter i den alderen vet at dette skal skje, men det hjelper da ikke denne jenta?

Jeg vet ikke hva som vil hjelpe denne jenta, men i min jentes klasse så hjalp det å snakke om alt som kommer til å skje med kroppen før det gjør det. Og om at de utvikler seg forskjellig og derfor vil noen få hår og pupper tidligere enn andre, og at det før eller senere skjer med alle jentene i klassen, samt viktigheten av å dusje etter gymmen. Jeg har ikke noe bedre råd, kan bare fortelle om min erfaring med problemet både som tidlig utviklet selv og i forhold til min datters klasse. Du har sikkert en bedre løsning?

[Mamma1]

Nei, jeg sier bare at jeg vet hvordan det er-husker det som om det skulle vært i går. Dette var det som bidro til at siste del av barneskolen ikke var noe kjekt for min del. Tror neppe det hadde hjulpet de jentene jeg gikk sammen med om noen hadde snakket med dem, hadde nok ført til like mye tisking og hvisking uansett. Alle disse jentene vet jo at det er normalt og at det før eller senere skjer dem selv. Det hjelper jo ikke den jenta som er først, gjør det?

[Gjest kona]

Nei, jeg sier bare at jeg vet hvordan det er-husker det som om det skulle vært i går. Dette var det som bidro til at siste del av barneskolen ikke var noe kjekt for min del. Tror neppe det hadde hjulpet de jentene jeg gikk sammen med om noen hadde snakket med dem, hadde nok ført til like mye tisking og hvisking uansett. Alle disse jentene vet jo at det er normalt og at det før eller senere skjer dem selv. Det hjelper jo ikke den jenta som er først, gjør det?

Alle opplever det forskjellig, jeg var også den første i klassen men kan ikke huske at noen hvisket eller tisket. Den flauheten jeg følte var inni meg uten noen påvirkning utenfra egentlig - bare ved å være først og annerledes, vanskelig nok det. Så vi gir råd ut fra forskjellige ståsted, ut fra hvordan vi selv følte det den gangen. Jeg har snakket med min datter og klart hun syns det ikke var noe moro å være først, men hun sier at ingen sier noe eller fniser av det. Nå er det et år siden hun begynte å få hår og andre har kommet etter. Når jeg tenker på at lærerne skal ta det opp så mener jeg på generell basis, ikke sånn at de sier at en spesiell elev har fått hår på tissen og fått pupper og at de ikke må erte for at det er helt normalt. Da hadde jeg fått hetta.

Men jeg tror ikke at løsningen er å holde barn unna alt som gjør dem flaue, for det er ganske mye opp igjennom årene. Jeg tror mer på å være i forkant og ta opp ting som kommer før de kommer. Men det er meg.

[Sans]

Jeg fikk hår under armene da jeg var 9, og hår på tissen litt senere. Men det tok laaang tid før alt var "på plass", i forhold til de som fikk hår her og der OG mensen OG pupper siste året på barneskolen. Jeg hadde alt det der når jeg begynte på ungdomsskolen jeg og, men det tok drøyt tre år for meg - og et snaut skoleår for enkelte av de andre...

Uansett, jeg syntes hår under armene var fryktelig flaut, så begynte å barbere meg der da jeg var 10. og tok bikinilinja fra jeg var 11, ikke fordi det var så mye der, men jeg drev med svømming og var redd hårene skulle stikke ut...

TS: selvfølgelig er det ikke så lett å være først, men ikke snakk til henne slik du gir uttrykk for her, som at det er et veldig stort problem... Annet enn det er det ikke mye annet å gjøre enn å gi de andre jentene dette skoleåret her, så er hun nok ikke alene lenger! Snakk med læreren og se om det går an å få en alternativ garderobe/dusj eller lignende, så hun ikke trenger å grue seg sånn.

[Antoinette]

Vi kan snakke til vi blå blå i fjeste om hvor normalt dette er og hvor fint det er men det hjelper ikke jenta som står midt oppi det. La henne barbere seg og ikke lag noe mer oppstyr av det. Når de andre jentene begynner å få hår så finner de også frem høvel og skum.