Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei

Det hele er veldig nytt for meg. og oss.

Så skulle egentlig skrive "hvordan være venner med eks'en" men det virker fortsatt så absurd å kalle ham det.

Men hvordan kan vi klare det? Det har så langt (skjedde for 4-5 dager siden) vært et "snilt" brudd. Vi kan snakke sammen, vi er ikke sinte - bare triste.

Det var jeg som gjorde det slutt, rett og slett fordi jeg ikke elsket ham nok. Men han er selvfølgelig en fantastisk person, og ikke minst deler vi utrolig mye. Vi har vært sammen i flere år, og vi kjenner hverandres liv, familier etc.

Det hadde vært så synd å miste alt, selvom man selvfølgelig må miste mye.

Har noen noen gode tips til hva vi må se opp for? Er det galt av meg å sende meldinger til ham om at jeg synes det hele er fryktlig trist? Hva med meldinger om hverdagsting, som ting som skjer i familien, eller fortelle om salg på en god film?

Det var jo jeg som gjorde det slutt, og jeg vet at han ikke ville det. Hvor mye tid må jeg gi ham før jeg eventuelt kan prøve å bli venner igjen? Må det være slik at vi bryter helt denne første perioden? (for å ikke pine oss selv)

Første bruddet mitt - og jeg håper siste alvorlige.

Vil så gjerne trøste ham og trøstes av ham. Er så unaturlig å ikke snakke sammen! i hvertfall når vi nå er lei oss, da hadde jeg jo iallefall trengt ham!

Videoannonse
Annonse
Skrevet

I og med at det var du som ønsket det slutt synes jeg du skal være litt forsiktig med hvilket grunnlag du f.eks kontakter han på..er det f.eks snakk om noe praktisk så skjønner jeg det, men er det du som vil ha trøst så er det ganske ego av deg å holde på sånn-å kontakte han.

Er faktisk i en ganske lignende situasjon selv nå om dagen, ble slutt med eksen bl.a fordi jeg ikke var forelsket i han lenger..dette skjedde i april..og jeg har fortsatt problemer med å beherske meg når det kommer til hvor ego jeg skal tillate meg selv å være.. Er jeg f.eks på overnatting hos min nye "mannlige venn" så svarer jeg ikke i telefonen hvis han ringer, men jeg ringer han og forventer at han skal svare meg når som helst...vanskelig å forklare hvorfor jeg gjør slik jeg gjør.. -og dette funker ikke for meg, fordi jeg er veldig glad i han selv om jeg ikke vil være sammen med han og som venner så må man tåle å høre om andres kjærlighetsliv og respekere at den andre går videre. Det kan ikke jeg, det gjør rett og slett vondt å tenke på han med en annen jente, mens JEG, jeg dater jo som bare det! Så vi kan ikke være venner. Har en anne eks, er vel 3-4 år siden det ble slutt med han, og først nå kan vi være venner.

Du må bare ta en avgjørelse slik jeg ser det..kan du leve uten han? Hvis ikke så burde du kanskje gå ett par runder med deg selv og finne ut hva som er best for deg/dere. lykke til:)

Skrevet

Min eks, som gjorde det slutt ville også for alt i verden være venner...

Nå skulle jeg ønsket at han hadde vært sterk og latt være å ta kontakt. Det utsatte bare min sorg prosess og gjorde det veldig vanskelig å komme meg videre.. Jeg var jo dumpet, jeg elsket han fremdeles og jeg håpet hele tiden at det skulle ordne seg.

Jeg, personlig, mener at når man har dumpet en kjæreste så må man leve med det tapet alene. Det er overegositisk å ønske den personen som venn..

Han trenger å komme seg over deg, og om et år eller to kanskje, kan dere finne et vennskap.. Han må likevel få muligheten til å komme seg videre!!

Skrevet
Min eks, som gjorde det slutt ville også for alt i verden være venner...

Nå skulle jeg ønsket at han hadde vært sterk og latt være å ta kontakt. Det utsatte bare min sorg prosess og gjorde det veldig vanskelig å komme meg videre.. Jeg var jo dumpet, jeg elsket han fremdeles og jeg håpet hele tiden at det skulle ordne seg.

Jeg, personlig, mener at når man har dumpet en kjæreste så må man leve med det tapet alene. Det er overegositisk å ønske den personen som venn..

Han trenger å komme seg over deg, og om et år eller to kanskje, kan dere finne et vennskap.. Han må likevel få muligheten til å komme seg videre!!

Jeg er helt enig i dette!

Skrevet (endret)
Hei

Det hele er veldig nytt for meg. og oss.

Så skulle egentlig skrive "hvordan være venner med eks'en" men det virker fortsatt så absurd å kalle ham det.

Men hvordan kan vi klare det? Det har så langt (skjedde for 4-5 dager siden) vært et "snilt" brudd. Vi kan snakke sammen, vi er ikke sinte - bare triste.

Det var jeg som gjorde det slutt, rett og slett fordi jeg ikke elsket ham nok. Men han er selvfølgelig en fantastisk person, og ikke minst deler vi utrolig mye. Vi har vært sammen i flere år, og vi kjenner hverandres liv, familier etc.

Det hadde vært så synd å miste alt, selvom man selvfølgelig må miste mye.

Har noen noen gode tips til hva vi må se opp for? Er det galt av meg å sende meldinger til ham om at jeg synes det hele er fryktlig trist? Hva med meldinger om hverdagsting, som ting som skjer i familien, eller fortelle om salg på en god film?

Det var jo jeg som gjorde det slutt, og jeg vet at han ikke ville det. Hvor mye tid må jeg gi ham før jeg eventuelt kan prøve å bli venner igjen? Må det være slik at vi bryter helt denne første perioden? (for å ikke pine oss selv)

Første bruddet mitt - og jeg håper siste alvorlige.

Vil så gjerne trøste ham og trøstes av ham. Er så unaturlig å ikke snakke sammen! i hvertfall når vi nå er lei oss, da hadde jeg jo iallefall trengt ham!

Hei

Jeg vet ikke om det hjelper å komme med råd, men jeg kan jo dele en erfaring :)

Har en ex som jeg er blitt veldig en venn med.

Rett etter bruddet, som var rent pent og snilt, var det litt mye kontakt. Siden vi på ingen måte var uvenner, bare fant ut at vi ikke passet 100% sammen, så ble det rett og slett naturlig å ringe litt, sende noen meldinger, fortelle litt om hva som skjedde i hverdagen osv.

Pga av denne kontakten ble det vanskelig å komme videre og vi fant ut at det ikke rett og slett ikke kunne fortsette på den måten. Kontakten ble dermed redusert betraktelig, men ikke til nullpunktet da vi fortsatte å møtes iblant på en felles akivitet.

Lang historie kort. Siden vi i utgangspunktet likte hverandre, vi ble jo kjærester en gang i tiden, så ble vi faktisk venner etterhvert som tiden gikk. Men det tok sin tid. Nå snakker vi om alt, hun om sine frustrasjoner når det går dårlig med typen og jeg om min frustrasjon over å ikke møte noen i det hele tatt :)

Så hvis jeg skal komme med et råd, reduser kontakten til et minimum og la det gå tid!

Jeg vet det ikke er lett men...

Endret av Confidence
Skrevet

Gi han en sjangs til å komme over deg. La han ta initiativet om han ønsker å snakkes. Fortell gjerne hvorfor du ikke tar kontakt, slik at han skjønner at du gjør det for hans skyld, og ikke fordi du bare er glad du er kvitt han.

Skrevet
Min eks, som gjorde det slutt ville også for alt i verden være venner...

Nå skulle jeg ønsket at han hadde vært sterk og latt være å ta kontakt. Det utsatte bare min sorg prosess og gjorde det veldig vanskelig å komme meg videre.. Jeg var jo dumpet, jeg elsket han fremdeles og jeg håpet hele tiden at det skulle ordne seg.

Jeg, personlig, mener at når man har dumpet en kjæreste så må man leve med det tapet alene. Det er overegositisk å ønske den personen som venn..

Han trenger å komme seg over deg, og om et år eller to kanskje, kan dere finne et vennskap.. Han må likevel få muligheten til å komme seg videre!!

Veldig godt sagt og helt enig.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...