Utrohet..

[Gjest Gjest_Ronja RøverDatter_*]

Jeg lurer på hva andre ville gjort i mitt sted.. med mann og barn..

Og bankende hjerte for en annen??

Jeg har så ufattelig lyst på så mye som går på tvers av moral og grenser.. jeg kjenner jeg lever helt ut i lillefingeren... En klem er så betydningsfull.. så nær.. og så utrolig full av følelser.. En liten mail, en sms.. et lite treff når sjansen byr seg.. en liten klem..? Hmmm... Mmmm.. ord som sier lite i hverdagen.. men som får oss mo i knærne og tankene dreid vekk og over på helt andre ting når det sies oss imellom..

Hvordan skal jeg komme forbi dette?

Komme over det?

Jeg vet jo ikke om jeg vil?

Noen som har erfaring med forelskelse på siden av ekteskapet? Og hvordan endte det? Hvor langt gikk dere, og hvordan var følelsene underveis.. og i etterkant?

Kjære, gi meg noen råd som gjør dette noe enklere for meg..

Trenger ikke formaninger fra folk som har blitt bedratt.. på hvor usselt dette er..vet jo det så altfor godt selv..

[Rosalie]

Forelskelser går over. Bare gi det tid. Nå får du testet din egen moral.

[Gjest Gjest]

Utro gift, kristen mann her, på 49. Har vært utro med single yngre kvinner fra jobben flere ganger. Konen vet ikke om det, da vi bor i ulike byer på pga jobben. Konsekvenseen har blitt fine for meg, men dårlige for den dårlige forholdet vi har uansett.

[Bekkis]

Jeg for min del er veldig imot utroskap (hadde ikke greid å leve med den gnagende dårlige samvitigheten.. og som regel alt kommer for en dag).. Så den dagen jeg følte at mine følelser tok av ovenfor en annen mann enn han jeg var gift med, mente jeg for min del at jeg ikke lenger hadde noe i mitt ekteskap å gjøre (vi hadde ett barn sammen) Jeg og "min nye flamme" hadde ikke kjent hverandre lenge, og aldri vært fysiske sammen... I dag er jeg sammen med han jeg forelsket meg i, og vi har fått ett barn sammen... Min X har i ettertid takket meg for at jeg gikk på ett så tidlig stadie og har det i dag mye bedre med en ny samboer... Selvfølgelig ikke så enklet å bare gå når det er barn inne i bildet, hørtes sikkert sånn ut, men for meg (oss) var det riktig...

Synes det er veldig vannskelig å råde andre til hva de skal gjøre i en slik situasjon..

[Chianty]

Fyyyy deg , sier jeg bare!

Legg ham på is!!!!!

[sodapop]

Å forelske seg i en annen enn partneren kan alle gjøre. Men det å nyte de kriblende følelsene og så ikke gjøre noe for å forsterke de er noe helt annet enn å sende sms,mail, snike seg til en klem og litt alenetid med vedkommende. Det er jo russisk rulett! Dessuten er det manglende respekt for partneren din. Tenk så flaut om partneren fikk vite at en annen mann fikk all denne oppmerksomheten fra deg.

Jeg ser flotte menn jeg og, men om jeg merker at det oppstår en litt for god kjemi med en annen mann så oppfordrer jeg på ingen måte til videre kontakt.

Vi er bare mennesker,men du kan styre selv om du holder avstand eller "plutselig" står der med svart samvittighet og et kaotisk følelsesliv.

[Gjest Gjest_L_*]

Jeg er i samme situasjon nå,men vi har klart å holde oss innenfor visse grenser...så vidt. Det har alltid vært noe mellom oss,bare at ingen av oss sa noe, det lå alltid i lufta. Men nå nylig har begge innrømt at vi er betatt av hverandre og at vi har vært det lenge. Men dessverre var vi litt sent ute,for når vi endelig innrømte det ovenfor hverandre så har han allerede skaffet seg dame og er nylig blitt far. Hadde det ikke vært for babyen så hadde ikke han vært lenger i forholdet, han sender flere meldinger hver dag,ofte bare for å vite hva jeg gjør og at han tenker på meg. Begge skjønte at dette begynner å gå litt langt, så vi snakket sammen om at det er det beste for oss to å prøve å ikke ha så mye kontakt med hverandre fremover, men at vi fortsatt forblir venner fordi ingen av oss ønsker å kutte kontakten helt. Blir aldri det samme å være venn igjen når man har fått slike følelser for hverandre. Så, nå prøver begge to å la være å omgås hverandre så ofte som før. Er en veldig rar situasjon for begge to.

Så,sånn er det.

[Gjest Gjest_lykken_*]

Spennende saker dette, forelskelse på si, det bruser...

Ofte ønsker jeg at det "normale" var å ha en eller to på si, at det var greit for begge.

Og da ser jeg bort fra dette moralske fordømmende preiket. Men fornemmer bare dette brusende, å ha sex uten å tenke over konsekvensene eller aller best, at det kun er positive konsekvenser..

Å boltre seg i flotte menn man er småforelsket i .., herlig..

[Gjest TS Røverdatter]

Først, takk for svar.. og innspill

Nå får du testet din egen moral.

Ja, det holder hardt å ha den moralen man vet man må ha i denne situasjonen..

den dagen jeg følte at mine følelser tok av ovenfor en annen mann enn han jeg var gift med, mente jeg for min del at jeg ikke lenger hadde noe i mitt ekteskap å gjøre (vi hadde ett barn sammen) Jeg og "min nye flamme" hadde ikke kjent hverandre lenge, og aldri vært fysiske sammen...

Du var superflink. Klarte å holde deg helt unna, og avslutte det du hadde hjemme først. Ikke noe jeg heller ville rådet andre om.. det er bare litt anderledes når man står med beina plantet midt oppi det selv...

Fyyyy deg , sier jeg bare!

Legg ham på is!!!!!

Is ja.. det kan du si! Det brenner jo!!!

Å forelske seg i en annen enn partneren kan alle gjøre. Men det å nyte de kriblende følelsene og så ikke gjøre noe for å forsterke de er noe helt annet enn å sende sms,mail, snike seg til en klem og litt alenetid med vedkommende. Det er jo russisk rulett! Dessuten er det manglende respekt for partneren din. Tenk så flaut om partneren fikk vite at en annen mann fikk all denne oppmerksomheten fra deg.

Jeg ser flotte menn jeg og, men om jeg merker at det oppstår en litt for god kjemi med en annen mann så oppfordrer jeg på ingen måte til videre kontakt.

Vi er bare mennesker,men du kan styre selv om du holder avstand eller "plutselig" står der med svart samvittighet og et kaotisk følelsesliv.

Jeg kan jo ikke være uenig med deg. Jeg har selv gitt ganske nøyaktig samme råd til andre i samme situasjon.. Det er stygt å snike seg til en klem..ja, det ville jo vært ille om mannen min fikk vite det..

Jeg har også sett flotte menn før "denne mannen".. og lett klart å unngå nærmere kontakt.. Og skylder ikke på noen heller for at vi drev på til vi fant kjemien vi har oss imellom.. Det begynte veldig veldig uskyldig..

Jeg er i samme situasjon nå,men vi har klart å holde oss innenfor visse grenser...så vidt. Så, nå prøver begge to å la være å omgås hverandre så ofte som før. Er en veldig rar situasjon for begge to.

Ja, en ekstrem RAR situasjon. Deilig rar. Vond rar. Sprø rar.

Vi også prøver å la være å ha kontakt.. men så snart vi blir enige om det, føles det umiddelbart så trist.. Det føler vi begge.. Og da sender vi kanskje en mail igjen.. og er like umiddelbart igang igjen med flørte-tone.. Det gleder oss.. :rødme:

Inderlig er et beskrivende ord for kontakten vår

Spennende saker dette, forelskelse på si, det bruser...

Ofte ønsker jeg at det "normale" var å ha en eller to på si, at det var greit for begge.

Hehe.. du sier noe her.. Har faktisk tenkt seriøst på dette.. hvorfor skal man ikke gripe de opplevelser man har mulighet til å ha... når man har så sterke drifter om hvor bra det ville vært?

Men, selv om jeg nå kunne tenkt meg "lov" til å "flyte unna" litt.. vet jeg jo at jeg selv ikke hadde hatt det så godt, hvis jeg visste at mannen min var ute m ei annen han følte stort for.. Fordi man vet jo aldri hvor følelsene skal stoppe. Hvis man visste at det bare var en kortere periode hadde det jo vært greit... Men, det kan man jo ikke vite.. ??

[Vera Vamp]

Sett deg ned og virkelig sett deg inn i en situasjon som hadde vært omvendt. DIN samboer hadde fått disse følelsene for en annen kvinne. Hvordan hadde du følt det? Hvis du ikke kjenner noe så er jo saken grei. Forlat han du er med og du står fritt til å gjøre hva du vil med han du svermer for nå. Får du vondt i magen og tårer i øynene? Da bør du ikke ha noen problemer med å kutte kontakten med han andre. Hvis samvittigheten og respekten for partneren din er riktig koblet da...

[Gjest Gjest_L_*]

Ja, en ekstrem RAR situasjon. Deilig rar. Vond rar. Sprø rar.

Vi også prøver å la være å ha kontakt.. men så snart vi blir enige om det, føles det umiddelbart så trist.. Det føler vi begge.. Og da sender vi kanskje en mail igjen.. og er like umiddelbart igang igjen med flørte-tone.. Det gleder oss.. :rødme:

Inderlig er et beskrivende ord for kontakten vår

Ja, jeg skjønner eksakt hvordan du har det.

Og det er så deilig når vi møtes og er sammen alene, den kjemien som er mellom oss, vi kan sitte og snakke sammen i flere timer, og bare holde rundt hverandre som et nyforelsket par - helt til vi må gå hver vår vei igjen... Og møtes igjen så fort vi ser en mulighet til det. Det føles ikke som utroskap for noen av oss, jeg var der før den andre damen kom inn i bildet...det er som om vi endelig ser at det skulle vært oss fra starten av. Det er så bittert at ingen av oss var modige nok til å innrømme våre følelser for hverandre mens vi fortsatt var single, og nå er det for sent. Men han vil alltid være der for meg når jeg trenger han...

[Gjest Selv forelska..]

Kjenner meg veldig igjen.. Men jeg kan ikke komme med erfaringer, fordi jeg er midt oppi det selv enda. Veldig likt som deg, men ikke kommet så langt. Dasner og flørting, og èn kveld med sms etter en fest, og enighet om gjentatt tiltrekning. Men vi ble også enige om å være fornuftige, å ikke la dette utvikle seg. Fornuftig ja, og samtidig så trist..

Noen kan gjerne si fy deg etc, men sånne følelser kan man ikke kontrollere.. Jeg skulle gjerne vært disse følelsene foruten, for det er ikke så topp å ha sånne tanker om en annen som man vet man ikke kan få..

[Gjest Gjest_Jente_*]

Det har hendt meg... Jeg giftet meg altfor tidlig og så reiste jeg bort og hadde avstandsforhold. Og det tålte ikke forholdet og jeg var utro. Så forsøkte vi på nytt, og jeg tenkte at jeg aldri kom til å tenke på å bli utro igjen. Men så traff jeg en jeg falt helt for, og vi er sammen den dag idag. Meg og min mann skal skilles da. Og det har vært veldig tungt for flere parter. Syns det er en tragisk situasjon å være i. Tror man skal tenke seg nøye om når man gifter seg. Håper jeg har lært leksen min med å binde seg for tidlig:-(

[Nabodama]

Jeg er i samme situasjon nå,men vi har klart å holde oss innenfor visse grenser...så vidt. Det har alltid vært noe mellom oss,bare at ingen av oss sa noe, det lå alltid i lufta. Men nå nylig har begge innrømt at vi er betatt av hverandre og at vi har vært det lenge. Men dessverre var vi litt sent ute,for når vi endelig innrømte det ovenfor hverandre så har han allerede skaffet seg dame og er nylig blitt far. Hadde det ikke vært for babyen så hadde ikke han vært lenger i forholdet, han sender flere meldinger hver dag,ofte bare for å vite hva jeg gjør og at han tenker på meg. Begge skjønte at dette begynner å gå litt langt, så vi snakket sammen om at det er det beste for oss to å prøve å ikke ha så mye kontakt med hverandre fremover, men at vi fortsatt forblir venner fordi ingen av oss ønsker å kutte kontakten helt. Blir aldri det samme å være venn igjen når man har fått slike følelser for hverandre. Så, nå prøver begge to å la være å omgås hverandre så ofte som før. Er en veldig rar situasjon for begge to.

Så,sånn er det.

Og hadde det ikke vært for babyen, så hadde kanskje ikke følelsene hans kommet for en dag heller.

De er jo midt i verste småbarnstida, hvor babyen krever enormt mye, og da spesielt av henne. Kan tenke meg han føler seg utenfor og oversett, og derfor får oppmerksomhet hos deg.

Fy flate for en mann!!!

Håper det ikke finnes mange slike!

[Rosalie]

Enig med Nabodama.

Herre, jeg har da selv vært dypt og inderlig forelsket i en annen enn samboeren min. En mann jeg omgikkes i fritidsøyemed. Men jeg valgte å ikke pleie forelskelsen. Og gjett hva? Jo, den gikk over. Sakte, men sikkert gikk forelskelsen over. Ja, han er fortsatt en meget kjekk og ikke minst sjarmerende mann. Som jeg helt sikkert kunne falt dypt og inderlig for igjen dersom jeg tillot meg selv å gjøre det. Men det er totalt uaktuelt. Jeg har nemlig verdens beste samboer, som jeg vil dele hele livet mitt med. Så kan jeg glane litt på og tullprate med denne kjekke andre mannen ukentlig. Han er blitt en god venn - og det er jo ikke akkurat negativt med litt eye candy når ting er kjedelig. Kikke på menyen ute - spise hjemme.

[Gjest Gjest_L_*]

Og hadde det ikke vært for babyen, så hadde kanskje ikke følelsene hans kommet for en dag heller.

De er jo midt i verste småbarnstida, hvor babyen krever enormt mye, og da spesielt av henne. Kan tenke meg han føler seg utenfor og oversett, og derfor får oppmerksomhet hos deg.

Fy flate for en mann!!!

Håper det ikke finnes mange slike!

Babyen er ikke født enda...

Han er ganske ung , og babyen er ikke planlagt. Han virker veldig forvirret ang hele situasjonen, både med at han skal bli pappa og at han nå vet at jeg har følelser for han.

Begge har avtalt å omgås hverandre mindre,og fokusere på hvert sitt. Men, det er litt vanskelig. Man kan som sagt ikke styre følelser,men jeg tenker at når babyen blir født så vil ting endre seg helt. Da er det bare å backe off totalt, for min del.

[Nabodama]

Babyen er ikke født enda...

Han er ganske ung , og babyen er ikke planlagt. Han virker veldig forvirret ang hele situasjonen, både med at han skal bli pappa og at han nå vet at jeg har følelser for han.

Begge har avtalt å omgås hverandre mindre,og fokusere på hvert sitt. Men, det er litt vanskelig. Man kan som sagt ikke styre følelser,men jeg tenker at når babyen blir født så vil ting endre seg helt. Da er det bare å backe off totalt, for min del.

Ok, skift ut det jeg sa om strevsom småbarnstid med forvirring og tendenser til panikk da, fordi det kommer en baby.

Mener fortsatt at hadde det ikke vært for babyen, ville han nok vært fornøyd med den andre damen.

Og hva med deg? Har du samvittighet til å innlede et forhold til en som snart skal bli pappa, enten det var planlagt eller ei? For om dere ennå ikke har innledet noe, er det det dere er i ferd med.

Det holder liksom ikke å si til seg selv at en skal backe ut når babyen først er kommet, mye kan ha skjedd før den tid.

Og man kan ikke styre følelser, men man kan styre sine handlinger.

Tillegg: lenger oppe sier du at han nylig har blitt far. Har damen puttet ungen inn igjen for en stund?

Endret 30. september 2008 av Nabodama

[Gjest Gjest_Alva_*]

Jeg lurer på hva andre ville gjort i mitt sted.. med mann og barn..

Og bankende hjerte for en annen??

Jeg har så ufattelig lyst på så mye som går på tvers av moral og grenser.. jeg kjenner jeg lever helt ut i lillefingeren... En klem er så betydningsfull.. så nær.. og så utrolig full av følelser.. En liten mail, en sms.. et lite treff når sjansen byr seg.. en liten klem..? Hmmm... Mmmm.. ord som sier lite i hverdagen.. men som får oss mo i knærne og tankene dreid vekk og over på helt andre ting når det sies oss imellom..

Hvordan skal jeg komme forbi dette?

Komme over det?

Jeg vet jo ikke om jeg vil?

Noen som har erfaring med forelskelse på siden av ekteskapet? Og hvordan endte det? Hvor langt gikk dere, og hvordan var følelsene underveis.. og i etterkant?

Kjære, gi meg noen råd som gjør dette noe enklere for meg..

Trenger ikke formaninger fra folk som har blitt bedratt.. på hvor usselt dette er..vet jo det så altfor godt selv..

Først, takk for svar.. og innspill

Ja, det holder hardt å ha den moralen man vet man må ha i denne situasjonen..

Du var superflink. Klarte å holde deg helt unna, og avslutte det du hadde hjemme først. Ikke noe jeg heller ville rådet andre om.. det er bare litt anderledes når man står med beina plantet midt oppi det selv...

Is ja.. det kan du si! Det brenner jo!!!

Jeg kan jo ikke være uenig med deg. Jeg har selv gitt ganske nøyaktig samme råd til andre i samme situasjon.. Det er stygt å snike seg til en klem..ja, det ville jo vært ille om mannen min fikk vite det..

Jeg har også sett flotte menn før "denne mannen".. og lett klart å unngå nærmere kontakt.. Og skylder ikke på noen heller for at vi drev på til vi fant kjemien vi har oss imellom.. Det begynte veldig veldig uskyldig..

Ja, en ekstrem RAR situasjon. Deilig rar. Vond rar. Sprø rar.

Vi også prøver å la være å ha kontakt.. men så snart vi blir enige om det, føles det umiddelbart så trist.. Det føler vi begge.. Og da sender vi kanskje en mail igjen.. og er like umiddelbart igang igjen med flørte-tone.. Det gleder oss.. :rødme:

Inderlig er et beskrivende ord for kontakten vår

Hehe.. du sier noe her.. Har faktisk tenkt seriøst på dette.. hvorfor skal man ikke gripe de opplevelser man har mulighet til å ha... når man har så sterke drifter om hvor bra det ville vært?

Men, selv om jeg nå kunne tenkt meg "lov" til å "flyte unna" litt.. vet jeg jo at jeg selv ikke hadde hatt det så godt, hvis jeg visste at mannen min var ute m ei annen han følte stort for.. Fordi man vet jo aldri hvor følelsene skal stoppe. Hvis man visste at det bare var en kortere periode hadde det jo vært greit... Men, det kan man jo ikke vite.. ??

Kjente du denne fyren FØR? og hadde dere noe pågang før?

Hvordan har dere blitt forelsket? Kom den andre damen etterpå, også ble det barn?

Klem

[Gjest TS Røverdatter]

Kjente du denne fyren FØR? og hadde dere noe pågang før?

Hvordan har dere blitt forelsket? Kom den andre damen etterpå, også ble det barn?

Vet ikke om du mener å stille spm til TS her jeg.. men...

Jeg kjente denne fyren før ja.. men vi hadde ingen annen omgang enn "hei og hadet..

Har jeg sagt vi er forelsket? Hmmm.. vel.. vi er innmari betatt ihvertfall.

Vi er gift på hver vår kant.. og kom vel i denne tonen litt tilfeldig.. Har slitt hjemme begge to i en ganske lang stund.. En dag det toppet seg for meg.. pratet vi "tilfeldig og som vanlig om vær og vind.." da jeg fortalte litt om hjemmesituasjonen min. Så kom han inn på sin situasjon som ikke var det spøtt bedre. Sånn startet det.. Helt uskyldig.. og kanskje ikke rart at vi søkte "noe" med tanke på ekteskapene våre.. Hmmm....

[Gjest Gjest_L_*]

Ok, skift ut det jeg sa om strevsom småbarnstid med forvirring og tendenser til panikk da, fordi det kommer en baby.

Mener fortsatt at hadde det ikke vært for babyen, ville han nok vært fornøyd med den andre damen.

Og hva med deg? Har du samvittighet til å innlede et forhold til en som snart skal bli pappa, enten det var planlagt eller ei? For om dere ennå ikke har innledet noe, er det det dere er i ferd med.

Det holder liksom ikke å si til seg selv at en skal backe ut når babyen først er kommet, mye kan ha skjedd før den tid.

Og man kan ikke styre følelser, men man kan styre sine handlinger.

Tillegg: lenger oppe sier du at han nylig har blitt far. Har damen puttet ungen inn igjen for en stund?

Haha, nei, med det mente jeg at han nylig har funnet ut at han SKAL bli far.

Vi fant ut av at vi har følelser for hverandre en liten stund før kjæresten hans ble gravid, men han kan ikke akkurat hoppe ut av et forhold og springe til meg sånn uten videre- baby eller ikke. Jeg mente at om det ikke var for graviditeten så hadde det eventuelt blitt oss to senere. Det hadde vært et håp der iallefall. Det er det ikke nå lenger...

Ja man kan styre ens handlinger, men husk vi er begge ganske unge. Det er lettere gjort å streife borti hånden til hverandre og klemme hverandre, enn det er å ta det lengre og ligge sammen eller råkline. Vi har ikke gjort noe av de to sistnevnte tingene. Men jeg mener at når babyen kommer så blir det slutt på både pratingen og å henge sammen,fordi han har et ansvar hjemme...uansett hvor gode venner vi er...