Singel, nettdating og konsekvenser av mobbing

[Glamann]

Har vært medlem av forskjellige dating sider, men føler jeg aldri får noen respons fra noen. Bruker litt tid på å forfatte et brev, men enten får jeg ikke svar eller så får jeg en enkelt setning tilbake. Ser som oftest at de ikke har giddet å kikke på profilen engang.

Skrev en presentasjon av meg som ei jeg kjenner leste igjennom og godkjente så det er neppe den det er så mye feil på.

Er fult klar over at damer får haugevis med brev og pmèr fra alt og alle, men synes de kunne tatt seg tid til å komme med et seriøst svar nå de bestemmer seg for å svare på et seriøst brev.

Får jeg kortversjonen, et ord eller en setning, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om jeg skal skrive mer eller om jeg skal la være?

Betalte for fullversjonen på de nettsidene jeg har vært medlem på så alle kan svare, ligger også ute med profil og bilde.

Etter en pause på et år pga. kurs så fant jeg ut at jeg ville prøve igjen denne gangen på Møteplassen, men det samme mønster gjentar seg.

Føler disse nettsidene er litt bortkastede penger når jeg aldri får noen respons, tror ikke jeg ser så stygg ut at det ikke skulle være håp, normalt trent kropp også.

Så til det andre i tittelen.

Jeg ble kraftig mobbet og trakkasert på barne og ungdomskolen og har vel aldri hatt den erfaringen med sjekking og sånne ting fra ungdomstiden, da jeg føler jeg ikke "våknet" før jeg passerte 30. Har ikke fått mer erfaring nå heller.

Gikk i en slags tåke gjennom gjennom hele oppveksten pga mobbingen og mye krangling hjemme. Bodde på en liten plass og ble fryst ut av de på min egen alder.

Selvtilliten blir ikke større av å bli avvist på alle tenkelige nedverdigende måter, har vel egentlig aldri tørt å ta kontakt nå heller når jeg har vært ute da jeg ikke har lært hvordan jeg skal gå fram i ung alder.

Er sikkert trening det også, men hvet ikke hvordan jeg skal gå fram. Redselen er vel kanskje å få bekreftet det jeg ble mobbet for, fikk høre hvor stygg jeg var, hvor dum jeg var og at eneste damene som ville ha meg var de jeg kunne kjøpe, har jeg faktisk aldri gjort.

Har flyttet noen ganger og selv om mobbingen sluttet sliter jeg fortsatt med ettervirkningene, har lyst til å være sosial og mer frempå sier aldri nei hvis noen spør om å være med på noe. Er litt aktiv og trener så jeg sitter ikke hele tiden inne. Når jeg er med på noen så har jeg ikke peiling på hva jeg skal si eller prate om blir mye ensetninger.

Er forresten derfor jeg fikk lyst til å prøve nettsjekking, men det er ikke så mye bedre der heller, der føler jeg nesten at jeg får bekreftet alt jeg ble mobbet for. Skriver ikke noe obskønt eller noen hentydninger til sex, kun at jeg ønsker kontakt med tanke på en date, blir nesten en side med presentasjon. Har prøvd flere versjoner så den er endret opp igjennom årene etter at jeg begynte å bli litt mer utatvendt etter å ha passert 30.

[Gjest Gjest]

Kanskje du prøver litt for hardt? Det er en feil mange gjør når de er ute etter en kjæreste, det er som regel best å ta det litt forsiktig i begynnelsen. Når du skriver en hel side og tar med at du ønsker kontakt for en date, kan det være såpass at det skremmer jentene. Jeg tror at du skal fokusere mer på å kanskje skaffe deg noen flere venner, og gjerne venner som er like forsiktige og sjenerte som deg selv. Prøv å slippe deg litt mer løs når du er sammen med andre, tør å drite deg ut litt. Min samboer hadde ikke den største erfaringen med sjekking og damer før vi traff hverandre, vi møttes gjennom felles venner. Det fins jenter som har det som deg, som har litt dårlig selvtillit og ikke har den største erfaringen med gutter. Prøv å lete etter dem, bli venner med dem og så dukker nok drømmedama opp en dag. Aktiviteter er en fin måte å bli kjent med nye mennesker, og da folk som har den samme interessen som deg. Fortsett med det, og prøv å ta mer kontakt med folk. Se på det som trening, akkurat som all annen trening. Det trenger ikke være så mye av gangen, utveksle et par setninger til noen du møter på trening eller jobb, i butikken eller et annet sted. Det går også an å øve seg på å prate med folk hjemme, f.eks. foran speilet, selv om det føles teit så er det jo ingen som ser deg... Da kan du øve på ting å snakke om.

Hilsen ei som var så heldig at hun "våknet" allerede i en alder av 16, etter å ha blitt mobbet gjennom hele barne- og ungdomsskolen...

[Gjest Singeljenta]

Hei Glamann!

Jeg er litt enig med gjesten over her, det er mulig det rett og slett blir litt mye å forholde seg til ved en første kontakt! Hva med å teste litt mindre info - og litt mindre rett på til å begynne med, du kan heller fortelle mer etter hvert.

Masse lykke til!

[Gjest Gjest_jj_*]

Har vært medlem av forskjellige dating sider, men føler jeg aldri får noen respons fra noen. Bruker litt tid på å forfatte et brev, men enten får jeg ikke svar eller så får jeg en enkelt setning tilbake. Ser som oftest at de ikke har giddet å kikke på profilen engang.

Skrev en presentasjon av meg som ei jeg kjenner leste igjennom og godkjente så det er neppe den det er så mye feil på.

Er fult klar over at damer får haugevis med brev og pmèr fra alt og alle, men synes de kunne tatt seg tid til å komme med et seriøst svar nå de bestemmer seg for å svare på et seriøst brev.

Får jeg kortversjonen, et ord eller en setning, vet jeg ikke hva jeg skal gjøre om jeg skal skrive mer eller om jeg skal la være?

Betalte for fullversjonen på de nettsidene jeg har vært medlem på så alle kan svare, ligger også ute med profil og bilde.

Etter en pause på et år pga. kurs så fant jeg ut at jeg ville prøve igjen denne gangen på Møteplassen, men det samme mønster gjentar seg.

Føler disse nettsidene er litt bortkastede penger når jeg aldri får noen respons, tror ikke jeg ser så stygg ut at det ikke skulle være håp, normalt trent kropp også.

Så til det andre i tittelen.

Jeg ble kraftig mobbet og trakkasert på barne og ungdomskolen og har vel aldri hatt den erfaringen med sjekking og sånne ting fra ungdomstiden, da jeg føler jeg ikke "våknet" før jeg passerte 30. Har ikke fått mer erfaring nå heller.

Gikk i en slags tåke gjennom gjennom hele oppveksten pga mobbingen og mye krangling hjemme. Bodde på en liten plass og ble fryst ut av de på min egen alder.

Selvtilliten blir ikke større av å bli avvist på alle tenkelige nedverdigende måter, har vel egentlig aldri tørt å ta kontakt nå heller når jeg har vært ute da jeg ikke har lært hvordan jeg skal gå fram i ung alder.

Er sikkert trening det også, men hvet ikke hvordan jeg skal gå fram. Redselen er vel kanskje å få bekreftet det jeg ble mobbet for, fikk høre hvor stygg jeg var, hvor dum jeg var og at eneste damene som ville ha meg var de jeg kunne kjøpe, har jeg faktisk aldri gjort.

Har flyttet noen ganger og selv om mobbingen sluttet sliter jeg fortsatt med ettervirkningene, har lyst til å være sosial og mer frempå sier aldri nei hvis noen spør om å være med på noe. Er litt aktiv og trener så jeg sitter ikke hele tiden inne. Når jeg er med på noen så har jeg ikke peiling på hva jeg skal si eller prate om blir mye ensetninger.

Er forresten derfor jeg fikk lyst til å prøve nettsjekking, men det er ikke så mye bedre der heller, der føler jeg nesten at jeg får bekreftet alt jeg ble mobbet for. Skriver ikke noe obskønt eller noen hentydninger til sex, kun at jeg ønsker kontakt med tanke på en date, blir nesten en side med presentasjon. Har prøvd flere versjoner så den er endret opp igjennom årene etter at jeg begynte å bli litt mer utatvendt etter å ha passert 30.

hei!

jeg er ei jente som kjenner meg igjen i det du skriver kjempegodt. får liksom aldri noe respons noen steder...har bilde som regel, og skriver bare helt vanlige greier. Så lurer rett og slett på om jeg ikke er pen nok.mange av jentene på nettsidene er veldig pene, og gjerne litt lettkledde også.noe jeg ikke føler meg vel med så jeg har bare ett helt vanlig bilde.

samtidlig så lurer jeg fælt på hva mange menn der ute leter etter på nettsteder?noen å flørte med eller faktisk å bli kjent med noen?

ikke lett å skjønne seg på...jeg er nok for ordinær for at noen skal legge merke til meg i den jungelen der ute...

angående mobbing, jeg ble også mobbet i ungdomsårene.henger veldig igjen i meg altså, er nok ekstra sjenert og var på mennesker rundt meg og det er nok noe jeg må jobbe med.

men lykke til, glamann, er nok noen der ute for deg å

[Glamann]

Skriver ikke direkte at jeg ønsker en date. Det står i profilen at jeg jeg ønsker å bli kjent med andre og kanskje kan få en date med ei jeg liker.

I brevet står det "Tenkte å prøve denne kanalen for å se om dette er måten å avslutte singellivet på. Da jeg er lei av å fly på byen.

Har ikke lykkes så langt, Skyldes nok hard konkurranse " i tillegg står det litt generell info. om meg selv.

Tror ikke dette burde skremme noen. Skal klippe ut dette og litt til, kun ta med noen setninger. Har forsåvidt prøvd å skrive flære forskjellige brev, tilpasset brevet litt til den jeg skriver med har jeg også prøvd.

Lurer litt jeg hva jenter/damer er ute etter på disse sidene. Har fult medlemskap og brukt mange timer på å skrive brev til de som ser greie ut, uten å få svar.

Tør ikke slippe meg mer løs når jeg er sammen med andre, kan ha noe med at jeg ble kraftig korrigert (juling) i yngre alder av ei mor hver gang jeg gikk litt utover rammene hun mente jeg skulle leve i. Fikk liksom aldri lov til å herje litt sånn som jeg ser stebroren og sønn til søstra mi gjør.

Ser stor forskjell nå mellom andre barn og da jeg selv var barn hvordan jeg egentlig hadde det.

Greier ikke slippe meg løs uansett hvor mye alkohol jeg bøtter innpå.

Har vært med på masse aktiviteter de siste årene, men har ikke blitt lettere å ta kontakt for det. To som er sjenerte blir ikke rare samtalen, dessuten hvet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem, liker det bedre at den andre parten er pratsom.

Blir veldig usikker på om den jeg prater med er interessert når jeg kun får enstavelses ord tilbake, samme forsåvidt når jeg får svar på brev.

Minner meg litt om da jeg i ungdomsårene ble mobbet og fryst ut fra det meste. Hvet heller ikke hvordan jeg skal gå fram for å finne ut om vedkommende er interessert i meg.

Turte ikke være med på aktiviteter hjemme da jeg aldri ble akseptert etter at jeg flyttet ble jeg ikke med på aktiviteter fordi jeg selv trodde jeg ikke kom til å bli akseptert. Gikk rundt i en slag psykose eller i min egen verden til slutt. Tror det var et slags forsvar mot mobbing og krangling hjemme.

Ble ikke med på noe spesielt før jeg nærmet meg 30, var bare tilstede hvis det var noe.

Når det gjelder flørting hvet jeg ikke hva det er. Har aldri lært meg kunsten. Har liksom aldri fått noen anerkjennelse på at det jeg ble mobbet for ikke var riktig, da blir det litt vanskelig å bygge opp selvtillit og være aktiv.

[Gjest Gjest]

Skriver ikke direkte at jeg ønsker en date. Det står i profilen at jeg jeg ønsker å bli kjent med andre og kanskje kan få en date med ei jeg liker.

I brevet står det "Tenkte å prøve denne kanalen for å se om dette er måten å avslutte singellivet på. Da jeg er lei av å fly på byen.

Har ikke lykkes så langt, Skyldes nok hard konkurranse " i tillegg står det litt generell info. om meg selv.

Tror ikke dette burde skremme noen. Skal klippe ut dette og litt til, kun ta med noen setninger. Har forsåvidt prøvd å skrive flære forskjellige brev, tilpasset brevet litt til den jeg skriver med har jeg også prøvd.

Lurer litt jeg hva jenter/damer er ute etter på disse sidene. Har fult medlemskap og brukt mange timer på å skrive brev til de som ser greie ut, uten å få svar.

Tør ikke slippe meg mer løs når jeg er sammen med andre, kan ha noe med at jeg ble kraftig korrigert (juling) i yngre alder av ei mor hver gang jeg gikk litt utover rammene hun mente jeg skulle leve i. Fikk liksom aldri lov til å herje litt sånn som jeg ser stebroren og sønn til søstra mi gjør.

Ser stor forskjell nå mellom andre barn og da jeg selv var barn hvordan jeg egentlig hadde det.

Greier ikke slippe meg løs uansett hvor mye alkohol jeg bøtter innpå.

Har vært med på masse aktiviteter de siste årene, men har ikke blitt lettere å ta kontakt for det. To som er sjenerte blir ikke rare samtalen, dessuten hvet jeg ikke hvordan jeg skal gå frem, liker det bedre at den andre parten er pratsom.

Blir veldig usikker på om den jeg prater med er interessert når jeg kun får enstavelses ord tilbake, samme forsåvidt når jeg får svar på brev.

Minner meg litt om da jeg i ungdomsårene ble mobbet og fryst ut fra det meste. Hvet heller ikke hvordan jeg skal gå fram for å finne ut om vedkommende er interessert i meg.

Turte ikke være med på aktiviteter hjemme da jeg aldri ble akseptert etter at jeg flyttet ble jeg ikke med på aktiviteter fordi jeg selv trodde jeg ikke kom til å bli akseptert. Gikk rundt i en slag psykose eller i min egen verden til slutt. Tror det var et slags forsvar mot mobbing og krangling hjemme.

Ble ikke med på noe spesielt før jeg nærmet meg 30, var bare tilstede hvis det var noe.

Når det gjelder flørting hvet jeg ikke hva det er. Har aldri lært meg kunsten. Har liksom aldri fått noen anerkjennelse på at det jeg ble mobbet for ikke var riktig, da blir det litt vanskelig å bygge opp selvtillit og være aktiv.

Halloen du:)

Ikke gjør deg selv til ett offer, slutt og tenk!

neida, selvfølgelig skal du ikke gjøre det men se hvordan du beskriver deg selv og kretser om problemer.. Legg problemene BAK deg, PRØV i hvertfall, ikke la det ødelegge mer for deg.

Finnes mange snille søte damer der ute som setter pris pa en som deg! ikke la andre menneskers darlige selvbilder og behov for a rakke ned pa andre forstyrre deg mer, du sier du er 30..

[Sidsel]

Hei Glamann,

Jeg tror nok du sender "feil" tekst i meldingene. Presentasjonen av deg selv og hvorfor du har valgt å registrere deg på en nettdatingside hører ikke hjemme i en personlig melding, det skal stå i profilen din.

I en personlig melding må du invitere til en personlig samtale. Altså må du stille personlige spørsmål, det vil si, spørsmål til innhold fra profilen. For eksempel "Jeg ser du liker å stå på ski, foretrekker du slalom eller langrenn?", "Du skriver at du liker jazz, jeg er veldig glad i Miles Davis, hva synes du om ham?". Du er vel interessert i den andre personen? Still spørsmål, få i gang en samtale!

Det er også veldig positivt om du skriver hvorfor du valgte å skrive til akkurat denne personen. For eksempel "Jeg ble veldig fascinert da jeg leste at du driver med dykking, du høres ut som en veldig spennende person".

Personlig så avviser jeg alle som bare sender meg en sånn ferdigsydd presentasjon av seg selv. Hva skal jeg svare på det liksom? Jeg synes rett og slett de som sender meldinger hvor de bare skriver om seg selv virker veldig selvopptatte. Dessuten synes jeg ikke det er noe hyggelig å få en sånn upersonlig melding som han åpenbart sender til alle damene! Da vil jeg heller få en kort "Hei, interessert i å prate?", også kan jeg lese profilen til vedkommende (det er jo der presentasjonen står!).

Endret 1. oktober 2008 av Sidsel

[Gjest Gjest]

Hei!

Du virker som en veldig hyggelig mann, det skal du vite!

Jeg ville anbefalt deg å lære deg litt om sjekking, rett og slett. Dette er ferdigheter som kan læres. Start med "Spillet" av Niel Strauss, så ser du at det er mulig å gå fra håpløs til kjempeflink hvis man bare lærer seg mekanismene som ligger bak.

Ellers, ting som gjør at jeg ikke svarer:

1) Skrivefeil, enten i brev eller i profilen. Tyder enten på latskap, slurv eller at han kanskje ikke er så lurt. Noen uhell her og der går greit, men er det mange så blir jeg skeptisk.

2) Han er som "alle andre". Du må skille deg ut! De fleste gir komplimenter, kommenterer bilde osv. Ikke gjør det. Still henne spørsmål, men et spørsmål hun neppe får ofte. Dette lærer du mer om hvis du googler "online gaming" f.eks.

3) Antydninger om sex. Tyder på så lav sosial intelligens at jeg aldri gidder.

4) At han har noe som trekker ned i profilen sin. Noen tror de er ærlige når de nevner at de er uføretrygdet, har et handicap, en psykisk lidelse, lite penger osv, men det gjør at man like godt trykker "neste" i stedet for å orke (selv om neste person ikke nødvendigvis er noe bedre, men som skjuler det bedre). Vent med å gi info om det som trekker ned om deg til du har fått mye positivt! For hver negative trenger du 5 positive ting, minst... Da vet du det.

5) Jeg svarer heller ikke hvis jeg tror at vi ikke passer sammen. Jeg svarer derfor ikke menn med interesser som byr meg i mot (som jakt) osv. Det betyr ikke at det er noe galt med ham, men at jeg anser oss to sammen som en dårlig match.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hei!

Hvor i landet bor du? Om du bor i Oslo hadde jeg kunne tenke meg å bli kjent med deg...

Du virker jo som en veldig hyggelig mann, og jeg vil bare gi deg en stor klem....

Husk at det de mobbet deg for DA ikke har noen rot i den personen du er NÅ. Uansett sier mobbere ting som ikke har rot i virkeligheten kun for å såre, ikke fordi det faktisk stemmer.

[Gjest Gjest_aida_*]

Du høres ut til å være en snill og god gutt, og jeg er enig med andre her; prøv å legge fortiden bak deg -se framover nå! Husk at nå kan du starte med blanke ark.

Hvis jeg skal komme med tips til deg, så vil jeg først si at det finnes EN for deg også der ute, det skal du vite. Men så gjelder det om å finne henne i det kaoset som stort sett hersker utpå nettsidene. Har en del erfaring sjøl. Ser ut som om mine anstrengelser snart gir uttelling - men det er en annen historie.

Jeg svarer heller ikke på "ferdigsnekrede" meldinger, der man kun forteller meg hvor pen jeg er. Korte meldinger; "Du er fin - hilsen per" går ikke inn hos meg!

Men hvis fyren derimot spør om/kommenterer et eller annet jeg har skrevet i profilen min, så vekker det straks min interesse. Det viser iallefall at han har lest profilen i det minste. Mange har ikke det.

Sats på å finne noen som er interessert i det samme som deg - i første omgang. Så har dere masse å prate om.

Ikke fortelle så mye om din bakgrunn med det samme. Ta litt og litt. Ikke side opp og side ned om hvor elendig du ble behandlet. Jeg mener forøvrig at man lar seg behandle, men det er en annen diskusjon.

Prøv å få med mest mulig positivt i profilen - og ikke for langt.

Krysser fingrene for deg!

[Glamann]

Hei, Gjest 01:45. Ja, bor nesten i Oslo. har akkurat flytta til bærum.

Hyggelig at du vil bli kjent med meg, bare sendt en e-post eller pm så kan vi kontaktes.

Er litt vanskelig å legge alt bak meg, lett for å føle seg som offer, med en sånn oppvekst. Hjemme fikk jeg høre hvor dum jeg var når jeg spurte eller lurte på noe, og ble tvunget til å rydde bare for at mora mi skulle lage til rot samme dagen, Måtte lære å hjelpe til.Greit nok å hjelpe til, men da bør mor hvise at hun setter pris på det og rose ungen.Kan ikke huske jeg fikk mye ros og anerkjennelse hjemme. Kun Pappa som gjorde det, sa takk for hjelpen.

De burde ha skilt seg ivertfall ti år før de gjorde det. På skolen fikk jeg høre at jeg var stygg, uattraktiv og ikke ville få dame. Primært så var vel årsaken at jeg er født med hareskår.

Fikk troen på at det stemte etter å ha prøvd meg noen ganger, alt alle andre gjorde var riktig og moro, men når jeg prøvde noe lignende ble jeg fryst ut , hånledd av og avvist på mange nedverdigende måter.

Alt ble mye bedre etter at jeg flyttet hjemmefra,mobbingen og utfrysingen tok slutt, men ble aldri kvitt følelsen av å ikke være vert noe, og klarte vel stort sett ingenting. eneste jeg klarte var jobb. Burde i sett i ettertid ha flyttet lenge før jeg gjorde.Ble da faktisk bedt med ut noen ganger av enten kolleger, eller medelever.

Kan hende jeg sender feil tekst, sitter å gjøre om profilen min nå. Tenkte en presentasjon var bedre, ser ut for at jeg tenkte litt feil der utifra responsen her.

Tror jeg skriver ganske feilfritt. Komma regler, og å regler, det har jeg glemt litt. Har litt sosial intelligens. Har ikke med noen sekuelle hentydninger. Skriver heller ikke om noe negativt hverken i profil eller brev. Har heller ikke skrevet og kommentert hvor pene de er eller kommentert bildene.

Sånn da var profilen endret, så skal jeg prøve de andre rådene

E-postadressen fjernet iht KGs regler.

mrs_bond, mod

Endret 2. oktober 2008 av mrs_bond

[Gjest venke]

Litt utenom det du egentlig spør om trådstarter, men utifra det du skriver så forstår jeg deg sånn at din foritd påvirker deg veldig sterkt. Det er ikke alltid det er like lett å bare legge ting bak seg. Alt det du har opplevd har vært med på å forme deg til den du er. Du virker veldig bevisst endel av dette. Har du vurdert å ta noen samtaler med en psykolog e.l. for å kunne bearbeide alt det vonde du bærer på. Kan hende det kan hjelpe deg litt å få sortert tankene om fortiden, og kanskje også faktisk noen innspill på hvordan omgås sosialt, da mener jeg på sosiale arenaer der du føler selv du kommer til kort.

Dette er bare en tanke fra meg. Du virker som en reflektert og hyggelig mann, synd at fortiden lar deg lide fortsatt. Ønsker deg hvertfall alt godt i livet og på damefronten

[Glamann]

Har vært hos psykolog, tre stykker og hvorfor samfunnet trenger flere av dem lurer jeg på. Det jeg fikk der var god-dag-mann-økseskaft-svar, svada og generelt pisspreik. Prøvde tankefeltterapi, den fungerer, spenningene som jeg hadde i hodet er borte stort set hele tiden..

[Gjest Rhyth]

I brevet står det "Tenkte å prøve denne kanalen for å se om dette er måten å avslutte singellivet på. Da jeg er lei av å fly på byen.

Har ikke lykkes så langt, Skyldes nok hard konkurranse " i tillegg står det litt generell info. om meg selv.

Helt ærlig, hadde jeg fått det brevet der hadde jeg fått intrykket av at du bare var intresert i og få deg dame og at det ikke spillte så stor rolle hvem det var.

Ikke vondt ment, men det var det jeg tenkte da jeg så den

Som andre før meg har sagt, vis interesse for akkuratt DEN personen du sender brev til, vil tro du får mye mer respons da.

Uansett lykke til

Hvis du fortsatt føler du har problemer pga at du ble mobbet vil jeg anbefalle deg og søke hjelp, finnes mange alternativer til psykolig

[Glamann]

Den setningen var nok forsøk på å være litt fleipete.

Har prøvd tankefelt terapi som har fungert bra for meg, har fått løst opp spenningene. Kjentes ut som jeg gikk rundt med en klump, klo eller noe som sperret i hodet.

Det klarer ikke fjerne følelsen av å ha blitt mobbet å trakassert så mye at jeg har null erfaring.

Har gjort om profilen og sendt brev iht. rådene jeg fikk her. Har fått litt mer respons, men når jeg svarer til

[Cata]

Har vært hos psykolog, tre stykker og hvorfor samfunnet trenger flere av dem lurer jeg på. Det jeg fikk der var god-dag-mann-økseskaft-svar, svada og generelt pisspreik. Prøvde tankefeltterapi, den fungerer, spenningene som jeg hadde i hodet er borte stort set hele tiden..

Tatt på kornet. Det finnes mange psykologer som ikke er mye å rope hurra for der ute.

Så til det egentlige innlegget ditt. Selv har jeg ikke erfaring med nettdating. Står på en side men det var i grunnen bare fordi jeg var nysgjerrig på personlighetstesten som sto på siden , så jeg gjorde minst mulig ut av profilen. Det er det med mobbingen jeg egentlig har tenkt å kommentere litt. Du har vel merket det allerede ser jeg, men det tar altså årevis med trening å komme over ettervirkningene. Ble selv mobbet i et par år på ungdomsskolen og det hang i i minst 10 år framover. Heldigvis kom jeg inn i et godt studiemiljø etter vgs så der fikk jeg anledning til å bygge opp den sosiale selvtilliten gradvis. Men i etterkant fikk jeg kommentarer fra venner på hvor uspiselig jeg hadde vært i starten.

Dels hadde jeg vært så kontaktsøkende at jeg virket masete (=ikke bra) og dels hadde jeg vært altfor selvopptatt. I min bok så er det litt slik at det å spørre om hvordan andre har det ikke er "vennlig interesse" men "påtrengende nysgjerrighet". Dermed ble det en ganske anseelig mengde kluss på kommunikasjonsfronten . Etterhvert som jeg fikk mer trening løste det seg imidlertid opp og jeg fikk et langt mer avslappet forhold til det å omgås nye mennesker. Folk er faktisk som regel hyggelige, det bare oppfattes ikke slik når man har tilbragt x-antall år med mobbing.

Konklusjon: Aksepter at det tar lang tid å komme over senskader av mobbing og vær litt behersket angående hvor mye du legger ut om deg selv. Om du som jeg ikke liker å spørre om personlige ting, så spør om ufarlige tema som musikk, filmer, sport osv. i starten av et bekjentskap.

[Glamann]

Ble forstyrret før idag i skrivingen. Husker ikke helt hva jeg prøvde å knotte ned.

Det jeg syns er rart er at selv de værste sosiale utskuddene klarer å finne seg ei, men jeg er tydeligvis så uinteressant at ingen vil ha noe annet enn høflig prat på jobb. Eller hei på trening eller andre aktiviteter jeg har drevet med.

Mangler vel også trening i å prøve å finne ut om de er interessert eller kan bli det. Der har Damer en stor fordel.

Har heller aldri funnet noen som er interessert i å bli kjent med meg når jeg skriver brev.

Når jeg skriver brev så aner jeg ikke hva jeg skal skrive om lenger. Føler jeg opp igjennom årene har prøvd det meste. Får fortsatt enstavelses ord og enkeltsetninger tilbake.

Det brevet jeg refererte til nå er ikke det første jeg har skrevet. Har prøvd mange forskjellige brev de siste årene og er ikke første gang jeg har vært på et fora og bedt om råd.

Brevet jeg refererer til på denne tråden var en omskriving av en annonse som noen damer på et annet fora skrøyt av.Omskrevet for å passe meg.

Har også prøvd å stille spørsmål om ufarlige ting de har skrevet om i profilen, men interessen dabber fort av.

Er litt reservert og ikke trygg på med selv. Er ikke påtrengene, heller motsatt. Er usikker på hvordan jeg skal kommunisere, er ikke flink til å prate om fritid eller om så mye annet. Er litt sjenert.

Folk er hyggelige det er de. De var forsåvidt alle jeg møtte etter at jeg flyttet hjemmefra da jeg var 20. Problemet mitt var og er at jeg ikke klarte å ha et normalt sosialt forhold til de. Var da jeg begynte å bli bedt ut, men i hjernen min ble spørsmålet når de også ville avvise og mobbe meg. Etter en stund så sluttet de selvsagt med det.

Gikk rundt i en slags tåke fra slutten på barneskolen til begynnelsen av 30 årene da jeg endelig begynte å tenke litt selv. Begynte med tankefeltterapi det fungerer bra for meg følte det løste opp noen knuter, men føler samtidig jeg at jeg har gått glipp av alt som normalt skjer i tenårene og 20 årene.

Greit nok å legge fortiden bak seg, men da må årsaken bli borte.

Er kanskje umulig å finne noen nå når jeg i realiteten har null erfaring med kjærlighetslivet fra ungdomstiden og oppover?

Skinner antageligvis igjennom uansett hvordan jeg ordlegger meg, eller er jeg for sjenert når jeg skriver også?

[Cata]

Begynte med tankefeltterapi det fungerer bra for meg følte det løste opp noen knuter, men føler samtidig jeg at jeg har gått glipp av alt som normalt skjer i tenårene og 20 årene.

Greit nok å legge fortiden bak seg, men da må årsaken bli borte.

Er kanskje umulig å finne noen nå når jeg i realiteten har null erfaring med kjærlighetslivet fra ungdomstiden og oppover?

Årsaken blir ikke borte, den blir bare mindre synlig. Du har "mistet" noen år av livet ditt der andre testet ut forelskelser og vennskap og relasjonsbygging. De vennene du aldri fikk før du var 30, får du ikke nå,men du kan få andre. Det som er litt dumt er at det blir verre å få nye venner jo eldre man blir. Men umulig er det ikke.

Kjærlighetsliv tror jeg kommer som steget etter "vennskap". Først når du har trent så mye at du er i stand til å få andre former for nære relasjoner, så er du sikker nok på deg selv til å lykkes med kjærligheten også. Det er aldri for sent, du er bare kommet senere ut av startgropa enn de fleste. Sjenansen er hemmende, men mest for deg selv tror jeg. Mange damer ønsker å unngå de brautende machomennene, så en litt sjenert fyr vil være utmerket for mange. (Men jeg innser jo at sjenansen gjør det vanskelig i praksis å ta kontakt altså.)

Du skriver bra her inne og hadde du ikke selv nevnt det, så ville jeg ikke kunne lest usikkerhet mellom linjene i de innleggene du har hatt her i allfall men det er sikkert litt verre å skrive i en en-til-en setting enn her.

[Glamann]

Har vel egentlig ikke fått testet ut noenting opp igjennom årene så jeg har mye å ta igjen isåfall.

Tør å si hei det gjøre jeg, men noe mer tør jeg ikke. Har aldri fått den treningen som andre fikk i oppveksten.

Tør prate om ufarlige emner som hvis jeg har gjort noe, spørre om ting osv.

Hvet ikke hvor jeg skal begynne tør å begynne en samtale iblant, kommer ann på settingen, men noe vennskap eller kjærlighet er tydeligvis uinteressant.

Hvet heller ikke hvordan eller hva jeg skal gjøre for å komme inn på de temaene.

Er lettere å skrive her enn en-til-en, har forsøkt ganske mange av nettsidene de siste årene. Får enten ikke svar eller at de har fått kontakt med en så de ikke ønsker flere eller at de ikke er interessert.

Klarer ikke skrive så de blir interessert i noe annet enn å sende korte svar uansett hvordan jeg ordlegger meg.

Føler at det er bortkastede penger å prøve å bli kjent med noen på sider som, Møteplassen, Match osv. selv om det er lettere å ta kontakt der enn i rl.

Har fått høre at det er ingen som har blitt mobbet så mye for utseendet som meg.

Fikk beskjed om at jeg var for stygg til at noen var interessert i meg, at jeg var for uattraktiv, Fikk høre noen ganger at jeg var så stygg at eneste sjans jeg hadde var å kjøpe ei, har enda ikke gjort det.

Har i ettertid fått høre at jeg ser normal ut,trener gjør jeg også, men det hjelper ikke når jeg aldri har fått det bekreftet. Kan hende de sa det for å være snill.

[Gjest Gjest]

Du sier at du aldri har fått den treningen som andre har fått i ungdommen. Neivel, men sånn er det, ikke sant. Da får du sette i gang nå, da vet du.

Jeg føler meg også helt lost, eller mest redd, men i løpet av noen mnd nå har det gått opp for meg at menn slett ikke er skumle, at jeg har draget til gangs osv. Så nå er jeg med på leken, om enn litt klossete og uproff. Er nesten 40, og har et langt samliv bak meg.

Det er bare å hive seg uti det og være med på leken!